Bygg nytt Munch-museum på Tøyen

Oslos politikere må slutte å krangle og vise politisk mot og handlekraft, krever høyrøstede Lambda-tilhengere. Etter at konsulentrapportene om alternativene til bygging av nytt Munch-museum i Bjørvika ble lagt fram, har Lambda-tilhengerne startet en ny offensiv. Men argumentene for å bygge i Bjørvika blir ikke bedre selv om de gjentas til det kjedsommelige. Det er ingen naturlov som tilsier at storbyenes viktigste kulturbygg må ligge i havneområdene.

Det vi er enige om, er at Oslo har plikt til å forvalte arven etter Edvard Munch på best mulig måte og at det nåværende museet på Tøyen verken har nok utstillingsplass eller en bygningsteknisk standard som tilfredsstiller dagens behov. Munch fortjener bedre. Og det begynner å haste.

Det tilhengerne av Lambda overser, er at Lambda ikke lenger har støtte fra et flertall i bystyret. Jokeren i dette spillet er så langt Carl I. Hagen og Frp, som var for Lambda i 2009, snudde og støttet flytting til Tullinløkka i mars 2011, støttet Lambda på nytt i juni 2011, for nok en gang å gå mot Lambda i september 2011. De som håper på Frps støtte til å bygge et nytt Munch-museum, må både ha sterk tro og tålmodighet.

Slik det politiske landskapet ser ut, er Tøyen-alternativet, som så langt har støtte fra SV, Ap, Rødt og et noe vaklende MDG, like realistisk å få flertall for som Lambda i Bjørvika. Konsulentrapportene som ble lagt fram for et par uker siden, streker opp tre alternativer på Tøyen: Rive det nåværende museet og bygge et nytt på samme tomt, rehabilitere det nåværende museet og bygge et tilbygg eller bygge et nytt museumsbygg på den såkalte sirkustomta nord for det nåværende museet.

Det siste alternativet, å bygge et helt nytt museumsbygg på sirkustomta, framstår som det beste - bedre enn Bjørvika og Tullinløkka. Det vil gi kort stengetid under bygge-/flytte-perioden, det vil ikke bli dyrere enn andre løsninger, og viktigst, museumstomta gir mulighet til å bygge et funksjonelt og godt museum. Samtidig har noen påpekt at Stenersen-samlingen kan få plass i den nåværende museumsbygningen. De to samlingene vil utfylle og styrke hverandre.

Nybygg på Tøyen er først og fremst et museumsfaglig standpunkt. Samtidig gir det mulighet til å utvikle Tøyen til å bli en av Oslos mest attraktive bydeler - med nytt Munch-museum ved siden av det planlagte veksthuset - og med Naturhistorisk museum/Botanisk Hage og flotte grøntarealer like ved.

Hva kan vi bruke Lambda-tomta til? Bygg akvarium. Det hører hjemme ved bryggekanten.

Hjelpepleierne har krav på ­likebehandling.

Streiken som nå pågår ved flere sykehjem i Oslo, Asker og Hordaland, dreier seg om pensjon. Hjelpepleierne ved private sykehjem krever samme pensjonsordning som den som gjelder ved kommunale sykehjem. Det er et rimelig krav.

NHO Service, som er arbeidsgiverforeningen til de private pleiehjemmene, har i årevis drevet en politisk kampanje for mer privat drift av helsevesenet i Norge. Under et røykteppe av påstander om at privat drift er billigere og bedre, skjuler det seg store multinasjonale helseforetak som ønsker å ta ut profitt på våre helsebehov. Felles for dem alle er at de skyfler overskuddene over til moderselskaper som er registrert i lysskye skatteparadiser, slik at de kan unngå å betale skatt i Norge. De hjelpes fram av borgerlige politikere i Høyre, Frp, Venstre og KrF. I Oslo står anbudskameratene i det borgerlige byrådet i første rekke i heiagjengen.

Det er troen på markedet og Adam Smiths «usynlige hånd» som motiverer byrådets anbudspolitikk - den nærmest religiøse troen på at hvis vi får valgmuligheter, vil vi velge det som er best for oss selv, og dermed også det som er best og billigst for hele samfunnet. Hvordan tungt pleietrengende eldre - mange med demensproblemer - skal være i stand til å kommunisere med denne usynlige hånda, sier byrådet mindre om.

Med den samme nonchalansen har byrådet vedtatt å sette ytterligere åtte pleiehjem i Oslo ut på anbud i år og neste år. I tillegg skal Ammerudlunden ut på nytt anbud - på tross av fjorårets avsløringer av Adeccos mange ulovligheter ved pleiehjemmet. Hva de ansatte, beboerne, pårørende eller driftsstyrene mener, gir byrådet blaffen i.

Fordi pleiehjem er arbeidsintensive, utgjør lønn og pensjon det aller meste av kostnadene. Det er her det må spares, hvis private helseforetak skal vinne anbudskonkurranser. Den kommunale pensjonsordningen er det første som ryker. Deretter settes presset inn mot de ansattes arbeidstid og øvrige arbeidsvilkår.

For noen år siden måtte bussjåførene i Norge gi arbeidsgiverne «kniven på strupen» for å få en akseptabel pensjonsordning inn i tariffavtalene. Anbudskonkurranser og privatisering var i ferd med å ødelegge alt som tidligere var opparbeidet. Bussjåførene vant fram. Det er ikke lenger de selskapene som har dårligst pensjonsvilkår, som vinner anbudene. Nå er det hjelpepleierne som står på barrikadene. De fortjener støtte.

Publisert i Dagsavisen fredag 31. august.

Regjeringen må innfri 
løftene.

Hvis jeg faller på gata og brekker armen, er jeg sikret gratis legebehandling. Det samme gjelder hvis jeg må legges inn på et sjukehus for behandling. Det er så selvfølgelig at vi knapt nok reflekterer over det. De norske velferdsordningene har solid oppslutning i befolkningen, fordi de bidrar til rettferdig fordeling. Men det koster. Vi må ha et forholdsvis høyt skattenivå for å kunne finansiere velferdsstaten.

Paradoksalt nok er tannhelse i all hovedsak overlatt til den enkeltes lommebok. Det er dyrt - og det blir stadig dyrere. Selv den enkleste tannbehandling koster det mangedobbelte av det du må betale i egenandel for et fastlegebesøk. Trenger du ei krone på ei tann, løper tusenlappene fort. Hvis du mister tenner og trenger implantater, koster det titusener per tann.

Flere og flere velger å reise til lavkostland for å få utført tannbehandling. Men blant unge under 30 år velger fire av ti å droppe tannlegen helt. I befolkningen som helhet må vi regne med at flere hundre tusen ikke får den tannbehandlingen de har behov for, fordi det er for kostbart. Og det er selvsagt de med dårligst økonomi som rammes. Tannhelse er klassepolitikk.

Både SV og Arbeiderpartiet har programfestet å gjennomføre en tannhelsereform. Foran denne stortingsperioden gikk SV inn for å sette et egenandelstak på 2.500 kroner per tannbehandling, innføring av maksimalpris på tannhelsetjenester og utvide stønadsordningen for unge, pensjonister og rusmisbrukere. På Arbeiderpartiets landsmøte i 2011 ble det et regelrett tannopprør, hvor partiledelsen ble kraftig kritisert for manglende oppfølging av tidligere vedtak om å satse på tannhelse. I strid med partiledelsens ønske vedtok landsmøtet at det er partiets mål at tannhelse skal bli en del av det offentliges ansvar på lik linje med øvrige helsetjenester. På kort sikt vil partiet prioritere gratis årlig tannhelsekontroll for eldre over 75 år og ordninger for unge under 25 år.

Programformuleringene ble fulgt opp i regjeringserklæringen Soria Moria 2. Der heter det at «Vi har som mål at det offentlige gradvis skal ta et større ansvar på tannhelsefeltet, og utrede ulike modeller med sikte på at det etableres et tak på hvor mye den enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling. Vi vil innføre gratis tannhelsekontroll for eldre over 75 år».

Det har ikke manglet på fagre løfter. Men oppfølging er det dårlig med. Så langt minner regjeringens tannhelsesatsing om gammelt og harskt valgflesk som er glemt i en skuff nederst i fryseboksen. Pengene til en tannhelsereform finnes. Det er bare et spørsmål om prioritering og omfordeling. Så langt er det viljen som har manglet. Hvis ikke regjeringen handler før valget, er det den rødgrønne troverdigheten som står på spill.

Kirken har gitt romfolket som oppholder seg ved Sofienberg kirke, frist ut dagen til å rydde leiren.

Det var på en pressekonferanse fredag formiddag at fungerende biskop Olav Dag Hauge og kirkeverge Robert Wright fortalte at de har bedt romfolkene som oppholder seg ved Sofienberg kirke i Oslo, om å fjerne seg fra kirkeområdet innen lørdag 14. juli. Hvor de skal gjøre av seg etterpå, kunne kirkens representanter ikke gi noen råd om.

Ikke et egnet sted

I fem dager har 150-200 romfolk slått leir rundt Sofienberg kirke i en protest mot den vanskelige situasjonen de opplever i Oslo. Spesielt har de ønsket å settes søkelyset på de de oppfatter som en hensynsløs behandling fra politiets side. Kirken har uttrykt forståelse for romfolkets klager, men har fra første dag understreket at oppholdet på Kirkens grunn må bli kortvarig.

Nå har demonstrasjonen vart noen dager, og romfolket har oppnådd det de ønsket; å sette søkelys på sin situasjon. Nå bør demonstrasjonen opphøre og romfolket må flytte fra Sofienberg kirke. Dette området er ikke egnet som en mer varig campingplass. Og romfolkene og de rådgiverne de har i organisasjonen Folk er Folk, må respektere den fristen de har fått fra Kirkens representanter. Alternativet kan være at politiet på eget initiativ fjerner leiren. Det vil ikke bidra til mer forståelse i Oslos befolkning for romfolkets situasjon.

Prestene som har ansvaret for Sofienberg kirke, har strukket seg svært langt. Også de som bor rundt kirken, har tatt en belastning ved å ha en stor romfolkleir tett på seg. For ganske mange har dette med rette eller urette blitt opplevd som utrygt og vanskelig.

Nå som leiren skal avvikles, vil jeg rose romfolket som har oppholdt seg rundt Sofienberg kirke, for at de har holdt det ryddig rundt seg. Grünerløkka bydel bidratt ved å sørge for hyppigere renhold av Sofienbergparkens toaletter, og ved hyppigere søppelhenting. Dette har fungert tilfredsstillende.

Trakassering

Representanter for romfolket har anklaget politiet for trakassering. Jeg har selv hørt noen rystende historier om vilkårlig og uakseptabel framferd fra politiets side. Når det er sagt, vil jeg presisere at romfolk må akseptere at det ikke er tillatt å overnatte i parker eller på andre offentlige områder. De må akseptere at vi har regler for hva som er tillatt i Norge. Samtidig må politiet i Oslo akseptere at løsgjengerloven er opphevet fra 2006, og at det er tillatt å tigge i Norge. Politiet kan heller ikke innføre et forbud mot at romfolk oppholder seg på bestemte offentlige steder. Politiet kan ikke ta seg til rette, og må respektere det lovverket vi har i Norge.

Jeg er glad for at biskopen i Oslo vil ta initiativ til et møte mellom politiet og representanter for romfolket. Forhåpentligvis vil dette klargjøre hvilke regler som gjelder i Oslo, og føre til større gjensidig forståelse mellom politiet og romfolk.

Jeg vil også rose initiativet fra fungerende biskop og kirkevergen om å anmode byrådet om å bidra til å finne en mer egnet tomt i Oslo-området hvor romfolkene kan slå leir. Ingen er tjent med dagens situasjon.

Byrådet må ta ansvar

Byrådet må ta et større ansvar for byens bostedsløse. Vi har til enhver tid ca 1500 bostedsløse i Oslo, inkludert de som bor i hospitser og rusomsorgens botilbud. Mange av dem har det svært vanskelig. De mange romfolkene som nå oppholder seg i Oslo, kommer i tillegg til disse 1500, og forsterker byens sosiale problemer.

Vi kan ikke jage romfolkene fra by til by i Norge, eller fra land til land i Europa. Det løser ingen problemer, og forverrer situasjonen for en utsatt gruppe av fattige mennesker. Samtidig kan vi heller ikke løse romfolkets problemer i Norge. Dette er et internasjonalt problem, og må løses internasjonalt.

Fattigdom kan ikke forbys

Jeg er sjokkert over at ordføreren har foreslått et tiggerforbud i Oslo. Dette vil ikke løse noen problemer bortsett fra at vi slipper å forholde os til byens fattigste og mest forkomne. Det er ikke mulig å forby fattigdom. Og det kan heller ikke være slik at bevegelsefriheten innen EØS-området bare skal gjelde for velstående mennesker. Det er trist å konstatere at vi har en ordfører i Oslo som har så lite medfølelse med byens fattigste. Og det er ikke første gang ordfører Stang viser at han ikke evner å forstå hva som foregår utenfor byens trygge vestkant jfr hans uttalelser for noen år siden om forskjellene i levealder i øst og vest, hvor han anbefalte folk på østkanten om å gå mer tur i skog og mark. Med sine uttalelser om romfolk har ordføreren bidratt til å forsterke det som finnes av fremmedfiendtlighet i deler av Oslos befolkning.

Oslo kan ikke ta i mot et ubegrenset antall romfolk. Men de som oppholder seg i Oslo, må behandles som mennesker. Byrådet må fortelle romfolk hvor de kan slå leir og overnatte. Noen av dem kan ha råd til å ta inn på byens campingplasser. Andre må ta til takke med utmarka rundt byen, hvis byrådet ikke bidrar med andre og bedre løsninger. Uttalelser fra byrådslederen kan tolkes som om han forsøker å innføre et forbud mot at romfolk slår leir f.eks. i Nordmarka. Men da setter han seg ut over friluftsloven, som tillater camping i utmarka med inntil to dager på samme sted.

Jeg mener ikke at camping i utmarka er noen god løsning for romfolk som oppholder seg i Oslo. Men det er byrådet og ordføreren som må klargjøre hvor de kan slå seg ned, mens de er her.

For få tilbud

Det finnes noen få tilbud til de mange hjemløse i Oslo i regi av Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Det eneste tilbudet romfolk har i dag, er at de kan benytte et par dusjer hos Frelsesarmeen, men bare på lørdager. Frelsesarmeen oppgir selv at de har kapasitet til å la 200 romfolk dusje en gang per uke. Dette er et skandaløst dårlig tilbud, og det er byrådet som har ansvaret. Byrådet må bidra med mer penger til de frivillige organisasjonene som tar seg av byens hjemløse og fattige, og det gjelder selvsagt uansett nasjonalitet.

Det er nå opp til byrådet og byens ordfører å klargjøre hva slags tilbud som skal gjelde for byens hjemløse og fattige. Skal Oslo være byen med det kalde eller det varme hjertet?

Bytt ut rom med jøde når du leser mediene eller følger med i den offentlige debatt i Europa, og du vil skjønne at rasisme og forakt for de svakeste, fortsatt har gode vekstvilkår.

«Det lå avføring overalt», kunne VG melde etter at Oslo kommune og politiet tidligere denne uka satte i gang en opprydding i Vaterlandsparken på Grønland i Oslo. Artikkelen var illustrert med et bilde av 15 romfolk, slik at vi slapp å være i tvil om hvem som ble jaget ut av parken før Bymiljøetaten - også dette ifølge VG - fjernet «lass med søppel, madrasser, soveposer og campingutstyr». Hvor disse romfolkene skal bo etter at politiet og kommunen tok madrasser, soveposer og campingutstyr, var åpenbart av mindre interesse.

De færreste mener at romfolk eller andre bostedsløse skal få okkupere parker eller andre friluftsområder til sjenanse for andre. De må finne seg i å etterleve de reglene som gjelder for bruken av det offentlige rom. Det er heller ingen menneskerett å kunne flytte til Oslo på fast eller midlertidig basis, hvis man ikke kan livberge seg selv og er tvunget til å bo på gata eller i parkene. Men det er faktisk lov å tigge eller å være uteligger i Norge, selv om det av og til kan oppleves plagsomt for oss andre. Løsgjengerloven ble opphevet fra 2006, fordi det var allment akseptert at fattigdom og rusmisbruk må møtes på andre måter enn med forfølgelse og tvang.

Jeg bebreider ikke Oslo kommune for at Vaterlandsparken ryddes for folk som åpenbart har bosatt seg der. Men jeg reagerer med vemmelse på den generelle omtalen av Europas mest forfulgte folke­gruppe og på den manglende medfølelsen som flere og flere viser for noen av våre aller fattigste. Og jeg bebreider det borgerlige byrådet i Oslo for at det ikke tar et større ansvar for byens uteliggere 
- uavhengig av deres etniske opprinnelse.

Tusener av romfolk ble sammen med jøder og homofile gasset i Hitlers utryddelsesleirer. I dag er det bare noen ekstremister på ytterste høyre fløy som vil omtale jødene på samme rasistiske vis som var vanlig i brede kretser før og under andre verdenskrig. Homofile har fått lovbeskyttelse og kan leve åpent i mange europeiske land, men møter stadig mer fiendtlighet og forfølgelse i Øst-Europa. Det sistnevnte burde bekymre flere enn oss som er homofile. Det som likevel er mest opprørende, er behandlingen av og synet på romfolket. Bytt ut rom med jøde når du leser mediene eller følger med i den offentlige debatt i Europa, og du vil skjønne at rasisme og forakt for de svakeste, fortsatt har gode vekstvilkår.

Hva som vil skje i Sør- og Mellom-Europa etter hvert som arbeidsledigheten stiger til nye høyder, velferdsstatene bygges ned, og en hel generasjon unge skjønner at de etablerte partiene har latt dem i stikken, bekymrer mange av oss. Minoritetene risikerer nok en gang å bli synde­bukker. Det vi kan håpe på, er at venstreradikale og sosialistiske partier klarer å stake ut en ny og troverdig kurs - bort fra markedsliberalisme og euro-valutaens tvangs­trøye.

Oslopakke 3 er blitt ei pakke for mer eksos, kø og kaos.

Da Ola Elvestuen (Venstre), Rune Gerhardsen (Ap) og Eirik Lae Solberg (Høyre) presenterte den nye avtalen om Oslopakke 3 for et par uker siden, ble det brukt mange og store ord om klimamål og kollektivsatsing. Oslos samferdselsbyråd Ola Elvestuen hevdet til og med at kollektivandelen i planen nå er på hele 60 prosent, en betydelig økning fra forrige plan. De var derfor svært fornøyde med egen innsats. Dette er virkelig en god plan for vei- og kollektivutbygging i Oslo og Akershus, slo de fast. Selvros skal man selvsagt lytte til. Om ikke annet fordi den kommer fra hjertet. Men det bør ikke hindre oss i å sjekke hva som er sannheten.

Oslopakke 3 er en plan for utbygging og finansiering av veier og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus helt fram til 2032. Pakka finansieres av bompenger og bevilgninger fra staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. I tillegg kommer jernbaneinvesteringene i regionen. Fordi nye beregninger har vist at kostnadene vil bli minst 40 milliarder kroner dyrere enn beregnet, har det vært nødvendig å reforhandle planen.

Blant de mange i Oslo som er opptatt av miljø og klima, har det vært store forventninger til nye Oslopakke 3. Årsaken er enkel. Ingen storby i Europa vokser like raskt som Oslo. Vi kan vente oss en befolkningsvekst på mer enn 200.000 mennesker innen 2030. Uten storstilt satsing på kollektivtransport, vil dagens kø- og miljøproblemer bli uutholdelige for hovedstadens innbyggere.

Det aller viktigste kollektivprosjektet i Oslo er byggingen av en ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum. En ny tunnel er helt avgjørende for å sikre økt kapasitet på T-banelinjene, med flere avganger og flere sitteplasser. Men i det reviderte forslaget til Oslopakke 3 er det bare satt av 500 millioner til ny T-banetunnel, mens den vil koste mellom 10 og 15 milliarder. Ny T-banetunnel er skjøvet ut i det blå. Til gjengjeld vil Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre bruke 20 milliarder på E18 vestover.

Mens regjeringens klimamelding slår fast at trafikkveksten i de store byområdene skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange, legger nye Oslopakke 3 opp til en trafikkvekst på veiene på 20 prosent de neste 20 årene. Av totalkostnadene for planlagte vei- og kollektivprosjekter i Oslo for perioden 2008-2032, utgjør kollektivprosjektene bare 39 prosent. Det er privatbilismen som prioriteres. Derfor er det frekt av eksoskameratene Elvestuen, Gerhardsen og Solberg å framstille Oslopakke 3 som ei kollektivpakke. I virkeligheten er det ei pakke for mer eksos, kø og kaos. Når Oslopakke 3 skal behandles i bystyret 13. juni, vil SV fremme et alternativt forslag som tar hensyn til byens miljøutfordringer.

Hva skjuler seg under Høyres saueskinn?

Høyre i fåreklær

Hva skjuler seg under Høyres saueskinn?

«Arbeiderpartiet stjal klærne våre mens vi var ute og badet», sa Høyres tidligere statsminister Jan P. Syse da han for godt og vel 20 år siden ble bedt om å kommentere Arbeiderpartiets høyredreining. Riktig eller galt, «tyveriet» førte sentrumsvelgerne tilbake til Ap og Ap tilbake til regjeringskontorene.

Nå er det Høyre som forbereder et hamskifte. Skipsredernes og direktørenes foretrukne parti skal ikke lenger forbindes med store skattelettelser til de rike på bekostning av sosiale velferdsgoder til de mange. Tvert imot insisterer Erna Solberg på at Høyre er et parti for arbeidsfolk like godt som noe annet. Og for å få troverdighet rundt den nye retorikken, lokker hun med valgløfter knyttet til velferdsstatens mest populære ordninger, slik som faste ansettelser i arbeidslivet og full lønn under sykdom.

Men av samme grunn som vi bør lese også det som står med liten skrift i kontrakter, kan det være klokt å lette på saueskinnet som Høyre har tatt på seg for å se hva som skjuler seg under. Torbjørn Røe Isaksen, en mann som omtales som «kronprins» og Høyres egen «tenketank», er helt klar på at partiet vil ha en oppmyking av arbeidsmiljølovens regler om midlertidige ansettelser. Og han får støtte fra Kristin Clemet og av arbeidsgiverforeninger. Når høyresida får makt, skal arbeidsmiljøloven revideres. Hva det innebærer husker vi fra forrige gang Høyre satt i regjering. Uten unntak har Høyre stilt seg bak lovforslag som vil gi mer makt til arbeidsgiverne og mindre makt til arbeidstakerne.

Sveriges konservative finansminister, Anders Borg ble hyllet på Høyres nylig avholdte landsmøte. Årsaken er at i Sverige har Høyres søsterparti, Moderatarna klart å endre fokus i den offentlige debatten slik at det ikke lenger er høy arbeidsløshet som ses på som det største samfunnsproblemet. Derimot at altfor mange mottar trygdeytelser. Samtidig har partiet omgitt seg med faner og flagg som Sveriges nye arbeiderparti. På den måten har Moderatarna skaffet seg ryggdekning for å stramme inn på sosiale velferdsgoder samtidig som de rikeste har fått store skattelettelser. De har gjort alt det som Høyre drømmer om å gjennomføre i Norge. Ungdomsledigheten i Sverige er nå på 20 prosent.

Ap-slagordet «Trygg styring» vil ikke demme opp for Høyres frieri til venstresidas velgere. Hvis den rødgrønne regjeringen skal ha håp om en tredje valgseier, må den begeistre velgere med nye velferdsreformer. Det er først da partiet Høyre vil vise sitt sanne ansikt.

Det er ingen menneskerett å bruke bil til jobben!

Av Per Østvold, leder for Oslo SV, og Marianne Borgen, leder for SVs bystyregruppe i Oslo.

Ingen storby i Europa vokser like raskt som Oslo. Vi kan forvente oss en befolkningsvekst på mer enn 200 000 mennesker innen 2030. Uten storstilt satsing på kollektivtransport vil dagens kø- og miljøproblemer vokse og bli uutholdelige for hovedstadens innbyggere. Det er derfor Oslo SV stiller et klart krav til de andre partiene i Oslo og Akershus: Hvis dere vil ha Oslo SVs underskrift på en ny avtale om finansiering av Oslo pakke 3, må de største vegprosjektene ut til fordel for utbygging av kollektivtransporten. Vi har ikke penger til begge deler.

Drakamp

Helt siden den første Oslopakke 1 var en realitet i 1988, har det vært drakamp om prioriteringer. Skal vi satse på nye motorveger eller på kollektivtransport? Da Oslopakke 3 ble vedtatt i 2008 som en overordnet plan for utbygging og finansiering av veger og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus, fikk den ei ramme på 59 milliarder kroner i 2009-kroner. Samtlige partier på Stortinget stilte seg i 2008 bak Oslopakke 3 og bruken av bompenger til drift av kollektivtrafikk. Men allerede da var det kritiske røster som hevdet at de store samferdselsprosjektene var underfinansiert.

I dag må alle innrømme at kritikerne har fått rett. Oslopakke 3 er i realiteten konkurs. Oslo og Akershus mangler minst 40 milliarder kroner for å kunne finansiere de store veg- og kollektivtrafikkprosjektene i Oslopakke 3. Og da er ny t-banetunnel i Oslo holdt utenfor. Bare ny E18 vestover vil koste 18-19 milliarder kroner. Hvis den skal realiseres, vil viktigere kollektivprosjekter bli skjøvet langt ut i tid.

Ny t-banetunnel viktigst

Hvis Oslo SV skal støtte Oslopakke 3, forutsetter det at vi får på plass en troverdig plan for en kraftig utbygging av kollektivtransporten. En ny t-banetunnel gjennom Oslo er helt avgjørende for å sikre økt kapasitet på t-bane-linjene, flere avganger og flere sitteplasser. Både en ny t-banetunnel og baneforlengelser til Ahus og Fornebu må prioriteres foran ny E18.

Sykkelveger

Å reise kollektivt, gå eller sykle skal være den naturlige måten å komme seg rundt i Oslo på., slik Klimameldingen har som målsetting. Det er ingen menneskerett å kjøre bil til jobben. Oslo SV krever mer penger til sykkelveger. Hovedsykkelvegnettet i Oslo må fullføres innen 2015, og det må på plass et mer finmasket og hensiktsmessig sykkelvegnett i Oslo by.

Byrådet har ansvaret

Det borgerlige byådet i Oslo måta et større ansvar for kollektivtransportens vilkår. I dag er Ruter underfinansiert. I Oslo legges bussruter ned pågrunn av manglende bevilgninger. Og Ruter tvinges tilålansere håpløse forslag om rushtidsavgift påkollektivreiser forå kunne finansiere framtidige investeringsbehov.

Ruter kan ikke kritiseres for at kollektivtransporten sultefores. I Oslo måkritikken først og fremst reises mot partiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse tre partiene –med Frp som støtteparti – styrer Oslo og har ansvaret for at kollektivtransporten fungerer.

Statens bidrag

Statens bidrag til Oslopakke 3 må først og fremst være å sikre fullfinansiering av nødvendig jernbaneutbygging i Oslo-området. Det betyr ikke at staten er fri for ansvar for annen kollektivtransport. Oslo- og Akershusregionen alene har en fjerdedel av Norges befolkning. Regionens utfordringer er så store at også staten må bidra mer. Men da må det borgerlige byrådet i Oslo vise at det kan prioritere miljøvennlig kollektivtransport, slik regjeringens klimamelding legger opp til.

Målet er klart: All trafikkvekst i Oslo måtas med kollektivtransport, sykkel og gange. Når vi vet med hvilken fart befolkningen i Oslo vokser, sier det seg selv at utfordringene er formidable.

NOEN FAKTA

Oslopakke 1

Den første Oslopakka ble vedtatt i Stortinget i 1988 for å sette fart på flere store vegprosjekter i Osloområdet, blant annet Festningsstunnelen, Vaterlandstunnelen og Ekebergstunnelen, samt de store vegkryssene på Ryen, Sinsen og Storo. Pakka hadde en samlet prislapp på 15 milliarder i 1997-kroner. For å bidra til finansieringen, ble bomringen i Oslo opprettet.

Oslopakke 2

I 2000 vedtok Stortinget ei ny finansieringspakke på nær 19 milliarder i 2004-kroner. Målet var å få fart på kollektivtrafikkutbyggingen i Oslo og Akershus, først og fremst ved utbygging av t-baneringen og dobbeltspor på jernbanen mellom Skøyen og Asker.

Oslopakke 3

Oslopakke 3 ble vedtatt i 2008 som en overordnet plan for utbygging og finansiering av veger og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Pakka fikk ei ramme på 59 milliarder kroner 2009-kroner fram til 2028, og skal finansieres av bompenger og bevilgninger fra staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. I tillegg kommer jernbaneinvesteringene i regionen. Samtlige partier, inkl. SV og Frp, stilte seg i 2008 bak Oslopakke 3 og bruken av bompenger til drift av kollektivtrafikk.

I slutten av 2011 kom sluttrapporten «Grunnlag for langsiktige prioriteringer (GLP) - Oslopakke 3». Samtidig kom nye økonomiske analyser som viser at Oslopakke 3-kostnadene vil sprekke med minst 40 milliarder kroner. Enten må det mer penger inn i pakka, eller store prosjekter som ny E18 gjennom Asker og Bærum eller ny t-bane til Ahus og Fornebu må utsettes eller skrinlegges. Samtidig viser nye beregninger at Oslo vil få en befolkningsvekst på minst 200 000 mennesker fram til 2030, og at utbygging av kollektivtransporten må øke dramatisk. Ny t-banetunnel i Oslo er i dag ikke en del av pakka.

Nye forhandlinger

I 2012 startet nye forhandlinger om finansiering av de gjenstående prosjektene i Oslopakke 3. Byrådet i Oslo oppnevnte opprinnelig byråd Ola Elvestuen (V) og bystyrerepresentantene Rune Gerhardsen (A) og Carl I. Hagen (Frp) tilåforhandle med Akershus fylkeskommune og staten om prioriteringer og finansiering. Da Frp trakk seg fra forhandlingsutvalget i protest motøkte bompengeavgifter, ble Carl I. Hagen erstattet av Høyres Eirik Lae Solberg. Forhandlingsresultatet vil foreligge i mai måned.

Byråd Elvestuen (V) 
svikter Grünerløkka.

Midgardsormen skal snart bukte seg langs nedre del av Akerselva mot Bjørvika. Du har kanskje sett forberedelsene? Fra Kuba på Grünerløkka og helt ned til Vaterland på Grønland er gangveien langs elva sperret av for å gjøre plass til anleggsmaskiner og gravearbeid.

I den norrøne mytologien er Midgardsormen den enorme ormen som omkranser menneskenes verden (Midgard). Nå har den gitt navn til ett av tidenes største vann- og avløpsprosjekter i Norge. Når den er ferdig bygd, vil den strekke seg fra Kuba på Grünerløkka langs Akerselva ned til Grønland, over Jernbanetorget, Grev Wedels plass og helt ned til Bekkelaget via Bjørvika. Det hele er et ledd i å modernisere avløpssystemet i indre by og betjene den nye bydelen Bjørvika med kloakkanlegg, samtidig som vi i framtida vil være bedre rustet til å unngå at avløpsvann renner ut i Akerselva. Det er både byutvikling og god miljøpolitikk.

I ett års tid framover vil gangveien langs nedre del av Akerselva være utilgjengelig for allmennheten. Det tåler vi godt. Verre er det å akseptere at Oslo kommune ikke benytter anledningen til å forbedre miljøet langes denne delen av Akerselva, før anleggsmaskinene fjernes om et års tid.

Hvis du går langs elva fra studentsiloen på Kuba i retning Grønland, vil du først passere under Ankerbrua med de fire flotte bronsestatuene av Dyre Vaa, og deretter under Nybrua der Trondheimsveien starter. Noen titalls meter lenger sør gjør elva en sving ned mot Vaterland og Grønland. Her vil de færreste bevege seg etter at mørket har falt på. Selv på dagtid er det mørkt og trist. Det er et sted for narkoomsetning og annen kriminalitet. Mange av husene skriker etter vedlikehold. Akkurat her skal Midgardsormen krysse elva. Det betyr at hele vestsida av elva ned mot Vaterland skal graves opp. I dag finnes det ingen gangvei på denne sida av elva. Men når anleggsmaskinene fyller pukk over Midgardsormen, kan det anlegges en helt ny gangvei. Tegningene er laget med gangveier, flytebrygge, gangbroer over elva, ny belysning og parkmessig opparbeiding av elvebredden.

Det er helt uforståelig for Grünerløkkas befolkning at byråd Ola Elvestuen kan si nei til å virkeliggjøre disse planene. Sett i sammenheng med regningen på 1,3 milliarder kroner for Midgardsormen, som blant annet skal sikre kloakkanlegg for luksusleilighetene i

Bjørvika, snakker vi tross alt bare om småpenger. Vi har en unik sjanse til å gjøre nedre del av Akerselva til et flott rekreasjonsområde til glede for byens østkantbefolkning. Men da må Elvestuen snu!