Vi var to vikarer, innkalt samme dag fra et bemanningsbyrå. Ingen av oss kjente de ni små under tre år, som vi hadde fått i oppgave å ivareta flere timer denne dagen. Tre stykker lekte på en liten sklie i plast. Mye gråt. Litt latter. Den lille gutten som ennå ikke kunne gå, satt stille med noen leker foran seg. Rørte dem ikke. Han trivdes best når han kunne sitte på ett av de to voksne fangene. Utetid? Ikke tid den dagen. Bleier ble skiftet i samme rom. Slik gjorde de det der, for å slippe å gå vekk fra barna, fikk vi beskjed om den morgenen i denne lille barnehagen i Oslo.
Den nye rammeplanen for barnehager legger større ansvar på barnehagene enn før. Det er det god grunn til. Barnehagen er ikke som før. Flere og yngre barn går i barnehage. Derfor er det også et stort behov for flere voksne til å følge opp barna slik at dette faktisk er forsvarlig, og slik at barnehagen blir et reelt pedagogisk tilbud til barna, ikke kun en oppbevaring.
Det koster penger. Mer enn politikerne har tenkt til å bruke. Regjeringen har kommet med forslag til ny barnehagelov med bestemmelser om hvor mange voksne og pedagoger som skal være i hver barnehageavdeling. Skal de foreslåtte kravene innfris i kommunale barnehager mangler det 500 millioner kroner årlig, skriver KS i sitt høringssvar til regjeringen. Også Utdanningsforbundet og Oslo kommune har varslet om betydelig underfinansiering.
LES OGSÅ: Jeg blir oppriktig bekymret
De mange anonyme høringssvarene er verdt å lese. Ikke bare for regjeringen. Her skriver ansatte og styrere om hvor skoen egentlig trykker. De aller fleste tar til orde for enda flere voksne per barn enn regjeringen foreslår. Og ikke minst: At man sikrer voksentettheten i alle timene barna er i barnehagen.
En styrer i en mindre barnehage beskriver en typisk dag på en avdeling: Én pedagog, to assistenter. I løpet av åpningstida mellom klokken 07 og 17 er de tre på jobb samtidig i fem timer og et kvarter. Trekker vi fra matpauser er de sammen med barna samtidig i kun tre timer og tre kvarter. I disse timene er det også innbakt møter, og det skal lages mat. Store deler av dagen er barna overlatt til færre voksne enn normer og statistikker tilsier. Og det forutsetter at alle de ansatte faktisk er på jobb, og ikke syke, noe barnehageansatte er hyppigere enn de fleste andre yrkesgrupper. Det er en ond sirkel: Sykmeldinger avler sykmeldinger når vikarer ikke settes inn.
De siste ukene har lærere stått fram i Dagsavisen og fortalt om hvordan overstyring gjør at de mister valgfrihet og tid til å gi elevene det de mener er nødvendig. Læreropprøret har nådd Stortinget, og flere partier snakker nå om nødvendigheten av en tillitsreform: Lærerne må få mer frihet til å utøve faget sitt. Slikt krever mer respekt for fagfolkene.
LES OGSÅ: Er det virkelig et læreropprør?
Hvor er barnehagelæreropprøret? Vi ser sporadisk at en og annen barnehagelærer tar bladet fra munnen. Men de fleste er lojale mot egen arbeidsplass og forsøker å få dagene til å fungere, å få foreldre til å føle seg trygge på at det kjæreste de har er ivaretatt, når sannheten ofte er en annen. Det er alarmerende når Klassekampen forrige uke kunne melde om en undersøkelse fra Utdanningsforbundet, som viser at blant over 600 barnehagelærere, svarer nesten hver tredje at de ukentlig opplever at barn ikke får oppfølgingen de har behov for. Det bør bekymre mer enn hvorvidt barn har sukret pålegg i matpakka, eller at det synges sanger fra før 1960-tallet i barnehagen. Selv om det sistnevnte garantert henger sammen med manglende pedagogisk overskudd.
Med lærernormen for grunnskolen som KrF fikk gjennomslag for i budsjettforhandlingene, vil behovet for rekruttering av nye lærere øke betydelig. Dette samtidig som barnehageloven vil kreve langt flere barnehagelærere. Da må begge yrkene framstå som mer attraktive enn de gjør i dag.
Og for barnehagelærernes del: Det handler mye om å endre måten vi ser på dette yrket på. Dette er ikke folk som «passer barn», men pedagoger som skal sikre barn en trygg og god hverdag i de første årene der de skal formes som mennesker. Barnehagepersonellet skal dessuten fange opp barn som har behov for ekstra støtte så tidlig, at de kan få det enklere videre i utdanningssystemet. Dagsavisen har i en rekke saker satt søkelyset på problemer knyttet til vold blant elever i Oslo-skolen. Skolebyråd, Tone Tellevik Dahl (Ap), har lagt fram en ny satsing der innsatsteam med pedagoger skal settes inn som ekstra personale i barnehager i opptil et halvt år der det er behov. Årsaken er at byråden har fått rapporter om flere barn med utagerende oppførsel i Oslo-barnehagene. I enkelte tilfeller sliter barnehagene rett og slett med å håndtere barna. Det er bra at det settes inn tiltak. Men løses problemet med midlertidig hjelp fra et innsatsteam? For noen kanskje, men i det store og det hele trengs tyngre skyts. Det trengs en barnehagerevolusjon.
«Så mye hadde jeg. Så mye ga jeg bort. Så mye fikk jeg igjen.» Du fyller nevene med sand, kaster den i lufta mens du snur hendene og tar imot det du klarer. Kaster den på nytt, og tar imot med håndflatene oppover igjen. Det blir ikke mye sand igjen. Det er dette som skjer med barnas tid med de voksne i barnehagen. De har kanskje korrekt antall voksne rundt seg i henhold til avtaleverket. Men det som kan se nok ut på papiret, er ikke nok.
Det vet du ikke nødvendigvis ut fra rapporter eller statistikk. Det vet du hvis du tar en tur ut i sandkassa i barnehagen, blir der litt, og observerer. Eller i det minste lytter til dem som er der hver dag.