ANNONSE
TEGNING: SIRI DOKKEN

TEGNING: SIRI DOKKEN

Vis bildetekst

Prisen for sveisen

Hårvask eller ikke hårvask? Det er ikke spørsmålet.

«Sånn helt seriøst, er det en statlig oppgave å regulere hårvask», spurte Venstre-leder, Trine Skei Grande på Twitter da sinnet og flirene spredte seg etter NHOs utspill om et påbud om hårvask hos frisører.

Frisørkjeden Cutters har bygd seg opp i rekordfart, og suksessoppskriften 15 minutters klipp uten vask til fast lav pris har åpenbart truffet et behov i markedet. Det er helt forståelig. Hvem har vel ikke irritert seg over å betale rundt en tusenlapp for en klipp med vask og styling?

Det er når du har satt deg ned i frisørstolen, fått frakken på, det sterke lyset avslører urenhetene i huden, at spørsmålet gjerne kommer: «Skulle du ikke tatt deg tid til en ekstra hårkur? Du gjør som du vil, men håret ditt er veldig tørt, altså». «Ja, jeg har vel vært litt sløv med kuringen hjemme i det siste». «Og skulle du ikke tatt med denne balsamen som kan rette opp i de hodebunn-problemene du har?». «Ja, det er særlig nå i perioder med væromslag at de kommer. Jeg har ikke det ellers, altså». Vips er prisen kanskje oppe i 1.500.

Etter 45–60 minutters vekselvis velvære og smålugging, for ikke å snakke om høflig small talk om planlagte ferieturer, går du gjerne ut med en følelse av å ha brukt litt for mye penger, og blitt massert inn med i overkant mange oljer og dufter. Klippen kan være fin, og håret er silkemykt, men etter neste hårvask er virkeligheten tilbake. Sveisen er som før, bare litt kortere. Og det var jo egentlig bare det som var behovet. Slik har også Cutters markedsført seg. Som en slags redning for folk flest som bare vil ha en hårklipp.

Det var en del murring i bransjen før NHO ville ha en klarhet i hvorvidt det er påbudt for frisørsalonger å tilby hårvask, av hygienemessige årsaker. Dersom noen får lov til å hoppe over hårvasken, må alle få lov, mener de. En vakker og solidarisk tanke.

«Monopolistisk møl». «Overformynderi». Utspillet til NHO vakte harme hos politikere, debattanter på sosiale medier, og både Aftenposten og Bergens Tidende har på lederplass understreket viktigheten av å tillate at frisørkjeden skal kunne vokse som et norsk gründereventyr, uten at myndighetene skal pålegge dem å tilby hårvask. Som et effektivt punktum kom helseminister Bent Høie (H) på banen onsdag og kunne avkrefte at staten vil ha et hårvask-påbud.

Ferdig snakka? Kanskje angående hårvasken. Men spørsmålet er hvilken pris de ansatte må betale for den lave prisen og effektiviteten kunden tilbys. En klipp på 15 minutter, kan bli fire klipper i timen per frisør, når pågangen er som størst. Da må arbeidsintensiteten være høy. Vi vet at frisøryrket er tøft fysisk. Frisørene topper STAMIs statistikk over arbeidstakere som har brukt opp sykepengerettighetene sine gjennom diagnoser knyttet til hudsykdommer og muskel- og skjelettplager. Når disse rettighetene er oppbrukt står andre deler av Nav-systemet for tur. Eller eventuelt omskolering for å kunne fortsatt delta i arbeidsmarkedet.

Frisørenes fagforening i Fagforbundet er bekymret for at arbeidspresset hos Cutters kan bli for krevende for frisørene på sikt. Deres bekymring angående hårvasken som ikke tilbys er at Cutters-frisørene må klippe i hår som inneholder stylingprodukter som kundene allerede har i håret, og at de dermed kan få en høyere risiko for allergiske reaksjoner. Dette slipper frisører som har muligheten til å be om at kunden skal godta en hårvask, for å få vekk produktene før klipp.

Cutters har besvart bekymringsmeldingene knytta til arbeidsforhold med at de følger opp de ansatte godt, og at det ikke nødvendigvis er slik at alle gjennomfører fire klipper i timen. Men det er ikke til å komme vekk fra at hele grunntanken bak kjeden er at frisørene skal kunne klippe så fort som mulig.

På Fagforbundets liste over frisørsalonger med tariffavtale finner vi ingen av Cutters salonger. Cutters er ikke eneste kjede som er totalt fraværende på denne listen. Men det er uansett verdt å merke seg.

Fra en enkel salong ved Fløibanen i Bergen har Cutters nå 30 salonger, både tradisjonelle, og mindre salonger i ulike kjøpesentre, ved Drammen stasjon og Gardermoen flyplass. På Oslo City er salongen nærmest som et slags telt midt inni senteret, med frisørstoler og speil. Her er lydnivået høyt, klippingen foregår midt i shoppingsenter-maset. Kundens behov for effektivitet er i sentrum. Men det spørs hvor lenge en frisør orker å jobbe et slikt sted.

Det er fristende å påpeke at en del frisørsalonger kan ha seg selv å takke for at et tilbud som Cutters kan vokse seg så stort. Men det unisone forsvaret for frisørkjeden bør utfordres, og fenomenet må møtes med flere kritiske spørsmål knyttet til effekten de kan skape i en allerede tøff del av arbeidslivet. Nye norske suksessbedrifter ønskes velkommen i en tid der vi klør oss i hodet etter forslag til hva vi skal leve av etter oljen. Men dersom Cutters bidrar til en utvanning av frisørfaget, og rettighetene til frisører, er det langt mer alvorlig enn spørsmålet om hårvask. Hvilke yrker er de neste som blir lagt under press i utviklingen av effektive billige tilbud? Og hvem betaler i så fall prisen? Det kan bli arbeidstakerne, og til sjuende og sist samfunnet, gjennom økt sykefravær knytta til økt arbeidspress.

Kanskje det kunne vært et tema for small talken med frisøren hos Cutters? Hvis dere rekker å komme så godt i gang med samtalen, da.


nyemeninger Meninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!