Innlegget er skrevet i samarbeid med Carl Rønneberg, prosjektleder for NHO-prosjektet Yrkesfag 2020
I dag får det ingen konsekvenser om skolene kutter for eksempel tresløyd. Resultatet er at kunnskaper og lærerkompetanse forvitrer. Håndverk og kunst bør heller eksistere side om side. I enkelte miljøer er det stor skepsis mot et slikt grep.
Dette står striden om når Stortinget behandler Ludvigsen-utvalgets innstilling om fremtidens skole. Håndverk er knyttet til design og innovasjon. Det ser vi for eksempel på et byggeprosjekt hvor samspillet mellom byggherre, arkitekt og håndverkere er avgjørende.
Det er ikke tilfeldig at håndverkerne som utsmykket innredningene i Oslo rådhus fikk sine signaturer innskrevet i gullskrift. De skulle hedres på linje med arkitektene.
Håndverk er fagkunnskap som handler om matematisk nøyaktighet. Det er avgjort en styrke for en håndverker å være kreativ og evne å se sitt arbeidsstykke i en større sammenheng. Men den faglige utøvelsen handler om å utføre et håndverk etter faglig mal og standarder. En tømrer har ikke mye rom for kunstnerisk kreativitet når de fysiske lovene skal testes for bærende konstruksjoner. Ei heller rørleggeren som skal stanse en vannlekkasje eller industrimekaniker som skal styre avanserte produksjonsanlegg.
Sett fra bedriftenes perspektiv er håndverkskompetansen under sterkt press. Skolen må sørge for at kompetansen kommer tilbake, blant annet gjennom å utstyre skolene med skoleverksteder der elevene kan kunne ta i bruk manuelle verktøyer og moderne teknologi som 3D-printere. Elever må lære å jobbe med ulike materialer som tre, plast, metall og tekstiler, ved siden av skolekjøkken for matlaging. Vi må slutte å tro at alt kan integreres i hverandre. Det er på tide å anerkjenne håndverk som et eget fag i skolen.