ANNONSE
perspektiv0106

PRESISJONSMEDISIN: For bedre å forstå sammenhengen mellom gener og helse hos hver enkelt av oss, trenger vi genetisk forskning på et stort antall mennesker. FOTO: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX

Vis bildetekst

01-06-2017

Personlig helse

Mer persontilpassing av sykdomsbehandling kan gi oss store helsegevinster, men vi trenger bredt samarbeid for å utnytte muligheter og løse utfordringer.

Vi mennesker deler 99,9 prosent av arvestoffet vårt med hverandre. Genene våre forener oss mennesker som art, men skiller oss også som individer.

Store medisinske fremskritt gjennom historien – som vaksiner og antibiotika – har vist at det er mulig å forebygge og behandle sykdommer som tidligere var en dødsdom. Nå ser forskerne mot genene for å finne de neste gjennombruddene. En milepæl kom i forrige uke, da de amerikanske legemiddelmyndighetene FDA for første gang godkjente en kreftbehandling som utelukkende tilpasses etter genetikken i kreftsvulsten, i stedet for hvor i kroppen svulsten er. Kanskje er vi på vei mot et system hvor kreftbehandling tar utgangspunkt i genetiske analyser av hver enkelt kreftsvulst, ikke om det er snakk om lungekreft eller tarmkreft?

I løpet av de siste tiårene har man funnet ut forbløffende mye om hvordan genene våre på utallige måter bidrar til å holde oss friske eller gjøre oss syke. Selv om det fortsatt er enormt mye vi ikke vet, gjør denne kunnskapen det mulig å gi mer nøyaktige diagnoser og skreddersy behandlinger. Målet er å utvikle behandlinger som fungerer bedre for hver individuelle pasient, så de kan få behandlinger med bedre effekt og færre bivirkninger. Ikke minst kan man redusere antallet pasienter som får behandlinger som ikke har noen effekt på akkurat dem, på grunn av genetikk eller andre årsaker. Denne typen genetisk spesialtilpassing av behandlingen kalles presisjonsmedisin, og er et stort satsingsområde i helsevesenet. Viktige virkemidler i arbeidet med utvikling av presisjonsmedisin er blant annet avansert genteknologi, stordata-analyser og forskning på store pasientgrupper.

I kjernen av utviklingen av presisjonsmedisin er et tilsynelatende paradoks: For å bedre forstå sammenhengen mellom gener og helse hos hver enkelt av oss, trenger vi genetisk forskning på et stort antall mennesker, for å forstå hvordan ulike gener fungerer og samspiller. Dette skaper behov for et nytt helseregime, hvor medisinsk forskning i større grad er integrert i helsevesenet. Pasienter som ønsker kan gi små, men viktige bidrag til forskningsfronten ved å la forskere bruke stordata og andre avanserte metoder til å forske på genetisk informasjon og opplysninger fra helseregistre.

Det er imidlertid avgjørende å huske at den viktigste ressursen for medisinsk forskning er tilliten som trengs for at befolkningen skal gi forskere tilgang til sensitive helsedata. Vi må kunne love pasientene at helseopplysningene deres oppbevares trygt, at de ikke deles med flere enn nødvendig og at de ikke brukes til unødvendige eller upassende formål. Kort sagt må de føle seg som partnere i forskningen, som blir respektert og oppfordret til å engasjere seg i hvordan helsedataene deres kan brukes av forskere.

For å kunne holde disse løftene trenger vi tverrfaglig samarbeid. Vi trenger samfunnsvitere og jurister som kan diskutere hvordan vi kan utvikle samtykkesystemer som gjør det enkelt for pasientene å forstå og bestemme hva slags forskning helseopplysningene deres kan brukes til. Vi trenger informatikere til å lage sikre datasystemer som gjør de nødvendige dataene tilgjengelig for forskere. Vi trenger etikere som hjelper oss med å diskutere de etiske grensene for slik medisinsk forskning. Og vi trenger at politikerne engasjerer seg i disse viktige spørsmålene om helse, forskning og privatliv.

Regjeringens helsedatautvalg kommer snart med sin utredning som skal peke på sentrale problemstillinger og mulige løsninger. Vi i Bioteknologirådet har nylig vært med på å arrangere en fagkonferanse som vi håper kan bli et startskudd for et nordisk samarbeid om presisjonsmedisin, siden våre nordiske naboer også arbeider med de samme utfordringene. Nå håper vi flest mulig fra alle deler av samfunnet melder seg på i debatten!


["nyemeninger" "Meninger"]

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!