Debatt

På vei tilbake til status quo?

BRASIL: Dilma Rousseff tapte, men korrupsjonen ser ut til å fortsette.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kronikken er skrevet i samarbeid med Yuri Kasahara, seniorforsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning

Søndag var Brasil vitne til den mest rystende nasjonale forestillingen siden 1–7-tapet mot Tyskland i semifinalen i fotball-VM i 2014: avstemmingen i kongressen om president Dilma Rousseff skal stilles for riksrett eller ikke. Gjennom tidenes lengste seanse i det brasilianske underhuset overgikk kongressmedlemmene hverandre i ukvemsord og svulstige begrunnelser for støtten til riksrett som gikk langt utover den formelle anklagen. Stemmene ble dedikert til gud og familiemedlemmer, mens én gikk så langt som å dedikere sin stemme til en av torturistene under diktaturet i Brasil (1964–1985). Andre veivet med flagg og tok «selfies» mens landets politiske skjebne lå i deres hender.

Avstemningen endte med at 367 av kammerets 531 medlemmer stemte for riksrettssak. Det var et totalt nederlag for Dilma, og en seier både for den brasilianske høyresida og flertallet av det brasilianske folket som ønsker en ny president. Men gleden for brasilianerne som håper at Rousseffs avgang er veien til et effektivt, åpent og ubestikkelig demokrati kan bli kortvarig. Søndagens avstemning viste også at denne kongressen ikke har vilje til å gjennomføre reformene som er nødvendige for å bli kvitt korrupsjonen og kameraderiet som har preget brasiliansk politikk.

Veien videre mot en riksrettssak er nå en avstemning i senatet hvor bare et enkelt flertall kreves for å sette riksrettssaken i gang, noe det er sannsynlig at man vil få. Da begynner riksrettssaken og Rousseff må fratre midlertidig. Etter prosessen skal saken på ny opp i senatet, og om senatet da går inn for det med 2/3 flertall så blir Rousseff avsatt for godt. Visepresident Michel Temer vil tre inn i hennes sted, først midlertidig mens saken pågår.

Bakgrunnen for riksrettssaken mot Rousseff er som kjent ikke en korrupsjonstiltale, men at hun har trikset med budsjettet for å skjule et statlig underskudd. Like kjent er det at 303 av medlemmene i underhuset, som nå stemte for riksrettssak, er under etterforskning eller tiltale for alvorlige lovbrudd. 21 av dem er tiltalt i forbindelse med den store korrupsjonsopprullingen «operasjon bilvask – Lava Jato». Ikke overraskende var det bare fire av disse som stemte mot riksrettssak. En av dem som er under etterforskning av statsadvokaten for korrupsjon under Lava Jato-prosessen, er visepresidenten Michel Temer. Han er en gammel ringrev i brasiliansk politikk og har hatt mange ulike roller før han ble leder for det ganske ideologiløse alliansepartiet PMDB i 2001. Gjennom årene har han også vært mistenkt for å være involvert i en rekke ulike mislighold. Flere av toppolitikerne i PMDB er også nå under etterforskning eller tiltalt.

Prosessen mot Rousseff vil gi Temer mulighet til starte forhandlingene med sikte på å forsinke eller stanse kongresshøringene som skal avgjøre om man skal suspendere korrupsjonsmistenkte medlemmer av kongressen. Temer kan også intervenere i selve etterforskningen via kontrollen han vil få over det føderale politiet gjennom justisdepartementet. Siden media har fulgt Rousseff med haukeblikk, har det vært umulig for henne å blande seg inn i etterforskningen. Med Temer kan det bli annerledes. Han vil sannsynligvis bli gitt handlingsrom av næringsliv og medier i en overgangsperiode for å få brasiliansk økonomi på fote igjen, og i langt mindre grad bli sett i kortene. Den føderale påtalemyndigheten ga nylig uttrykk for stor bekymring for at Temer vil forpurre den pågående etterforskningen. Det vil kunne bety slutten for en prosess som har avslørt dype strukturelle problemer i det brasilianske politiske systemet.

Det som er like bekymringsfullt er at søndagens avstemning gjorde det tydelig at denne kongressen ikke vil reformere tre trekk ved det brasilianske politiske systemet som er med på å forklare den omfattende korrupsjonen: For det første har man et hyper-fragmentert partisystem (i dag er det 25 partier i kongressen) som framtvinger brede koalisjoner og hestehandler, og skaper lite rom for en klar politisk linje. For det andre finnes det tusenvis av politisk utnevnte jobber i departementene som blir brukt for å kjøpe støtte i kongressen. Til slutt er det et valgsystem som krever enorme summer i valgkampfinansiering. Det har bidratt til at det har utviklet seg en aksept for blant annet betaling for kontrakter med statseide selskaper, og overføring av disse summene til valgkamper. Det er dette som har skjedd i den omfattende korrupsjonsskandalen i det brasilianske oljeselskapet Petrobras, der underleverandører har betalt 3 prosent av kontraktssummen til politikere og høytstående tjenestemenn.

Heller ikke utskrivning av nyvalg ser ut til å finne støtte hos den sittende kongressen som først og fremst er opptatt av å overleve politisk fram til 2018. Ettersom lokalvalgene i oktober nærmer seg vil også kortsiktige politiske interesser trumfe all seriøs debatt om det brasilianske demokratiske systemets framtid.

Hvis Temer lykkes å bringe Brasil tilbake til et korrupt status quo i kongressen, så vil optimismen brasilianere har følt som følge av folkelig engasjement for demokrati og bedre offentlige tjenester, samt rettsvesenets utrettelige korrupsjonsjakt, snart forsvinne. De som anklager dagens opposisjon for å stå bak et de facto kupp, vil få delvis rett, og Brasil vil havne i samme bås som Ukraina og de arabiske landene der folkelige protester har feilet brutalt i å endre dypt inngrodde samfunnsstrukturer. Gleden hos Dilmas opponenter som håper hennes avgang er veien til et mindre korrupt Brasil, kan med andre ord bli kortvarig.

Mer fra: Debatt