GARDERMOEN/OSLO (Dagsavisen): «Lock her up! Lock her up! Lock her up!» Alle som fulgte den amerikanske valgkampen husker de taktfaste ropene på møtene til Donald Trump. Hillary Clinton – Crooked Hillary – skulle ikke bare slås i valget. Hun skulle arresteres og kastes i fengsel dersom hun tapte.
Truslene er foreløpig ikke blitt noe av. Men Trumps metode har inspirert andre. Også Frp. Under landsmøtet i helgen ble et av de aller mest euforiske øyeblikkene utløst av trusler om straffeforfølgelse av politiske motstandere.
Fredrik Juel Hagen fra Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) ville egentlig bare ta til orde for å fjerne fagforeningsfradraget og komme med litt generell utskjelling av LO på vanlig Frp-vis da han inntok talerstolen. Men det holdt ikke for tidligere formann og nestor Carl I. Hagen. Han marsjerte opp på scenen og ville ha unge Hagen til å anmelde Ap-leder Jonas Gahr Støre for korrupsjon, slik han selv hadde anmeldt Jens Stoltenberg på begynnelsen av 2000-tallet. Bakgrunnen er LOs pengestøtte til Ap og det fagligpolitiske samarbeidet.
Responsen på Hagens oppfordring var hjertelig, høylytt og intens. Fredrik Juel Hagen jublet «Svaret er ja! Svaret er ja!» på spørsmålet om anmeldelse. Delegatene klappet. De reiste seg. Klappet enda mer. Begeistringen var heftig. Ingen ropte «Lock him up! Lock him up!» om Støre, men det var nummeret før.
Carl I. Hagens anmeldelse av Stoltenberg i 2001 ble henlagt. Den var åpenbart ikke annet enn et valgkampjippo. Hva som skjer denne gangen, er litt uklart. FpU-Hagen er kommet i tvil om det er riktig å anmelde nå som landsmøtegnisten har sloknet. «Vi skal se på det. Det er ikke noe sikkert i det», forklarte han da jeg snakket med ham mandag. Venner som har litt mer greie på juss skal kontaktes for en kvalifisert mening om saken.
Fagbevegelsens støtte til de rødgrønne partiene er et yndet tema på høyresiden. Det er riktig at LO bruker mange millioner på å fylle opp valgkampkassa til Ap. Senterpartiet og SV får også noen slanter. Grunnen er ganske enkel: LO mener at deres medlemmer er tjent med en annen politikk enn den de blåblå partiene fører. I et land der fagbevegelsen, arbeidsgiverne og myndighetene legger grunnlaget for arbeidslivspolitikken i et trepartssamarbeid, kan det ikke overraske at LO mener organisasjonens nesten én million medlemmer er tjent med en arbeidstakervennlig regjering. Nettopp dét bør være spesielt lite overraskende etter at Frp og Høyre gjennom snart fire år systematisk har svekket arbeidsmiljøloven stikk i strid med ønskene fra LO.
Høyre og Frp får på sin side støtte fra velstående enkeltpersoner og kommersielle foretak. I år har for eksempel Arne Helge Fredly med bostedsadresse Monaco gitt Høyre 100.000 kroner. Wilh Wilhelmsen har gitt 300.000 og Pecunia AS har gitt en halv million. Går det som det pleier, vil Norges rikeste menn donere flere millioner i ukene og månedene som kommer. Frp bør nesten håpe på det samme. Der har Wilh Wilhelmsen gitt 125.000 og Herbjørn Hansson har spyttet inn 100.000. Men der sier det stopp. Frp ser ut til å ende som det partiet som er aller mest avhengig av offentlige subsidier også i år.
Selv om Høyres og Frps rike donorer får tilbake det mangedobbelte av det de gir i partistøtte i skatteletter fra de blåblå over statsbudsjettet, har jeg til gode å høre noen ta til orde på de rødgrønnes landsmøter for å politianmelde Siv Jensen eller Erna Solberg for korrupsjon. Heller ikke da VG avslørte at Solberg hadde invitert fire av Høyres mest trofaste givere på julegløgg i statsministerboligen, var det snakk om noe slikt. Gjestene – Christen Sveaas, Stein Erik Hagen, Leif O. Høegh og Knut Gregersøn Heje har gitt til sammen 20 millioner kroner til Høyre de siste fem årene.
Tidligere var det tillatt å hemmeligholde navnene på dem som donerte penger til partiene. Det er det heldigvis slutt på, selv om Høyre var svært lite fornøyde da endringen kom på begynnelsen av 2000-tallet. Nå som navnene er kjent, er det ganske enkelt å få øye på et mønster: Partiene på venstresiden får penger fra fagbevegelsen. Partiene på høyresiden får penger fra rike enkeltmennesker og/eller deres firmaer. Det kan ikke overraske noen at disse aktørene gir penger fordi de ser seg tjent med det. LO mener at Ap, SV og Sp best ivaretar interessene til deres medlemmer. Næringslivsfolk mener åpenbart at Høyre og Frp best ivaretar deres interesser.
Dersom Frp eller andre mener at dette er korrupsjon, vil det være mest skvært å foreslå et totalforbud mot all pengestøtte til politiske partier. Så får man heller gå inn for full statssubsidiering av hele hurven. Men det vil muligens framstå som litt umusikalsk at Frp skal kjempe for enda større offentlige overføringer til seg og sine, med tanke på hva de mener om statsstøtte til andre. De politiske partiene får tross alt nesten en halv milliard kroner i offentlig støtte hvert år allerede.
Frp har tidligere hatt «mobb en politiker» som slagord. Når landsmøtet jubler for et forslag om å misbruke politiressurser for å sverte en politisk motstander er det en litt mer komplisert måte å skape politikerforakt på. Men resultatet er det samme: Et politisk ordskifte som bør virke avskrekkende på oppegående velgere.