Annonse
Annonse

Paul Chaffey

Infrastruktur

Publisert 27. august 2010

En stor og viktig gjennomgang av Norges fysiske infrastruktur viser at vi investerer for lite i vedlikehold. Og når infrastrukturen forfaller virker ikke samfunnet så godt lenger.

Det er Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) som på prisverdig vis har laget rapporten «State of the Nation», en 80-siders dokumentasjon av hvor elendig det står til med vedlikehold av samfunnskritisk fysisk infrastruktur som veier, flyplasser, jernbane, energiforsyning og offentlige bygg. Til sammen er det blitt 800 milliarder kroner i vedlikeholdsetterslep.

 

En litt for enkel konklusjon ville være at vi kan løse dette problemet med å ha flyttet 800 milliarder fra andre områder i 2–3 år og slutte å bygge noe nytt mens vi tar igjen det tapte. Eller slutte å drive skoler og sykehus en periode. Problemet er selvfølgelig at det ikke går fordi staten må bruke penger på mye annet også, blant annet en del andre typer infrastruktur som også er helt avgjørende. Litt forenklet liker jeg å tenke at den finnes tre ulike typer:

 

For det første må vi ha en fysisk infrastruktur i form av veier, flyplasser, energiforsyning, sykehusbygg, vann, avløp osv. Dette er grunnleggende goder som bidrar til en høy livsstandard og at bedrifter kan være konkurransedyktige.

For det andre må vi ha en velferdsinfrastruktur i form av sykehus, omsorgstjenester, barnehager, pensjonssystemer osv. Her er det ikke selve bygningene som er det viktigste, men det som er på innsiden i form av kompetanse og tjenester.

Men så har vi også et tredje område som vi kanskje ikke så ofte tenker på som infrastruktur. Det er kunnskapsinfrastruktur i form av skoler, universiteter, forskningsinstitutter, laboratorier, virkemiddelapparat og innovasjonsarenaer. Kunnskap har den fordelen i forhold til mye annet at verdien øker når den deles med andre. Jo flere som besitter kunnskap, jo bedre er det for samfunnet. Derfor er det helt avgjørende at staten legger til rette for at ny kunnskap oppstår, at den spres og at den tas i bruk.

 

Kunnskapsinfrastrukturen i et land blir stadig viktigere for vår levestandard og konkurranseevne. Vi er ikke bare opptatt av hardware lenger, vi er minst like opptatt av software. Men man kan ikke si at en type infrastruktur er mye viktigere enn en annen, for det henger sammen. Og derfor kunne det være spennende om en framtidig «State of the Nation 2» viser fram et totalbilde når det gjelder verdier på infrastruktur og vedlikeholdsetterslep når det gjelder fysisk infrastruktur, velferdsinfrastruktur og kunnskapsinfrastruktur. Slik at vi kan bruke de største pengene på de største oppgavene.