Frafallet i skolen kan bremses dersom fagene på ungdomsskolen deles inn i en grunnleggende og en utvidet del.

Dagsavisen presenterte interessant forskning og tankevekkende intervjuer i artikkelen «Slik opplever elever skolen» (6/1). Spesielt interessant er beskrivelsen av at elevene gradvis mister motivasjon i skoleløpet, og at enkelte elever etterspør og ønsker valgfrihet og fordypning i enkeltfag.

I Einar Skaalviks forskning framkommer det at en av fire elever ikke forstår matematikken som læreren forklarer. En medvirkende forklaring til dette kan være at elementer i læreplanens fagstoff er såpass avansert at mange elever ikke har evnemessige forutsetninger for å kunne forstå dem. Dette ble påpekt allerede da mønsterplanen i 1974 ble innført. Psykologisk forskning mente den gang at proporsjonalitetsproblemer ikke ville bli forstått før elevene har nådd en intelligensalder på 15 år og 8 måneder. Spørsmålet som da trenger seg fram, er om den nåværende læreplanen i matematikk er for omfattende og inneholder for mange vanskelige og ulne kompetansemål?

Til grunnskoleeksamen kan elevene forvente å få i oppgave å identifisere og utnytte egenskapene til proporsjonale og omvendt proporsjonale størrelser, samt tegning av grafer til kvadratiske funksjoner. I geometridelen for 10. trinn skal elevene kunne «utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske ideer». Kan de få eksamensoppgaver hentet fra dette området også?

I oktober i fjor ble idédokumentet «Matematikk for alle ... men alle behøver ikke lære alt» overlevert Kunnskapsdepartementet. Hovedanbefalingen der var at faget burde deles i en grunnleggende og en utvidet del. Slik kunne man sørge for at alle elever ville få grunnleggende basisferdigheter. Samtidig ville spesielt flinke elever tilbys opplæring på noe høyere nivå. Slik jeg forstår forskeren og elevene i Dagsavisen, ville nettopp dette kunne gi en fornuftigere, mer motiverende og et bedre tilbud til alle elever. Men slik vil ikke Kristin Halvorsen ha det – dessverre. Det virkelig betenkelige er at Kunnskapsdepartementet ikke har et eneste alternativt forslag til hvordan situasjonen skal håndteres. Der rår handlingslammelsen fullstendig.

I juni 2008 ble det sendt et bekymringsbrev til Kunnskapsdepartementet, ved daværende minister Bård Vegar Solhjell. I brevet ble det spurt om hva som kunne gjøres med det elendige resultatet på grunnskoleeksamen for voksne (stort sett minoritetsspråklige elever). Om lag 70 prosent av elevene fikk karakteren 1 eller 2. Svaret som kom ga verken mening eller konstruktive forslag til forbedring. Like ille gikk det med eksamensresultatet i 2009. Ny henvendelse ble sendt, men svaret var kun at saken skulle sees på og vurderes av en arbeidsgruppe. Vi har altså i lang tid sendt elever til videregående opplæring uten den ringeste basiskunnskap i matematikk. Kanskje noe av det altfor store frafallet i videregående kunne bli redusert?

Ettersom departementet ikke vil dele faget, ble det så sendt en henvendelse om det i det minste kunne gjøres forsøk med elevene på voksenopplæringsfeltet. Tilrettelegging av en grunnleggende del med eksamen og et valgfag for de elevene som hadde interesse og evner for det. Forslaget ble avvist med begrunnelse i opplæringsloven, som setter grenser for deling av elever etter nivå. Er det på tide å ta fatt i dette og endre lovverket? Å iverksette et forsøk på et relativt lite og oversiktlig felt burde vel vært tatt fatt i og eventuelt gitt dispensasjon for? Om dette – mot formodning – skulle falle helt feil ut, ville konsekvensene blitt små. I motsatt fall ville det blitt en vei til forandring og forbedring av grunnskolens ungdomstrinn.

Tenkningen som er presentert i Dags­avisens oppslag og i momentene nevnt ovenfor kan gjerne gjelde for alle fag på ungdomsskolen. Oppbyggingen av fagene på dette nivået bør deles i en grunnleggende del og videreføres med valgfag. Det er ikke bare på tide å tenke nytt, det er på tide for myndighetene å tenke i det hele tatt.