Statistikken som analyserer innvandrere og kriminalitet. Er de mer eller mindre kriminelle enn andre – og i så fall, hva kan dette skyldes? Rapporten viser et ganske stort sprik mellom andelen siktede i majoritetsbefolkningen og i innvandrerbefolkningen. Og det er grunn til uro over at annengenerasjonsinnvandrere oftere blir siktet for kriminelle forhold enn førstegenerasjonsinnvandrere. Det er en tydelig pekepinn om at integreringen ikke fungerer optimalt på alle områder.
Innvandringsministeren presenterer rapporten slik: «Jeg synes det er nedslående at flyktninger som har fått beskyttelse, husvære og alle muligheter i Norge begår mer kriminalitet enn befolkningen ellers. Ett minstekrav til alle som kommer hit er at man følger norsk lov. Det er urovekkende at 2.-generasjons innvandrere er mer kriminelle enn sine foreldre. Dette er noe vi må diskutere, og ikke sminke bort».
Men rapporten viser også at kriminaliteten blant innvandrere går ned. Å peke på det, er ikke å sminke bort fakta, men å konstatere at tallene viser at noe av integreringspolitikken i Norge faktisk fungerer.
Som ventet blir SSB-rapporten brukt av ulike miljøer til å bekrefte egne kjepphester. Det er riktig, som flere har pekt på, at forskjellene mellom innvandrere går ned når man kontrollerer for kjønn og alder. Men det er også riktig at tallet fortsatt er høyere for innvandrere når man gjør denne justeringen. Vårt tips er at veldig mye kan forklares med sosioøkonomisk status og klasse snarere enn etnisk tilhørighet.
Hvis slik kunnskap skal ha noen verdi, må den brukes nøkternt og målrettet til å finne ut av hvilke reelle problemer som faktisk ligger bak forskjellene. Så må kunnskapen omsettes i konkret handling. Vi trenger politikere som er oppriktig interessert kunnskap og som lar være å bruke statistikk selektivt for å skåre billige poenger.