ANNONSE
Vis bildetekst
Foto: Siri Dokken (tegning)

04-11-2016

Pave, pave krigsmann

Kan en hvitkledd mann i en bitte liten bil være selve redningen?

Fine var de, de to mennene med de store ørene og nesene sine, tegnet på at de hadde eldes, vinkende til titusenvis av hylende fans i Malmø. En våt drøm for Visjon Norge så klart, hvis de hadde fått ei litta tusing av alle dem som møtte opp. Men fansen var der verken for å hyle etter Justin Bieber eller bli lurt av Jan Hanvold, de var der for å hylle pave Frans og hans nye venn, den lutherske erkebiskopen av Jerusalem, Munib Younan. En fem hundre år gammel feide som har pågått siden reformasjonen skulle gjøres opp i ringen, og det ble gjort ved å gi hverandre en klem. Den lutherske og den katolske kirke har nå forpliktet seg fra mandag av å arbeide for «en synlig enhet». Det ble sagt av biskop Helga Byfuglien her hjemme i forbindelse med møtet i Sverige, at de nå må jobbe med å være «modige og kreative sammen». Budskapet er bra, selv om det høres ut som en oppgave man får i førsteklasse på Westerdals reklameskole.

Men det er en viktig avtale så klart, selv om vi andre ikke har oppfattet at det har vært et fiendskap mellom kristne grupper på den måten det er blitt framstilt. Tross den katolske kirkes staffasje og jåleri, som gjorde at Luther mente at det var bedre å komme seg unna en kristendom full av pynt, korrupsjon og den tidligere inkvisisjonen under pave Gregor den niende, enn å bli. Dette har jo den katolske kirke i Norge virkelig klart å vekke til live de siste åra. Synd, for moralen i både kristendommen og islam er jo så vakker: Man skal ta vare på menneskene rundt seg. Dette maner alle trosretninger om det er i fredagsbønner, søndagsgudstjenester eller på store arenaer i Malmø. Pave Frans tok også med seg flyktninger hjem til Roma, etter å ha besøkt en flyktningleir på Lesvos forrige lørdag. Mange av dem var barn, alle var muslimer. Det er når man leser og ser slike bilder at man føler at religion har noe for seg. For ellers må vi vel strengt tatt si at den fører med seg ekstremt mye vold ut fra en intensjon om så mye godt? Og med så mange mannlige og noen få kvinnelige ledere som stadig står og maner hvor mye godt det er i troen? Likevel ser vi det hver dag, hører om det hver dag, nemlig nedslaktingen av muslimer, av kristne, og dem som blir forfulgt. Så mye hører vi om det at vi skulle tro folk juger når de sier at det aldri har vært så lite krig og faenskap på denne kloden som akkurat nå. Spør du meg, høres det ut som vi dreper kristne og muslimer i hopetall, nesten like mye som vi gjorde i middelalderen. Men så er det heller ikke så lenge siden katolikker og protestanter drepte hverandre i Nord-Irland. Når TV-aksjonen pøser på med krigsbilder og barn som ikke sover i bomberegnet, burde det være lett for oss å skjønne den utrolig deprimerende, men likevel så innvikla saken; sunni mot sjia.

I religionslappeteppet i Syria, blir det bare mer forvirrende. Der flere av partene skifter allierte etter som fronten flytter seg fra Irak og nærmere Tyrkia, der vår NATO-allierte Erdogan setter alle menneskerettigheter på vent og vi i Vesten knapt kan hovere når vi liksom leker demokrati, men har en valgkamp som den amerikanske å vise til som et godt eksempel. Det blir skrevet for mye om den valgkampen til at noen orker å engasjere seg nevneverdig. Til slutt ser du på den som en farse ingen kan ta alvorlig, fordi den nettopp overdøver alle skrikene fra de små barna som blir drept av russiske bomber. Men vi blir lurt av våre egne til å tro at militær makt funker bedre enn forhandlinger. For vi har tydeligvis ikke lært mye etter våre lange vonde år i Afghanistan, som nå virker så lenge siden at det er behagelig å ha den som søndagsunderholdning på NRK1.

Vi tenker ikke lenger at forhandlinger må og skal være vår løsning, uansett hvor lang tid det vil ta. Det hjelper ikke å se gutten med bombestøvet over seg, sittende hjelpeløs ensom i en ambulanse, for ingen har virkelig prøvd å forhandle på flere år. Under fredsavtalen var det USA som først brøt den. Russland er umenneskelige i sin krigføring, det er som Åsne Seierstad sier, at Syria er også med på bombing av egen sivilbefolkning, men helt siden Tsjetsjenia har russerne ikke brydd seg om de bomber sykehus eller skoler. De gjør akkurat det samme nå. Heller ikke fredsprisvinner Obama prioriterer forhandlinger. Han elsker først og fremst krigføring som ligner mest mulig på Playstation 4, utført fra sofaen hjemme i USA. Og Nato-sjef Stoltenberg har prioritert, altså i det vi kaller verdens største humanitære krise siden andre verdenskrig, å skrive en bok om seg selv uten at mobiltelefonvedtak om bombing av Libya får mer plass enn fraksjonsvirksomheten mot Jagland. Da blir det nesten mer fristende å lese om skjøre koner til tidligere utenriksministre. Selv om vi alle er lei av valgkamper som begynner ett år for tidlig. Nå er vi ikke så uheldige som det amerikanske folket som tross alt må ha valgkamp i fire år før det verst tenkelige kan skje. Og selv om Midtøsten er verdens vanskeligste område å forstå seg på, og særlig så lenge Israel driver sin forkastelige ulovlige bosetning på palestinske områder, er det enkelt å se at akkurat denne konflikten gir bensin på bålet til irrasjonell antisemittisme hos muslimer i alle land, også i Norge. Mens vi tror vi kan få fram spontane og funksjonelle demokratier på flekken om vi bare fjerner de totalitære folka.

På den ene siden blir jeg sittende oppgitt over all religiøs fanatisme, på den andre siden blir jeg helt rørt av at vi har en pave, som reiser rundt i en bitte liten rar bil, i et kostyme som ser ganske likt ut som det mange unger brukte mandag kveld for å skaffe seg godteri fra naboene, men likevel sprer det viktige budskapet om likhet og brorskap. På en bitte liten klode, mellom veldige planeter, der er vi alle samlet under én himmel, livredde for oss selv og andre i fredens tid. Amen!


nyemeninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!