Debatt

Paradispapirene må føre til politisk endring

Vi liker å tenke at plyndring og utbytting av fattige land er noe som hører historien til, men Paradispapirene viser oss at praksisen lever i beste velgående.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Så skjedde det igjen: Dokumentlekkasjer viser hvordan enorme pengesummer gjemmes unna i skatteparadis. Når selskaper og enkeltpersoner unndrar skatt fører det til mindre velferd, økt økonomisk ulikhet og ikke minst et demokratisk underskudd. De som taper er vanlige folk som deg og meg. De som taper aller mest er verdens fattige.

Det anslås at nesten 1.000 milliarder dollar tappes fra utviklingsland årlig. En del av disse summene skyldes kriminalitet og korrupsjon, men mest kommer fra kommersiell virksomhet. Ved å benytte seg av komplekse hemmeligholdstrukturer, lykkes globale selskaper i å flytte penger fra landene der profitten skapes til skatteparadis.

Forrige store lekkasje, Panamapapirene, viste for eksempel hvordan et internasjonalt oljeselskap forsøkte å unndra nær 3,2 milliarder kroner i skatt ved salg av et oljefelt i Uganda. Dette er mer enn hele Ugandas helsebudsjett samme året.

Panamapapirene førte til en rekke rettssaker og etterforskninger. Det er bra og viktig. Men det er ikke lekkasjer som vil stoppe bruken av skatteparadis. Vi trenger politiske tiltak.

Hva gjør Norge? I 2015 vedtok Stortinget å få på plass to av de viktigste virkemidlene som kan gjøre noe med bruken av skatteparadis: utvidet land-for-land-rapportering. Det vi si at alle selskap, uavhengig av størrelse og sektor, rapporterer offentlig på nøkkeltall fra alle land hvor de opererer. Samt et offentlig tilgjengelig register over egentlige eiere. To år og to lekkasjer senere er ikke regjeringen i nærheten av å kvittere ut Stortingets enstemmige vedtak.

Problemet er at departementet lener seg på OECDs regelverk som dessverre ikke synliggjør uønsket skattetilpasning og baseres på at informasjonen i stor grad fortsatt skal være unntatt offentligheten.

En annen utfordring er at OCED er en organisasjon for de rikeste landene. Skal utviklingslandene delta på like fot, må FN få en større rolle i politikkutformingen av internasjonale skatteregler. Paradispapirene viser at spørsmålet om skatteparadisenes eksistens er ett av de mest prekære globale spørsmålene vi som verdenssamfunn står overfor. For deg og meg handler det om hvordan vi skal finansiere offentlig velferd framover. For et sykt barn i Uganda handler det om liv og død.

Mer fra: Debatt