Statsminister Erna Solberg (H) har sammen med flere statsråder fått fjernet det ikoniske bildet av Kim Phuc fra sin Facebook-profil. Solberg publisere bildet som i 1972 ble et sterkt bidrag til enden på Vietnam-krigen, og ga med det tydelig beskjed til Facebook om at deres ytringsbegrensende inngripen i nordmenns og norske mediers Facebook-kontoer er et overtramp.
Etter at Dagsavisen trykket intervjuet med jenta på bildet, formidlet gjennom hennes egen organisasjon Kim Phuc Foundation og med Nick Uts fotografi som illustrasjon, har en rekke personer som har delt det historiske motivet fått det fjernet av Facebook. Blant dem forfatteren Tom Egeland, som endte med å bli utestengt fra nettsamfunnet i 24 timer etter å ha delt bildet fra Dagsavisens side. Om ikke annet, understreker nå sensureringen av også Erna Solbergs bildestrøm at de personene og selskapene som har i oppdrag å moderere bildeflyten for verdens største nettsamfunn ikke skiller mellom høy og lav.
Napalmjenta Kim Phuc til Dagsavisen: – Dette handler ikke om nakenhet
English version: The girl in the picture saddened by Facebook's focus on nudity
En ting er at algoritmene som styrer «feeden» din forståelig nok ikke kan skille mellom en krigsrammet 9-åring som har flerret av seg de brennende klærne, og et bevisst eller ubevisst publisert nakenbilde. Noe helt annet er den menneskelige inngripen idet noen finner grunn til å rapporter et bilde som støtende. Han eller hun ser selvsagt forskjellen, men har ordre om å agere som en algoritme. For dem blir en Erna Solberg kun en profil blant millioner andre. Facebooks sletting av «Napalm-jenta» og attpåtil av tekster og artikler som kritiserer Facebooks praksis rundt dette, minner om en type autoritær maktutøvelse vi ellers ikke ønsker å bli forbundet med.
Når Facebook går i rette med Norges mektigste person hva gjelder utøvende makt, viser det hvilken pris vi betaler for å ha undertegnet kontrakten som binder oss til deres regelverk for evig og alltid. For oss i mediene er det som nå skjer nok en påminnelse om at den fremste digitale budbringeren mellom redaksjonene og potensielle lesere ikke bryr seg om annet enn bunnlinjen. Jo større en avis eller nyhetsportal er på nett, jo dypere er interaksjonen med Facebook som distribusjonskanal. Men selv de største redaksjonene i et lite land som Norge blir bagateller når de mytiske bakmennene i Palo Alto, California leser eget regelverk.
Les også: Statsministeren slettet av Facebook – la ut sladdet bilde
Derfor er det all grunn til å berømme Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen for å gå i rette med Facebook på en måte som er både personlig og i tråd med posisjonen som sjefredaktør for Norges største abonnementsavis. Hansen ble bedt av Facebooks Europa-representanter om å slette Nick Ut-bildet fra Aftenpostens Facebook-side. Hans åpne brev til nettsamfunnets grunnlegger Mark Zuckerberg har gitt en i utgangspunktet intern norsk mediekonflikt et internasjonalt spinn vi knapt har sett maken til. Han påpeker at Facebooks redigering av den offentlige debatten gjennom å kreve et dokumentarbilde fjernet, «er farlig». Det har han rett i. Og det mest skremmende med Facebooks sensurering av det symbolsterke Vietnam-bildet, er tanken på Facebook som en utøvende allmektig redaktør. Som privat foretak kan Facebook påberope seg retten til å bestemme hva som publiseres på deres sider, og at de derfor ikke kan skille mellom nakenhet og nakenhet. Men saken er at nettsamfunnets størrelse og stadig større makt gjør dem til verdens potensielt største opinionspåvirker – og medieaktør.
Det gir også Aftenpostens sjefredaktør hodepine. Han vet bedre enn de fleste at hans avis og mediekonsernet Schibsted har i likhet med andre medier nasjonalt som internasjonalt bidratt til å gi Facebook den makten de har opparbeidet seg, og som nå styrer de aller fleste nettavisenes valg av forretningsmodell og muligheter til å nå brukerne og leserne. Facebook vil ha trafikk uten brysomme stengsler som betalingsløsninger, de vil også ha sin del av annonseomsetningen, og de vil heller ha kosete katter på bildene enn motiver som kan tenkes å virke støtende på en tredjepart, slik nakenhet gjør i ulike deler av verden. Enn så prisverdig Aftenpostens kampanje er, blir derfor den mest av alt en framhevelse av Aftenposten, og ikke av sakens kompleksitet.
Les også: Økt kritikk mot Facebook
Den handler om noe langt mer enn at et bilde som i sin tid bidro til å løse en fastlåst strid, nå er stridens kjerne i en feide der norske medier har fått merke Facebooks blinde øye for nakenhet. Det hittil største overtrampet som viser Facebooks maktutøvelse er fjerningen av Gunnar Stavrums kritiske lederartikkel i Nettavisen på bakgrunn av utestengelsen av Tom Egeland. Det endte med at Stavrum ble den første norske redaktøren som selv ble blokkert fra Facebook i 24 timer. Dette viser at Mark Zuckerbergs organisasjon ikke respekterer de mest grunnleggende demokratiske prinsipper og rettigheter. Flere medieledere tar nå til orde for å presse Facebook til å revurdere sin praksis gjennom å dele Stavrums leder og bildet av Kim Phuc. Det må i så fall bli opp til den enkelte redaktør å avgjøre, i tråd med at det er i de demokratiske avgjørelsene at nøkkelen til fri flyt av informasjon, historisk hukommelse og vernet av ytringsfriheten ligger. Ikke i Palo Alto.
Facebook snur: Denne kommentaren er identisk med den som står på trykk i Dagsavisens papirutgave lørdag 10. september. Etter at avisen gikk i trykken snudde Facebook og ga følgende uttalelse til nyhetsbyrået AFP om at de likevel vil tillate Nick Uts berømte bilde fra Vietnamkrigen: "På grunn av dets status som et ikonisk bilde med historisk betydning, oppveier verdien av å tillate deling, verdien av å verne samfunnet ved å fjerne det (...) Vi har derfor bestemt oss for å gjeninnsette bildet på Facebook."
Les også: Facebook snur om det omstridte bilde