Debatt

Penger som vare

At bedrifter konkurrerer om pengene dine er ikke noe nytt. Det er slik vi ønsker å ha det.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jo mer de anstrenger seg for å få oss til å handle hos seg, jo bedre og billigere varer og tjenester tenker vi at vi skal få. Å være næringsdrivende er en evig kamp om å øke marginene på det man selger. Eller å unngå at de minker. Men nå har kampen om marginene også blitt til en kamp om pengene. Nei, ikke bare om pengene dine. Men om selve Pengene våre. Betalingsmiddelet. Stadig flere vil ha deg til å bruke sine penger istedenfor andre sine penger.

Nye, enkle og sikre betalingsmidler er åpenbart framskritt. Vi skal ikke lengte tilbake til sedler og mynt. Men der kontanthåndtering og fakturabehandling tidligere i seg selv var en kostnad for både bedrifter og banker, har betalingsformidling nå blitt en potensiell inntektskilde for bedriftene. Når byttemiddelet nå kan skape egne inntekter er det verd å stoppe opp og vurdere hva som skjuler seg under overflaten på de nye løsningene.

Det er ikke lenge siden kredittkort var noe mange i Norge ikke hadde, og dessuten sjelden brukte. Det var forbeholdt utenlandsreiser og jobboppdrag. Nå har norske butikker for lengst begynt å akseptere American Express og Eurocard. Mange har dessuten lansert sine egne, i samarbeid med kortselskapene. Kunden har alltid rett og velger disse kortene. Gjerne lokket av rabatter, spesialtilbud, rentefritak, forsikringer, bonuspoeng eller til og med penger direkte inn på konto. Jo, det finnes bedrifter som betaler deg for å bruke deres kredittkort. Du trenger ikke være særlig konspiratorisk for å fastslå at de tjener penger på det allikevel. Men hvordan? Og hvem betaler?

Der dine penger tidligere var en privatsak mellom deg og staten og du brukte sedler, mynter eller kontopenger er det nå en knallhard kamp om å sluse deg inn i vårt kredittkort, vår smarttelefon-app eller våre digitale gavekort. Slik øker bedriftene sine marginer og får enorme mengder verdifull informasjon om hvordan folk bruker penger. Informasjon de både bruker for å selge deg mer og dyrere varer og tjenester, og som de dessuten kan selge videre.

Det er ikke tvang! Kontanter og debetkort er fortsatt tilgjengelige for dem som vil bruke dem, men kredittkort og apper vokser. Løsninger som ikke nødvendigvis er mest effektive totalt sett, eller egentlig billigst for oss, men som er mer lønnsomme for banker og bedrifter.

Det handler om å skjule den egentlige prisen. Betaler du med kredittkort eller app får du som privatperson bare presentert fordelene, mens prisen du betaler, i form av økte priser på varer og tjenester er skjult. Butikken må typisk ut med 1–3 prosent av beløpet du handler for, til kortutsteder. Regninga har butikken bare ett sted å sende. Til kundene sine.

Fenomenet «betal i lokal valuta» er en beslektet variant. Legg merke til neste gang du handler i Sverige og kortterminalen spør om du vil betale i norske eller svenske kroner. Et stort norsk flagg blinker på skjermen og roper «velg meg, velg meg», en sikker indikator på at det motsatte er billigst for deg. Valutakurser har plutselig blitt en måte for dem som selger billig vingummi å øke marginene sine på.

Bonuspoeng er kanskje fenomenet som har dratt dette aller lengst. Nå kan du få fly-bonuspoeng ved å bruke kredittkortet ditt på REMA 1000! Bonuspoeng er en valuta som du både kjøper og selger til ukjent kurs. Det er helt fantastisk at selskapene får lov av kundene sine og kan bare skyldes at de er flinke til å gi oss en opplevelse av at poengene er noe vi får gratis. Man sjekker som kjent ikke prislappen på en gave. Det er uhøflig. Sannheten er selvsagt at det er den som drar kortet som betaler for bonuspoengene også. Sannheten er også at når du kjøper en flybillett med bonuspoeng, så aner du ikke hva du egentlig har betalt for denne. Selskapet har all informasjon, du lever i totalt mørke. Likevel smiler vi. Det er jammen godt gjort. Som alltid er det nyttig å minne om at når du ikke klarer å se hvem som ender opp med regninga, så er det ikke usannsynlig at det er du selv.

Mer fra: Debatt