Hele diskusjonen i dette innslaget av Dagsnytt 18 virket illustrerende for hvordan mye av norsk samfunnsdebatt foregår. De store prinsippene drukner i detaljer.
Riise og Håbrekke diskuterte rollefordeling mellom medlemmer av Stortinget og Regjeringen, men virket tidvis å tro at de faktisk diskuterte maktfordelingsprinsippet.
Det viktige med maktfordelingsprinsippet kan oppsummeres slik professor og stortingsmann T.H. Aschehoug sa det fra Stortingets talerstol i 1872: Makten må være delt for at mennesket skal være fritt. 10 år senere kom et stortingsvalg og en riksrettssak som i stor grad tilsidesatte maktfordelingsprinsippet. Unionsoppløsningen med kongeskiftet og litt konstitusjonell opprydning noen få år senere fullbyrdet prosessen med å erstatte maktfordelingsprinsippet med parlamentarismen.
At en stortingsrepresentant ikke samtidig kan ha sete i Statsrådet, er en rest fra den tid vi faktisk hadde maktfordeling. Det er ikke maktfordeling i dagens styreform; skillet mellom Stortinget og Regjeringen er mer en rolle- og arbeidsdeling. Stortinget har så å si en revesaks i spenn rundt halsen på Regjeringen; Regjeringen må fullbyrde Stortingets vilje. Den politiske makten er for alle praktiske formål ett.
Den vekst i statens makt og omfang vi har sett, spesielt siden 1884, henger sammen med mangel på maktfordeling. Vi har utviklet et statssystem der Grunnloven, ihvertfall slik den fungerer i praksis, kun unntaksvis begrenser en nær maktfullkommen stat. Og det er dermed sterk grunn til å stille spørsmål om Grunnloven virkelig gir oss frihet.
Makten Stortinget har over Regjeringen, slik parlamentarismen har gitt det, bør avvikles. Det er den tapte maktfordelingen vi må snakke om. At personer bytter hatter i Storting og Regjering, er en uvesentlig detalj i et forlatt maktfordelingssystem.
Det er tragisk at spørsmålet om maktfordeling er blitt redusert til et spørsmål om personer i Storting og Regjering. Det er muligens den ypperste skjebnens ironi at denne diskusjonen på Dagsnytt 18 skulle handle om en vikar for Torbjørn Røe Isaksen, en mann som under Oslostudentenes demokratiuke i 2008 sto i Storsalen på Chateau Neuf og erklærte at kampen mot parlamentarismen ikke var over. Dét var imidlertid før Isaksen ble valgt inn på Stortinget.
J.K. Baltzersen er redaktør av antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?
Foto: Dawn Ellner (Flickr)