Per Engene
Viser innlegg | Se kommentarer (154)Dette innlegget kan også vera eit svar til Anne Helen Eide.
Michael Hoel har 14. april fått inn ein lang artikkel i DN om kor mykje klimatiltaka kan og bør koste. I dag må norske bedrifter og hushald betala mellom 100 og 400 kr per tonn utslept CO2, ein politikk som påfører både hushald og bedrifter enorme kostnader. Mange bedrifter må leggje ned produksjonen eller flytte ut av landet, men det meiner Michael Hoel er god ”klimapolitikk”! Artikkelen hans er ein kommentar til fem andre innlegg i DN på vel 14 dagar, ein debatt som heilt manglar realistisk grunnlag. Dei stiller ikkje ein gong spørsmålet om utsleppa av CO2 påverkar temperatur og klima så mykje at det kan målast?
CO2 står for ein varmeeffekt på i middel 0,53 grader av dei 33 grader som atmosfæren står for (Nordell 2003). Politikarane som etablerte FN’s klimapanel, IPCC, trudde at drivhuseffekten auka lineært, dvs. i takt med auken av CO2 i lufta. Det er feil, for både likninga for absorpsjon og målingar av CO2-absorpsjon gjorde av University of Chicago viser at absorpsjonslikninga er logaritmisk, dvs. at auken av absorpsjonen er stor i starten, men minkar logisk nok fort etter kvart som varmestrålane blir absorberte.
Likninga for absorpsjon viser at etter 1,25 m er 67% av varmestrålane i CO2-spekteret absorberte, etter 5 m 90%, etter 10 m 99% og etter 20 m 99,99%. Målingar av absorpsjon viser det same, 20 ppm CO2 absorberer 74% av varmestrålane, nye 20 ppm absorberer 15% til, nye 40 ppm 6% til, nye 80 ppm 3% til og nye 160 ppm 1,5% til , slik at 320 ppm CO2 absorberer 99,5% av alle varmestrålane i CO2-spekteret. Då er det att mindre enn 0,5% av varmestrålane å absorbere. Viss atmosfæren skulle få tilført så mykje CO2 frå fossil energi eller frå utslepp frå jordskorpa og vulkanar, som på Island og i Italia eller frå tusenvis vulkanar på havbotnen, at CO2-mengda steig til det mangedobbelte, så ville verknaden likevel bli minimal.
Ein halv prosent av 0,53 grader er mindre enn tre promille av ein grad. Det er så lite at det er vanskeleg å måle. IPCC hevdar kanskje at effekten av CO2 er ti gonger så stor, eller 5 grader. Men 0,5% av 5 grader som er mindre enn tre prosent av ein grad, er også vanskeleg å måle. Siri Kalvig m.fl. reiste omkring og feilinformerte lærarstudentar med at CO2 stod for heile effekten på 33 grader: ”Uten CO2 ville vi hatt en ugjestmild planet med en middeltemperatur på ca –18 grader. Men akkurat passe mengde CO2 har vi en livgivende og pustende planet med en middeltemperatur på ca 15 grader. Det er for mye CO2 som er farlig”, sjå hennar heimeside www.storm.no i 2010. Her påstår Siri Kalvig at CO2 står for den effekten som heile atmosfæren har for jorda. Men det er ingen katastrofe i denne grove bløffen heller, for 0,5% av 33 grader er berre 0,165 grader eller ein seksdels grad, som er den maksimale potensielle stigninga av temperaturen som denne bløffen kan få. Det blir så visst inga klimakrise av det.
Det interessante er at IPCC i sitt siste Summary har gått attende på påstandane sine om at utslepp av CO2 fører til klimakrise, sjå http://ipcc-wg2.gov/SREX/ side 9. Her meiner IPCC at naturlege årsaker kjem til å styre klimaet dei neste 20-30 åra og endå lenger, og det er heilt usikkert om utslepp av CO2 kjem til å ha nokon påverknad.. Det er derfor påfallande at verken media eller politikarar ser ut til å vilja ta den nye informasjonen frå IPCC til etterretning.
Denne debatten skjer i ei tid då temperaturen på Austlandet har gått ned med 6 grader sidan 2003, middeltemperaturen for heile landet målt av Met. inst. har gått ned med 3 grader på 4-5 år, og ein liknande nedgang er observert over heile jordkula med katastrofar som hard tørke og uår. IPCC har heile tida påstått at ein oppgang i temperatur på to grader kom til å få katastrofale følgjer. Denne skremselspropagandaen har IPCC ikkje hatt noko grunnlag for å koma med. Faktum er at det beste som kunne hende jorda vår er eit 2-5 grader varmare klima, slik det var for 10.000 til 3000 år sidan då Hardangervidda var kledd med grov furuskog.
Det hjelper ikkje med all økonomisk ekspertise i denne debatten i DN når det er nok med nokre enkle fakta frå ei av naturlovene til å vise at dei driv med skuggeboksing i eit tomrom. Fleire naturlover viser det same. I gamle dagar kalla dei det diskusjon om pavens skjegg eller om ”keisarens nye klede”.
Er det ikkje heller nødvendig for DN som er eit blad for næringslivet, å argumentere mot politikk som er skadeleg for næringslivet? Både staten og norske bedrifter har hittil kasta bort fleire hundre milliardar kr på CO2-hysteriet. Og når eg skriv det, så er det fordi det er ført bevis for at menneskelege utslepp av CO2 aldri er skadelege for klimaet. Det er feil når politikarar argumenterer med at utslepp av CO2 får temperaturen til å stige. Argumentet stemmer ikkje når stadig større utslepp av CO2 dei siste 10 åra ikkje har greidd å hindre at temperaturen har gått kraftig ned.
I depresjonen 1929-32 vart så mange fabrikkar stansa at utsleppa av CO2 minka med 30% på tre år. Likevel steig både CO2-mengda i lufta og temperaturen i det same tidsrommet som ingen ting skulle ha hendt. Kvifor ikkje lære av slike eksperiment? Å innføre ei ny krise med 30% reduksjon av CO2-utsleppa har verken Noreg, Europa eller resten av verda råd til i dag. Og heldigvis, for det hadde ikkje påverka verken CO2-mengda i lufta eller temperaturen det minste! Så alle CO2-avgifter og alle CO2-kvotar må fjernast straks, saman med den utsette klimameldinga.
Per Engene, biolog, miljøaktivist og stiftar av organisasjonen Klimarealistene
Alle kjenner ordtaket om at ingen kan gjera noko med veret.
Ein del politikarar innbiller seg at UTSLEPP av CO2 til atmosfæren kan få temperaturen til å stige, og at litt høgare temperatur er skadeleg for jorda, - to hardnakka klimamytar. Det kjem av at dei er ukjende med viktige naturlover. Dei forstår heller ikkje at det er for lite med fossile brensel på jorda til å doble CO2-mengda i lufta. Likevel arbeider FN’s klimapanel og ein del ”forskarar” med å rekne ut kor mykje temperaturen kjem til å stige dersom CO2-mengda i lufta blir dobla, - noko som aldri kan skje. Politikarane ved IPCC manglar med andre ord sansen for proporsjonane til CO2.
I tidlegare periodar kunne det vera 7000 ppm CO2 i lufta. I middel for 600 mill. år har det vore 2700 ppm CO2. I dag skal det vera 390 ppm eller 0,039% CO2 i lufta. Det er lite, og det utgjer berre 2700 mrd. tonn CO2, som alt kunne få plass i ein av dei minste kommunane i Noreg. Heile atmosfæren har ein effekt som gjer at jorda er om lag 33 grader varmare enn utan atmosfære. I alt står CO2 for mindre enn 2% eller 0,53 grader av denne effekten.
Det er nok med 300 ppm CO2 for å gje så godt som full effekt i CO2-spekteret. Ev. tillegg til 300 ppm gir så småe tillegg at tilleggseffekten ikkje let seg måle. Ev. tillegg til 390 ppm gir endå mindre effekt. Det kjem av at 300 ppm absorberer så godt som alle varmestrålar i spekteret til CO2. Og når det ikkje er att fleire varmestrålar å absorbere, hjelper det lite med meir CO2 i lufta. Det viser både målingar av absorpsjon og likninga for absorpsjon.
Utsleppa av fossilt CO2 på jorda per år er 25-30 mrd. tonn. Det er mindre enn 4 ppm. Det kom til å ta meir enn 100 år å doble CO2-mengda i lufta, dersom atmosfæren var statisk. Det er likevel ikkje realistisk, for så mykje fossilt brensel er det ikkje funne på jorda enno. Og som nemnt, kom det til å få så liten effekt på temperaturen at tilleggseffekten ikkje kan målast.
Men atmosfæren er ikkje statisk, for det skjer ei utveksling av CO2 mellom luft og hav, og mellom hav og luft på 500 mrd. tonn CO2 per år kvar veg, pluss minus. Dermed blir fossile utslepp av CO2 med i denne sirkulasjonen mellom luft og hav. Temperatur og trykk styrer CO2-balansen mellom luft og hav som er 1 del CO2 i luft i forhold til 50 delar CO2 i vatn. Med høgare temperatur kan lufta ta opp og halde på meir CO2, med lågare temperatur blir overflødig CO2 i lufta løyst opp i havet.
Denne utvekslinga av CO2 mellom luft og hav skjer heile tida. Om vinteren og i polare strøk blir CO2 løyst opp i havet, om sommaren og i tropiske strøk ”boblar” havet CO2 som ei flaske brus som blir varma opp. Blir det for lite CO2 i lufta, blir det etterfylt med meir CO2 frå havet. Derfor er det ei innbilling å tru at deponering av CO2 under havbotnen, skal gje lågare CO2-mengder i lufta. Månelandinga til Jens Stoltenberg på Mongstad kan best samanliknast med mannen som prøvde å ause Oslofjorden tom for vatn. Når mannen fjernar vatn frå Oslofjorden, fyller havet på med nytt vatn. Og når Jens fjernar CO2 frå atmosfæren, fyller havet på med ny CO2. Båe delar er like unyttige og like håplause.
Derfor er det fysisk umuleg at UTSLEPP av CO2 kan føre til høgare CO2-mengder i lufta, eller til klimaendringar eller klimakrise.Det er CO2-balansen styrt av temperatur og trykk som bestemmer CO2-mengda i lufta, ikkje utsleppa av fossilt CO2. Andre overflødige utslepp, som t.d. dei doble utsleppa av CO2 frå jordskorpa og vulkanar, har i mill. av år blitt løyst opp i havet utan at det verkar inn på temperaturen på jorda. I havet blir overflødig CO2 i samsvar med Guldberg-Waage-lova avleira som karbonat som kalkstein, krit og marmor på botnen av havet, i samsvar med likningaCO2i luftCO2i vatnHCO3- oppløyst i vatnCaCO3= kalkstein. Kvar skulle elles desse sedimentære bergartane vera komne frå?
I havet varierer pH-verdien for det meste mellom 8,0 og 8,4. Visse ”forskarar” skal ein ikkje ta høgtideleg når dei skremmer med at havet blir for surt fordi pH-verdien har gått ned med 0,1 frå pH 8,2 til 8,1. Det er det normale at pH-verdien i havet varierer heile tida mellom årstidene og havstraumane. Bufferverdien for oppløysing av CO2 i havet er nærmast uendeleg.
Eksperimentet med sterk redusering av CO2-utslepp er gjort før, ufrivillig. Etter depresjonen i 1929 vart mange fabrikkar stengde. CO2-utsleppa gjekk ned med 30% frå 1929-32 utan at verken kurva for temperatur eller CO2-mengd i lufta i 1930-åra reagerte på det, heilt i samsvar med viktige naturlover. Det er det berre å kontrollere. Kan det vera nødvendig å laga ei ny 1930-års krise når me VEIT at det ikkje får nokon verknad.
Merk at temperaturen kan gå opp eller ned, utan at det har noko med utslepp av CO2å gjera. Isbreane kan vekse eller smelte, havet kan stige eller minke, det kan bli flaumar eller tørke, det kan bli stormar, orkanar, tornadoar eller stille ver, det kan bli uver og katastrofar, det kan bli sjukdom, pest, krig eller fred, utan at det har noko med utslepp av CO2å gjera.
Den norske staten har hittil kasta bort meir enn 100 mrd. kr på CO2-hysteriet. Er ikkje det nok? Det er kalkulert at full reinsing for fossile CO2-utslepp kom til å koste 80.000 mrd. kr per år. Det er lett å forstå at andre nasjonar tek omsyn til naturvitskaplege fakta heller enn å vera med på denne sløsinga til ingen nytte, berre til skade for vegetasjon og miljø! Lufta i vår tid er så sveltefora på CO2 at gartnaren pøser på med det firedobbelte med CO2 i veksthusa for å få brukbare avlingar.
Er det ikkje snart på tide for politikarar å slutte med å basere politikken sin på mytar?
Per Engene, biolog, miljøaktivist og stiftar av organisasjonen Klimarealistene
Både Ola Borten-Moe og Lars Haltbrekken har nyleg hatt innlegg her på denne sida. Borten-Moe stoler på IPCC som hevdar at temperaturen kan stige 6 grader, Haltbrekken er redd for at jorda snart skal koke. IPCC, politikarar og fleire statar har bestemt at temperaturen ikkje skal gå opp med meir enn 2 grader. Er det realistisk at politikarar kan overstyre naturen slik?
Det politisk korrekte i dag er at utslepp av fossilt CO2 fører til høgare temperatur og klimakrise. Utsleppa av fossilt CO2 aukar stadig. Men sentrale naturlover viser at det er fysisk umuleg at utslepp av CO2 kan få temperaturen til å stige. Og kvar blir det av den høgare temperaturen når temperaturen på Austlandet, målt av m.a. Met. inst., har gått ned med 6 grader på 8 år frå 2003-11? Temperaturen har gått sterkt ned i resten av verda også. Alt anna er feilinformasjon, som det er mykje av i media. Det er ein myte at utslepp av CO2 fører til høgare temperatur. Og det er ein myte at høgare temperatur er skadeleg. Tvert imot, det beste som kunne skje med jorda vår, var at temperaturen gjekk opp 5-6 grader.
Naturlovene er eit bevis på at det politisk korrekte om klimaet er ein myte. Men naturlover med sine matematiske likningar er kanskje vanskelege å forstå når ein ikkje har realfagleg bakgrunn. Folk med kunnskap i historie avslører likevel fort humbugen bak påstandane til IPCC og medløparar.
Ein annan måte å sjå det på er at politikarane ved IPCC manglar sans for proporsjonane til CO2. I dag skal det vera 390 ppm eller 0,039% CO2 i lufta. Det er lite, og det utgjer berre 2700 mrd. tonn CO2. I alt står CO2 for mindre enn 2% eller 0,53 grader av den effekten atmosfæren har for jorda, som er om lag 33 grader. Det er nok med 200 ppm CO2 for å gje så godt som full effekt i CO2-spekteret. Ev. tillegg til 200 ppm gir så små tillegg at tilleggseffekten ikkje let seg måle. Ev. tillegg til 390 ppm gir endå mindre effekt.
Utsleppa av fossilt CO2 på jorda per år er 25-30 mrd. tonn eller mindre enn 4 ppm. Dersom atmosfæren var statisk, kom det til å ta 100 år å doble CO2-mengda i lufta. Det er ikkje realistisk, for så mykje fossilt brensel er det ikkje funne på jorda enno. Og som nemnt, kom det til å få ein heilt marginal effekt på temperaturen.
Men atmosfæren er heller ikkje statisk, for utvekslinga av CO2 mellom luft og hav, og hav og luft er 500 mrd. tonn CO2 per år kvar veg, pluss minus. Dermed blir fossile utslepp av CO2 og andre overflødige utslepp, som t.d. dei doble utsleppa av CO2 frå jordskorpa og vulkanar med i denne sirkulasjonen mellom luft og hav. CO2-balansen mellom luft og hav, som er 1 del CO2 i luft i forhold til 50 delar CO2 i vatn, blir styrt av temperatur og trykk.
Dermed er det fysisk umuleg at UTSLEPP av CO2 kan føre til klimaendringar eller klimakrise. Det er CO2-balansen styrt av temperatur og trykk som bestemmer CO2-mengda i lufta, ikkje utsleppa av fossilt CO2. Månelandinga til Jens Stoltenberg på Mongstad kan best samanliknast med mannen som prøvde å ause Oslofjorden tom for vatn. Etter kvart som mannen fjernar vatn frå Oslofjorden, fyller havet på med nytt vatn. Og etter kvart som Jens fjernar CO2 frå atmosfæren, fyller havet på med ny CO2. Båe delar er like unyttige og like håplause.
Eksperimentet med sterk redusering av CO2-utslepp er gjort før, ufrivillig. Etter depresjonen i 1929 vart mange fabrikkar stengde. CO2-utsleppa gjekk ned med 30% frå 1929-32 utan at verken kurva for temperatur eller CO2-mengd i lufta i 1930-åra reagerte på det. Det er det berre å kontrollere. Kan det vera nødvendig å laga ei ny 1930-års krise når me VEIT at det ikkje får nokon verknad.
Med bakgrunn i desse naturvitskaplege fakta, må det vel vera rett å ta med alle fakta i debattane? Den norske staten har hittil kasta bort meir enn 100 mrd. kr på dette CO2-hysteriet. Er ikkje det nok? Det er kalkulert at full reinsing for fossile CO2-utslepp kjem til å koste 80.000 mrd. kr per år. Det er lett å forstår at andre land ikkje vil vera med på denne sløsinga til ingen nytte, berre til skade for vegetasjonen og miljøet! Lufta i vår tid er så sveltefora på CO2 at gartnaren pøser på med det firedobbelte med CO2 i veksthusa for å få brukbare avlingar.
Er det ikkje snart på tide å slutte med å basere politikken på mytar?
Per Engene, biolog, miljøaktivist og stiftar av Klimarealistene
No er det Arctic Programme (AMAP) som kjem med skremselspropagandaen sin om at havet KAN stige 90-160 cm fram til år 2100, fordi temperaturen KAN stige med 3-7 grader.
Den delen av media som er sterkast infisert av klimareligionen, slår opp rapporten frå ”ekspertgruppa” AMAP (200 ”forskarar” frå heile verda) med store overskrifter, Aftenposten på klimasidene og NTB på forskning.no.
AMAP kjem med desse ville spådommane utan å ha noko konkret å vise til, som vanleg frå klimaalarmistane. Tvert imot, NRK kunne sist veke melde om ein nedgang i temperaturen i Norskehavet og Barentshavet på 1,6 grader på 4-5 år som ei forklaring på at skreien hadde kome attende til Lofoten for fullt. For eit par år sidan kom silda attende til fjordane på Vestlandet fordi havet hadde vorte kaldare. Regelmessige målingar i Skien viser at temperaturen har gått ned med 6 grader på 8 år frå 2003-11, målingar som er stadfesta av Met. inst. Målingar frå Met. inst. viser at i dei same åra har temperaturen gått ned med 3 grader i middel for heile landet. Året 2010 var det kaldaste på over 100 år her i landet.
Den same nedgangen i temperatur er registrert over alt der det bur folk på jorda dei siste 8 åra. Både i Mexico og Florida fraus avlingane i haust, noko som ikkje hadde skjedd i manns minne. Denne utviklinga er skremmande dersom temperaturnedgangen skulle halde fram. Det er klart at AMAP må kjenne til desse fakta. Kva slags ”forskarar” er dette som ikkje melder om reelle målingar i staden for ville spådommar om temperatur og havstiging om 90 år?
Apropos havstiging! Havet KAN stige 1,6 m fordi den arktiske havisen kjem til å smelte. Kva slags ”forskarar” er dette som ikkje kjenner til Archimedes lov, som har vore kjend i 2300 år? Etter Archimedes lov kan all isen i havet smelte utan at havet stig med ein einaste millimeter.
Det er det vanlege for klimaalarmistar og politikarar, også politikarar ved IPCC, at dei ikkje kan naturlovene. Det finst norske professorar i meteorologi som ikkje kjenner namnet på dei sentrale gasslovene som styrer klimaet. Det er ikkje berre skremmande. Det er tragisk at desse skal vera rådgjevarar for politikarane våre.
Klimaalarmistar som Audun Hjertager sluker slike meldingar frå AMAP og IPCC rått. Korleis kjem det til å gå med Bangladesh når havet stig 1,6 m, spør han. Kvifor spør han ikkje korleis det kjem til å gå med operaen i Oslo? No må eg tilstå at eg har større tiltru til naturlovene, og naturen representert ved silda på Vestlandet og skreien i Lofoten, enn på 200 ”forskarar” ved AMAP. Kva skal me med slike institusjonar som IPCC og AMAP som ikkje har noko anna enn skremselspropaganda å koma med?
Det er trist å lesa innlegg som er så urealistiske som det Kari E. Kaski skriv i innlegget "CO2-fangst er nødvendig". Tor Gulowsen er meir realistisk, men båe tek feil på vesentlege punkt.
1. Utgangspunktet er feil, for det er aldri påvist nokon klimakrise i vår tid. Politikarane ved IPCC påstår at viss temperaturen skulle stige med 2 grader, så blir det krise. Det er tøv, for ei temperaturstigning på 2-4 grader var det beste som kunne skje jorda. I tida for 10.000 – 3000 år sidan vaks det edellauvskog over ein stor del av landet. Då var det i snitt 4 grader varmare enn no. Situasjonen i dag er den motsette. På Austlandet har temperaturen gått ned med 6 grader på 8 år, stadfesta av Met. Inst. Det same gjeld Europa, Amerika, Kina, Australia, Ny Zealand m.m. Sist haust fraus avlingane både i Florida og Mexico for første gong på svært lenge. Året 2010 var det kaldaste i Noreg på over 100 år. At 2010 skulle vera det varmaste året, er ei innbilling basert på ”beregnede” og manipulerte data, som vanleg frå den kanten.
2. Atmosfæren i dag er med sine 380 ppm CO2 sveltefora på CO2. I middel i mill. av år har det vore 2700 ppm CO2 i lufta. I fotosyntesen der CO2 er det einaste næringsstoffet produserer plantene mat både for planter og dyr. Det er svært skadeleg både for miljøet og livet på jorda å hindre utslepp av CO2. Tenk over kvifor gartnaren bruker firedobbel mengd CO2 i veksthusa sine?
3. Som drivhusgass yter CO2 så godt som full effekt i sitt spekter med 300 ppm i lufta, ein effekt på mindre enn 2% av 33 grader C. Dobbel CO2-mengd gjev ingen tilleggseffekt som er målbar. Utslepp av CO2 kan derfor aldri føre til høgare temperatur. Det er vassdamp som er den viktige drivhusgassen.
4. Det er eit feilsteg å reinse eit gasskraftverk for CO2. Bygging av kraftverket blir fleire gonger så kostbart. Bort imot 50% av energien går med til reinsing, komprimering, transport og deponering av CO2. Netto energi blir så dyr at gassen må sendast til utlandet. Det er halslaus gjerning å kaste bort dei knappe resursane av fossil energi på slike eventyr. Det kostar kanskje 10 mrd. kr å reinse eit gasskraftverk for 1 mill. tonn CO2 per år, langt på veg eit norsk vegbudsjett. Men kva hjelper 1 mill. tonn når utsleppa er 30.000 mill. tonn per år? Er det merkeleg at Frankrike og Tyskland har sagt nei til CO2-reinsing?
5. Eksperimentet er gjort før. Etter depresjonen i 1929 vart det stengt så mange fabrikkar at CO2-utsleppa gjekk ned med 30% frå 1929-32. Det fekk ingen verknad på verken CO2- eller temperaturkurvene, heilt i samsvar med naturlovene. Reduserte utslepp på 1000 mill. tonn fekk ingen verknad! Likevel vil Kaski og hennar likesinna tvinge den same depresjonen på oss i dag berre til skade for vegetasjon og miljø og enorme kostnader for samfunnet! Det viser kor utopiske og urealistiske dei er.
Nokre sentrale naturlover som styrer klimaet viser at FN's klimapanel, IPCC, tek feil.
Den eine av naturlovene seier at det er temperatur og trykk som bestemmer kor mykje vassdamp lufta kan ta opp og halde på. Med høgare temperatur kan lufta ta opp meir vassdamp. Når varm fuktig
luft blir avkjølt, må lufta gje frå seg overflødig vassdamp. Me får dogg, skodde og nedbør, noko alle kan observere. Når varm havluft møter fjella på Vestlandet, og lufta blir pressa til vers og
avkjølt, får me kraftig nedbør. Det same skjer når varm fuktig luft møter ein kaldfront. Denne naturlova styrer fordamping og nedbør, som er ein viktig del av klimaet.
Den same naturlova gjeld på same måten for CO2 og fleire andre gassar. Når varm luft med stort innhald av CO2 blir avkjølt som hjå oss om vinteren og i arktiske strøk, blir overflødig CO2 løyst opp i nedbør, vatn og hav i samsvar med gassbalansen for CO2 mellom luft og vatn, som er om lag 1 del CO2 i luft i forhold til 50 delar CO2 i vatn. Det motsette skjer om sommaren hjå oss og i tropiske strøk der eit undertrykk av CO2 i lufta får vatn og hav til å boble CO2 på same måten som ei flaske øl boblar CO2. Til saman er det 500 mrd. tonn CO2 som blir sirkulert ned i havet, og nesten like mykje opp av havet per år. Det er tjue gonger så mykje CO2 som dei 25 mrd. tonn som kjem frå brenning av fossilt brensel, og som blir med i dette dragsuget. Denne naturlova styrer dermed gassbalansen for CO2 mellom luft og vatn, som er ein del CO2 i luft i forhold til 50 delar CO2 i vatn.
Dette er det avgjerande beviset mot IPCC, men det kan tilføyast at CO2 er usynleg. Og "nedbøren" frå CO2 er usynleg. Me kan heller ikkje sjå at havet boblar CO2, berre at ølet boblar CO2. Naturlova gjeld like fullt, og fører til at det er fysisk umuleg at UTSLEPP av CO2 kan gje høgare temperatur på jorda. Normal mengd CO2 i lufta på 300-390 ppm gjer at CO2 står for 1,6% av atmosfæreeffekten, eller om lag 0,5 grader C, av i alt 33 grader C. Ekstra UTSLEPP av CO2 fører ikkje til høgare temperatur; for det første fordi overflødig CO2 blir effektivt løyst opp i vatn og hav, for det andre fordi 390 ppm CO2 absorberer så godt som alle varmestrålar i CO2-spekteret, slik at det ikkje er fleire varmestrålar å absorbere. Legg merke til at det trengst ikkje fleire bevis for å leggje propagandaen frå IPCC død. Ei klimakrise pga. utslepp av CO2 er berre rein innbilling.
Fleire naturlover som styrer klimaet viser det same: Absorpsjonslova, Henrys lov, Guldberg-Waage-lova og dei termodynamiske lovene.
Per Engene, biolog, miljøaktivist og stiftar av organisasjonen Klimarealistene
Held Norge på å gli over frå ein rettsstat til ein bananrepublikk? Statsbudsjettet er lagt fram, og raseringa av pensjonane held fram med auka styrke. Ein pensjon på 360.000 kr får i 2011 ein tilleggsskatt på 20.500 kr i forhold til 2010, og om lag 35.000 kr i forhold til lønnsmottakarar. Brevet mitt til finansministeren 18. aug. 2010 får eg ikkje svar på, og det blir ikkje tatt omsyn til det i statsbudsjettet heller.
1. Pensjonane har vore underregulerte meir eller mindre sidan 1975. Då hadde pensjonsfonda gått med så store overskot at dei vart ”uhandterlege”, og pensjonsfonda vart inndregne av staten. Ein pensjonist med 250.000 kr i middel i lønn i 40 år har 7,3 mill. kr som eige pensjonsfond. Fem prosent av denne summen er 363.000 kr, slik at ei normal avkastning av fondet er nok til å betala pensjonen utan å redusere fondet. Til samanlikning hadde Folketrygdfondet ei avkastning på 9 prosent, og overskotet på pensjonsdelen var på 478 mrd. kr utan tillegg av renter i 2002, og tilsvarande meir i dag, dvs. at med renter kan summen firedoblast. I 2008 var det nok pengar i Statens pensjonsfond til å betala ut doble pensjonar. Derfor er det alltid nok pengar i systemet til å betala ut pensjonane etter gjeldande avtaler. Det er feil av staten å hevde at det ikkje er nok pengar til pensjonane lenger.
Enkjer etter statspensjonistar vann rettssaka mot staten, fordi dei ikkje hadde fått den pensjonen som dei hadde krav på. Det er ikkje ein rettsstat verdig at det skal vera nødvendig for folk å gå til sak mot eigne tillitsmenn. Kommunal Landspensjonskasse KLP hadde rikeleg med pengar til å betala ut pensjonar slik avtalene var, men staten nekta KLP å betala ut avtalte pensjonar, for då måtte staten også ha gjort det same! Staten har med andre ord openlyst brote pensjonsavtalene sidan 1975 med å betala ut for lite i pensjon. Frå og med 2011 skal denne underreguleringa skje systematisk med 0,75% reduksjon av pensjonane kvart år. Ein pensjon på 360.000 kr blir dermed redusert med 2700 kr per år.
2. Sidan først i 1990-åra måtte pensjonistane først betala 1.8% i trygd eller pensjonsavgift, og litt seinare 3%. Til pensjon for kven? I ekstraskatt for ein pensjon på 360.000 kr har det vore 10800 kr i pensjonsavgift, dvs. ein reduksjon av pensjonen med den same summen.
3. Redusert minstefrådrag for pensjonistar er den tredje måten staten reduserer pensjonane på, ein reduksjon som rammar dei med låge pensjonar hardast, nærmare 3% redusert pensjon. Redusert minstefrådrag for pensjonistar gav for 2009 ein ekstraskatt på 3206 kr for alle pensjonar over 226539 kr. Ein pensjonist med 195.416 kr i pensjon fekk utruleg nok 5472 kr i ekstraskatt i 2009 på grunn av redusert minstefrådrag, dvs. 2266 kr meir i ekstraskatt enn for dei med høg pensjon. Det er denne framgangsmåten som no blir kalla ny solidaritet, dvs. det som Kristin Halvorsen kalla rettferdig fordeling for pensjonistane (Varden 25.05.07).
Denne uretten rammar kvinner hardast, kvinner som ikkje fekk full pensjon fordi dei var heime i mange år for å stelle barn. Dei fekk heller ikkje pensjonspoeng for å stelle barn. Det gjeld lærarinner; og det gjeld sjukepleiarar, ikkje minst dei som gjekk i delte stillingar med ulagleg arbeidstid som helgevakter og nattevakter. Slik kunne dei få god lønn, men uretten var at det var berre den faste lønna som gav pensjon. Etter ein stor innsats for heim og samfunn i eit langt liv er det desse slitarane som no skal straffast på nytt med den største ekstraskatten av alle. Det er rasjoneringsgenerasjonen som måtte tole krigen, og som var dei som bygde opp att landet etter krigen, som blir ”heidra” på ein så tankelaus og påfallande måte. Ein får lyst til å føye til: ”Gud tilgje dei ikkje, for dei veit kva dei gjer”.
4. Ein pensjonist med 360.000 kr i pensjon får i 2011 ein reduksjon av nettoinntekta si med:
Tillegg av skatt frå 2010 til 2011 Frå 1990 til 2011
Pensjonsavgift 1,7%/4,7%, ein ny ekstraskatt på 6120 kr 16920 kr
Særfrådraget for eldre skal bort, 19368 kr x 0,28% 5324 kr 5324 kr
Ekstra skatt på 1,2 mrd. kr delt på 200.000 stk. 6000 kr 6000 kr
Tillegg for redusert minstefrådrag stipulert til 356 kr 3562 kr
Ei ny underregulering av pensjonane frå 2011 med 2700 kr 2700 kr
Sum ekstraskatt per år 20500 kr 34506 kr
Tilleggsskatten frå 2010 til 2011 for ein pensjon på 360.000 kr blir 20500 kr, tilleggsskatt i 2011 i forhold til 1990 blir 34506 kr per år. Det tilsvarar at pensjonen blir redusert med om lag 10 prosent, og i tillegg skal det betalast full skatt av heile pensjonen. Det kan ikkje staten som den eine parten i pensjonsavtalene gjera einsidig. Det er ein formidabel og urimeleg skatteauke når ein veit at det gjeld berre ei utvald gruppe. Her er det verkeleg ikkje tale om likeverd eller lik behandling for alle. Det same gjeld det graderte frådraget i skatten på 28.150 kr. Det måtte i så fall gjelde alle skatteytarar. Etter Grunnlova er alle like for lovene, også skattelovene. Det bør vera rimeleg logisk at staten ikkje kan plukke ut somme grupper og la dei få særvilkår, enten det er sogningar, handverkarar, pensjonistar eller innvandrarar. Staten kan vel heller ikkje la alle 40- og 50-åringar få 35.000 kr meir i skatt, fordi dei har både gode inntekter og råd til det? I avtala om framtidige pensjonar frå 2011 er det fleire forhold som reduserer pensjonen, m.a. levejustert alder.
Underreguleringa av pensjonane i 35 år frå 1975 var formidabel, ettersom grunnbeløpet i 2006 var på berre 62.820 kr av 111.942 kr, som det skulle ha vore etter pensjonsavtalene. Det går mest ut over pensjonar frå Folketrygda, der pensjonisten berre får ein pensjon på 40-45% av lønna, medan lovnaden i 1966 var 66%. Det er grunn til å understreke at det er pengane frå pensjonsfonda til pensjonistane som blir haldne attende og konfiskerte. Det er ikkje statens eller samfunnets pengar det er tale om.
5. Det vart hevda at dei fleste pensjonistar, om lag 60%, skulle få mindre skatt neste år. Det er kanskje også feil. Legg merke til at alle pensjonistar får ekstraskatt på 5324 kr for bortfall av særfrådraget for eldre, i tillegg til ein ekstraskatt på 4,7% i såkalla pensjonsavgift, lågare minstefrådrag og 0,75% underregulering av pensjonane. Summen av alle desse reduksjonane blir så stor at same kva finansministeren seier, så kjem mange pensjonistar til å få til dels mykje større skatt neste år, bortsett frå minstepensjonistane som ikkje får skatt. I tillegg er det pensjonistane som får betala forholdsvis mest for høgare prisar på straum, høgare formues- og eigedomsskattar på hus i tillegg til dyrare helsetenester m.m.
Det er livsstilen og ikkje pensjonane som gjer at pensjonistane har greidd seg så godt hittil. Det er inga gruppe i samfunnet som er så flinke til å forvalte verdiane sine, staten inkludert. Derfor er det eit paradoks og svært dårleg samfunnsøkonomi av staten å trekkje inn ekstra verdiar frå pensjonistane som frå før har berre halv lønn.
I debatten på Litteraturhuset, sendt i fjernsyn på NRK1, ville ikkje leiaren av finanskomiteen, Torgeir Micaelsen, gå med på at skatteauken for inntekter over 318.000 kr for 2010 kom til å bli over 10.000 kr. Faktum er at ein pensjon på 360.000 kr får eit ekstra skatte- og inntektstap på 20.500 kr frå 2010 til 2011, og på om lag 35.000 kr i forhold til 1990. Her som så ofte elles er det både tydeleg og skremmande at ikkje ein gong dei mest sentrale politikarane er orienterte om følgjene av sine eigne forslag og sin eigen politikk.
Per Engene, pensjonert rektor