200 millioner kroner skal nå brukes på å innføre en gammel KrF-kjepphest: En norm for hvor mange lærere pr. elev man skal ha i grunnskolen, med en opptrapping over to år.
Høyre har vært harde motstandere mot en slik norm. Vi mener at partiet har gode motargumenter. Men de aller beste argumentene er Høyres egen lærerpolitikk. Både kravet om karakteren fire eller mer i matte og innføringen av femårig master gjør at vi får færre, ikke flere lærere. Folk som allerede er utdannet lærere risikerer sågar å bli avskiltet. Varselet om at man skal kreve karakteren fire eller bedre også i norsk og engelsk vil selvsagt ikke bedre dette. Når man så legger Høyres politikk sammen med KrFs norm, blir summen et helt umulig mål. Det er rett og slett ikke mulig å se hvor forlikspartnerne skal finne alle disse ikke-eksisterende lærerne som nå behøves i skolen. En utilsiktet bivirkning kan bli at barnehagene støvsuges for enda mer pedagogisk personale.
Høyre har likevel pakket inn KrFs såkalte seier med så mange forbehold og snublesteiner at forlikets lærernorm sant å si først og fremst framstår som skuebrød. KrF kan være glad for at de har fått inn det kontroversielle ordet i budsjettavtalen. Realpolitikken er det så som så med.
Vi støtter intensjonen bak KrFs krav. Men det er slett ikke sikkert at det rette svaret på utfordringene i den moderne skolen er en ensidig økning av antallet lærere. Vel så virkningsfullt vil det være å øke tettheten av antallet voksne med ulik fagbakgrunn. Enten det dreier seg om helsesøstre, miljøarbeidere eller andre med psykososial kompetanse. Det vil både kunne hjelpe elever som sliter med de vanskelighetene de faktisk har, og frigjøre tid slik at lærerne kan bruke mer krefter på å undervise. Vi trenger en voksentetthetsreform mer enn vi trenger en lærernorm.