Paris, Nice, Berlin, Brussel, Istanbul, London, Stockholm, St. Petersburg, Manchester. Barcelona. Siden januar 2015 er 563 mennesker drept av terror i Europa.
Den hvite lastebilen er blitt symbolet på den nye typen terror. Mønsteret er like åpenbart som det er skremmende. Lastebilen som søker å meie ned myke mål i de viktigste symbolene på den åpne, europeiske sivilisasjonen. Den rammer blindt og vilkårlig. 24 ulike nasjonaliteter er rapport som ofre for terroren i Barcelona. Det var ikke et angrep på Spania, men på oss alle.
Noe av det mest tilgjengelige som fins i et åpent samfunn, er blitt terroristenes foretrukne våpen. Tilgjengeligheten og de uendelige mulighetene som dette våpenet gir, skremmer oss alle. Det skremmer også at helt vanlige mennesker nå er blitt det viktigste målet. Symboler på makt og institusjoner er ikke lenger terrorismens primære mål.
Vi reagerer med avsky, men ikke lenger med sjokk. Vi kan aldri akseptere terror, men vi må lære oss at dette er en del av risikoen ved et moderne liv i en åpen og akkurat nå opprørt verden. Mot sterke demokratier er terroren nålestikk. Vi må utså smerten, og gjennom samarbeid i Europa må vi slå hardt ned på miljøene der disse feige angrepene planlegges, men vi må også forebygge utenforskap og skape liv med mening for alle.
Fra London husker vi T-skjortene med påskriften «Keep calm and carry on». Det er et budskap som presist definerer hva vi europeere må gjøre. Og har gjort, selv om vårt Europa er rammet gang på gang siden januar 2015. Frankrike gikk ikke til ytre høyre, de sa nei til Marine Le Pens fryktpolitikk i forsommerens valg. Heller ikke nederlenderne lot seg svinge dramatisk til høyre da de gikk til valg i våres. Og britene sa tydelig ifra til statsminister May om at isolasjonslinja fra Brexit var feil politikk.
Europa har svart på terror med mer demokrati, verdighet og samhold, og ikke minst ved at vi ufortrødent har gått videre og fortsatt å oppsøke kontinentets største og våre kulturelt viktigste byer.