I sommer dumpet en uvanlig tekst inn i mailboksen til Dagsavisens debattredaksjon. Avsenderen skrev med høflig tone at han var statsvitenskapsstudent, og opptatt av innvandringspolitikk. Dokumentet vedlagt inneholdt 23 sider med argumentasjon for å stoppe all innvandring til Norge. Blant argumentene var ulike rasers IQ, samt hvorvidt enkelte raser er bærere av et voldelig gen. Teksten var utstyrt med kildehenvisninger, 60 fotnoter, og var presentert som en hvilken som helst eksamensoppgave.
Dette kom selvsagt ikke på trykk hos oss. Men teksten er å finne på nettstedet Frieord.no, et nettsted med «Kunnskap er makt» som slagord, og som presenterer helgas hendelser i Charlottesville som «Venstreekstremister skapte uro og angrep nasjonalistmarsj i USA».
James Alex Fields jr. skrev til moren sin i en SMS at han skulle på et «alt-right»-arrangement, og at han hadde overlatt et kjæledyr til henne. Kort tid etter kjørte han en bil inn i en gruppe mennesker og drepte en kvinne, og skadet 19 andre mennesker i Charlottesville lørdag. Fields kjørte inn i en gruppe som demonstrerte mot Ku Klux Klan-medlemmer, nynazister og såkalte alt-right-medlemmer som var samlet til demonstrasjon under slagordet «Unite the Right».
Alt-right-bevegelsen, som skal ha startet som et internettfenomen, er i søkelyset både i Europa og USA om dagen. Men hva er de for noe? Hvite nasjonalister? Nynazister? Den nye høyreekstreme bevegelsen beskrives som hipp, dannet og velkledd, kaller seg alternative-right, eller alt-right, men har uten tvil felles tankegods med nazismen. Innpakket i en noe mer akademisk språkdrakt forfekter bevegelsen rasistiske, antifeministiske, antisemittiske og nasjonalistiske holdninger av drøyeste karakter.
Det var amerikanske Richard Spencer som i 2008 hevdet seg som grunnlegger av bevegelsen i USA. Siden den tid er han blitt utropt til en lederskikkelse i bevegelsen. På Spencers Altright.com ble det før helgen lagt ut en tekst i anledning demonstrasjonen i Charlottesville. Dette er en slags erklæring av hva bevegelsen står for. Her tas det kort fortalt til orde for at hvem som helst bør få eie et våpen for selvforsvar, at feminismen og annet som står i veien for sunt erotisk forhold mellom mann og kvinne må bekjempes, at jøder har ikke evnet å tilpasse seg befolkningen i det europeiske samfunnet, og ikke minst: Man må erkjenne at rase og rasetilhørighet er viktig.
Spencer har i tidligere intervjuer oppfordret til at amerikanere og europeere må bli mer bevisste på raser. Han hevder også at det er vitenskapelig bevist at ulike raser har ulik IQ. Og at enkelte raser har mer anlegg for kriminalitet. Holdningene er de samme som hos avsenderen av debatteksten Dagsavisen mottok i sommer.
Alt-right-bevegelsen har ingen lederskikkelse som Richard Spencer i Norge nå. Men det er god grunn til å være bekymret for radikalisering i retning ekstrem høyre også her hjemme. I sommer har vi sett en økning i spredning av høyreradikal propaganda, og en ekstrem bevegelse som forsøker å gjøre sitt budskap spiselig gjennom å vise til såkalt vitenskap og forskning, og gjennom å hevde at den politisk korrekte pressen sprer om seg med venstresidepropaganda. Folket blir lurt, er budskapet. Med bruk av alternative fakta og falske nyheter omvendes folk og finner fellesskap som potensielt kan bli svært farlige.
Økningen i delingen av tekster fra Document.no og Human Rights Service er et symptom på dette, slik idéhistoriker Dag Herbjørnsrud påpekte i kronikken «Slik radikaliseres norske menn» i Dagbladet forrige uke.
Herbjørnsrud trekker dessuten inn skribent og sosiolog Kjetil Rolness, professor Nils Rune Langeland, journalist og forfatter Jon Hustad og sosiolog Halvor Fosli som eksempler på intellektuelle menn som har latt seg radikalisere. Dessverre har Herbjørnsruds kronikk, som med rette advarer mot et stadig mer hatsk debattklima på sosiale medier, og et enormt trykk rundt temaene innvandring, muslimer og feminisme, ebbet ut i en personfokusert debatt med de fire mennene i sentrum, framfor en debatt om hatbudskapet som er i spredning, og mulige konsekvenser av det.
Debatten må ikke få stoppe der, men den må løftes til å bli relevant for alle, ikke bare for følgerne av de fire samfunnsdebattantene som ilegges i overkant mye betydning.
Richard Spencer har hevdet at han ønsker en «fredelig etnisk rensing». Vold ønsker han ikke å befatte seg med. Men han er leder og forbilde for en bevegelse som i høy grad er i stand til å begå voldelige angrep. Det har terroren i Charlottesville vist oss.
Å lese kommentarfeltene under debattekster eller nyhetssaker om innvandring eller kvinnekamp kan være utmattende. Å delta i diskusjonene kan virke håpløst. Men kanskje det er én måte å bidra til at de som er i ferd med å la seg forføre av alt-right-ernes retorikk, tenker seg om to eller tre ganger før de liker og deler et budskap som til slutt kan ødelegge samfunnet vårt. Radikaliseringen må bekjempes på flere fronter, men vi trenger at flere tar til motmæle og utfordrer de nye høyreekstreme. Som et borgervern mot ekkokamrene.