Toppscoreren i Eliteserien brukte mye av fritida si ute på kunstgresset. Egenskapene han tilegnet seg der er nå foredlet på en slik måte at han ligger milevis foran eksempelvis Nicklas Bendtner på den norske toppscorerlista. Norsk fotball er ikke lett å forutse.
Men den beskjedne karen tror ikke han er toppscorer til slutt, men håper Stabæk har klart seg. At han spiller i nettopp Stabæk skyldes det bevisste samarbeidet mellom disse to klubbene. Men han takker oppveksten på Holmlia for at han er der han er nå. Den gangen fotballen nesten var gratis.
Det er lett å lage et glansbilde av fotballen på Holmlia, som en slags utklekningsanstalt for talenter etter at Jonathan Parr ble den første norske landslagsspilleren fra bydelen. Det er ikke like blomstrende i dag. Jo, det kryr av unge fotballspillere, men de vet ikke helt hvordan de skal ta steget videre. Det er mye prøving og feiling i Oslofotballen. Og det har begynt å koste penger.
Når stedet har utviklet spillere som nevnte Ohi, samt Adama Diomande, Haitam Aleesami, Mohammed Fellah, Amin Nouri, Nikolai Næss, Jonathan Parr og Mathis Bolly for å nevne noen, er det verdt å se litt på dagens situasjon. Holmlia burde spilt på et høyere nivå enn den 4. divisjonen de nå befinner seg i.
I første seriekamp slo de Røa 9-0 og Jonathan Serrano scoret fem ganger i den kampen. Han har prøvd seg på gutte-og juniorlagene både i Lyn og Vålerenga. Muhammed Usman Shakoor har scoret i begge Holmlias seriekamper til nå etter å ha spilt på interkretslagene til Vålerenga både som G16- og G19-spiller. Mohammed Aouragh, en annen av dagens Holmlia-gutter, prøvde seg på toppfotballen i Lyn, men det ble med tre scoringer på annetlaget. Talentflommen har stagnert. Skyldes det økte kostnader? Ohi har kanskje svaret.