ANNONSE

27-02-2014

Planløs vindkraftsatsing

Vi står overfor to store miljøutfordringer: å stanse de farlige klimaforandringene og tapet av naturmangfold. Men vi ser i dag at sårbare naturområder bygges ned og at miljø- og energipolitikken ikke er samkjørt. -Samarbeidsrådet for naturvernsaker

Både nasjonalt og internasjonalt står vi overfor to store miljøutfordringer: 1) å stanse de farlige klimaforandringene og 2) stanse tapet av natur, planter og dyr. All energiproduksjon har konsekvenser for naturen, men det vil være lite hensiktsmessig å bygge ut fornybar energi uten å ta hensyn til konsekvenser for viktige naturverdier. Utbygging av fornybar energi må derfor gjøres på en måte som ivaretar verdifull natur og viktige leveområder for planter og dyr.

Norge har vedtatt og ratifisert en rekke konvensjoner og lover som skal bidra til både å stanse tap av naturmangfold og forhindre menneskeskapte klimaendringer. Blant annet skal Norge redusere sine klimagassutslipp med 85 % innen 2030, og stanse tapet av biologisk mangfold innen 2020. En vellykket politikk må derfor håndtere klimaendringer og tap av naturmangfold samlet. Slik er dessverre ikke situasjonen i dag.

Miljø- og energipolitikken er ikke samkjørt

Dagens energipolitikk adresserer ikke forholdet mellom energiutbygging og hensyn til miljø og landskap på en god nok måte. Det foreligger i dag ingen helhetlig forvaltning som avveier og sorterer frem de utbyggingsprosjektene for fornybar energi som samlet vurdert er de beste, og hvor konsekvensene for naturmangfold og friluftsliv er vurdert ut i fra et helhetlig perspektiv. Dette krever en god dialog mellom energi- og miljøvernmyndighetene slik at målsetningene for disse to sektorene samordnes. For at ikke norsk vindkraftsasning skal gå på bekostning av våre naturverdier må samarbeidet styrkes og kunnskapshullene i forvaltningen tettes så snart som mulig.

Store kunnskapshull

I Norge har vi ikke gjort en helhetlig kartlegging av hvor de viktigste naturverdiene befinner seg, kun 25 % av verdifull natur er kartlagt. Dermed blir det svært vanskelig for utbyggere og forvaltningen å veie planlagte vindkraftprosjekter opp mot hverandre. Dette fører til at utbyggerne bruker store ressurser på planlegging av prosjekter som ikke er realistiske å bygge ut. Forvaltningen bruker store ressurser på å behandle de samme prosjektene slik at de realistiske prosjektene blir liggende lenge i kø, og det fører til store lokale konflikter i områder hvor mange vindkraftprosjekter planlegges. Vi ønsker å stanse klimaendringene for å ta vare på naturverdiene våre. Da må vi først og fremst sikre at den fornybare energien som skal erstatte utslippstung fossil energi ikke bygges der hvor naturen er mest sårbar. Dersom regjeringen setter i gang en nasjonal naturkartlegging vil dette ikke bare bidra til en kunnskapsbasert forvaltning der skadelige naturinngrep kan avverges, det vil også bidra til å senke konfliktnivå, øke saksbehandlings og utbyggingstempo.

En ny og god start nå vil være å ta Riksrevisjonens rapport fra januar 2014 på alvor. Den påpeker bl.a. behov for bedre nasjonale retningslinjer og tidlig avslag av urealistiske søknader. I tillegg viser Riksrevisjonens undersøkelse at det mangler grunnleggende kunnskap om blant annet biologisk mangfold, kulturminner og reindrift, og påpeker uklarheter om hvordan sentrale områder skal utredes etter innføring av ny plan- og bygningslov og naturmangfoldlov.

Mangel på helhetlig forvaltning

I Riksrevisjonens rapport blir det også slått fast at manglende avklaringer av hvordan energibehov skal avveies mot andre samfunnsinteresser gir et stort rom for vanskelige skjønnsvurderinger. Dette ser vi tydelig i de mange vindkraftprosjektene som i dag er gitt konsesjon. Her utøves det en praksis hvor man f.eks. bruker viktige funksjonsområder for fugl som forsøksområder for å lære mer om virkninger. Samtidig konkluderes det gjerne med at mulige konsekvenser er steds- og artsspesifikke og at det dermed er vanskelig å generalisere. Det er et stort behov for mer kunnskap på dette området for å fastslå de faktiske konsekvenser fra vindkraftutbygging, men å godkjenne planer om utbygging i spesielt verdifulle naturområder med begrunnelse i at det er satt vilkår om oppfølgende undersøkelser er ikke veien å gå.

Vi må ha en kunnskapsbasert forvaltning hvor avgjørelser tas med bakgrunn i representative utredninger som har gjennomgått en grundig kvalitetssikring.

Uklare retningslinjer og mangel på helhetlig forvaltning har etter vårt syn ført galt av sted, og vi vet lite om de skadene naturen og landskapet allerede er påført. NVE godkjenner regelmessig vindkraftplanlegging som er gjennomført praktisk talt uten undersøkelser av naturmangfoldet i felten. Avslagene som NVE gir med begrunnelse i naturhensyn er svært få, og landskapsbegrunnelse for avslag må vi lete lenge etter.

Hvem styrer vindkraftsatsingen?

Fornybar energi er nødvendig når den fossile skal fases ut, menvindkraftutbygging i Norge i dag planlegges dessverre ikke på en bærekraftig måte. Erfaringene fra vindprosjektene viser at utbyggingene ofte går på bekostning av viktig naturmangfold og verdifulle friluftsområder og landskap. Etter Riksrevisjonens vurdering burde Olje- og energidepartementet ha fastsatt overordnede kriterier for å gjøre det tydeligere hva som skal ligge til grunn for å kunne gi tidlig avslag, for eksempel for søknader lokalisert til områder der det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet og ikke planer om å utbedre dette, i og nær verneområder og vernede vassdrag, ikoniske landskap og i områder med viktige rødlisteforekomster. Dette vil også kunne bidra til å redusere omfanget av urealistiske konsesjonssøknader. Det er ikke bare et problem kun av hensyn til naturmangfoldet, men også et demokratisk problem. Interesseorganisasjoner sitter inne med mye relevant kunnskap som er en viktig del av arbeidet for å finne de beste energiprosjektene. Med dagens store antall meldinger og søknader har våre medlemmer ingen mulighet til å få laget gode innspill i mange saker og må prioritere hardt. Ved å følge Riksrevisjonens anbefalinger om tidlig å stanse de dårlige prosjektene kunne mange konflikter vært unngått og interesseorganisasjoner kunne i større grad hatt mulighet til å bidra til å trekke frem de beste prosjektene.

Vi må systematisk avvise de prosjektene som går hardest ut over våre felles naturverdier. Vindkraftselskapene tar en kikk på kartet etter mulige områder med gode vindforhold, avtaler med grunneiere, kontakter politikere i kommunene og deretter gis det informasjon som folk flest kan ta del i. Prosessene som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kjører blir låst til de valgte områdene. Det har vist seg at dette er en oppskrift for konflikt.

Vi har et betydelig potensial i fornybar energiproduksjon, men det må på nasjonalt plan foretas en politisk avklaring av hva slags type energiprosjekter det skal legges til rette for og hvilke miljøhensyn som skal tas. De mest effektive og minst skadelige tiltakene må prioriteres, også fordi det haster med å gjennomføre klimatiltak.

Samarbeidsrådet for Naturvernsaker:

Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening, WWF og Norges Naturvernforbund

Kontaktperson:

Arnodd Håpnes, sekretær for Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Mail: ah@naturvernforbundet.no Tlf:911 92 234


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!