Rettsakene med Bjørn Dahl har vært fulgt av mange etterhvert. I 2 rettsaker nå har saksøker vunnet over Politiet og domstolene mener det ikke er grunnlag for å inndra førerretten til Dahl. Men det er dessverre ingenting unikt med denne saken, det forekommer inndragelser omtrent daglig som det kan stilles spørsmål ved. Mange er ikke klar over at Politiet kan inndra førerretten til folk som aldri har blitt tatt i påvirket tilstand. Dette må ikke prøves i noe domstolsapparat og det kreves heller ingen medisinsk testing for å verifisere at det er grunnlag for dette. Det holder med en tilståelse av bruk i en angitt periode. Det skulle tatt seg ut om Politiet saumfarer sosiale medier o.a. for å finne ut om en person drakk alkohol iløpet av helgen og så presser en tilståelse ut av vedkommende for å få anledning til å ta fra dem lappen (og alkohol er lengre i kroppen enn den har ruseffekt, slik som cannabis men kortere) Det snakkes ofte høyt om å ikke legge sten til byrden og forverre livssituasjonen til folk som allerede har problemer med rus, men denne praksisen kan sette yrkesaktive rett i ledighetskø og kan neppe bidra positivt. I ett skrekkeksempel fra Sogn og Fjordane begikk faktisk en ungdom selvmord nylig etter å ha mistet lappen. Det er neppe Politiets praksis som er hovedårsak til dette og så langt vil jeg heller ikke dra det. Men en firkantet praksis uten mulighet for å få spm. prøvd igjen har hatt negativ effekt på denne personens muligheter til å komme ut av mørkedalen han befant seg i.
Vi i Foreningen for Human Narkotikapolitikk er glad for at rettsapparatet avviser disse beslagsvedtakene og etterlyser en mer grundig praksis hvor det i det minste må kunne påvises ved medisinske tester at verdiene av virkestoffer er over ett kritisk minstenivå slik at man kan slå fast at vedkommende ikke er edruelig i veitrafikklovens forstand. Da blir og spørsmålet hva som er å anse som dette nivået(?) Det kan idag virke som det er endel synsing som ligger til grunn for inndragelse, og det må påpekes at politifolk er ingen spesialister slik som leger o.l. og bør ikke ha så mye makt til å avgjøre. Dagens praksis kan i realiteten brukes til å "sette folk på plass" for å ta det som i politiets øyne er folk med feil holdninger (og rusmiddel) og det rimer lite med å skulle ivareta trafikksikkerheten. Det argumenteres ofte med at f.eks. cannabis henger lengre i kroppen enn andre stoffer, men det nevnes ikke i hvor stor grad det er aktive virkestoffer igjen som kan påvirke negativt i f.eks. trafikken. Det er ingen som ønsker rusede mennesker med reduserte ferdigheter i trafikken, men vi må ta debatten.
Dette innlegget handler ikke om hvorvidt det fortsatt skal være straffbart å bruke narkotiske midler, men i Foreningen for Human Narkotikapolitikk hadde vi sett det som en fordel om vi sluttet å straffe folk for rusbruk. Dette innlegget handler i realiteten om Politiets muligheter til å idømme folk en slags tilleggsstraff utover den reaksjonen de allerede har fått. Det får greie seg med den faktiske straffereaksjonen, folk kan klubbe hverandre ned på byen i den verste alkoholrus og beholder lappen mens Politiet kan frata en småbarnsfar levebrødet fordi han røkte litt hasj uten og kjøre bil (eller være med barna sine for den slags skyld) Det er en uverdig forskjellsbehandling som i årevis har kunnet stå uimotsagt, kommer stillheten av at det ikke rammer dem selv? Bjørn Dahls rettsaker mot Politiet kan bidra til å løfte denne debatten slik at folk blir mer bevisst, men ballen bør absolutt spilles til politikerne som bør sette ned foten og beordre en endret praksis. (se gjerne lenken hvor Sivilombudsmannen refser Politiet)
Morten Muggerud
Styremedlem, Foreningen for Human Narkotikapolitikk