Enten vi liker det eller ikke: Osloområdet er landets maktsenter. Det er ikke bare utdannelse og arbeid som trekker. ”Det moderne” er også viktig. For storbymennesket har alltid vært moderne. Det nye – politiske ideer og strømninger - har gjennom historien blitt skapt i storbyene.
Hvor lenge denne trenden vil vare? Den som visste det. Men det vil fra landets hovedstad alltid komme noe nytt. Oslo vil i landssammenheng alltid være trendsetter.
Selv om Oslo har problemer med høye boligpriser, støy og forurensing er det ingen vei tilbake. Folk må få bo der de ønsker. Det er en tapt sak å bekjempe Oslo, byen der det er mange rike, men stadig flere faller utenfor. Flere barnefamilier kategoriseres som fattige, og Frelsesarmeens slumstasjon har hatt en økning av trengende på over 40 % det siste året.
Men mennesker som bor i Oslo er glad i byen, og mange av oss vil gjenskape troen på det urbane! Det er mange uløste oppgaver i Oslo. Storbyen er i stadig forandring. Vi som bor her må ikke være passive tilskuere i det som skjer. For byen trenger innbyggernes hjelp til å møte de utfordringer befolkningstilveksten vil føre med seg. (Men kanskje er det relevant å stille seg spørsmålet om hvor stor Oslo bør bli?)
Siden storbyregionen Oslo trekker tilseg mennesker som som en magnet og har kommet for å bli, trenger vi en storbypolitikk her i landet. Av redsel for å svikte distriktene er de politiske partiene ofte forsiktige når de uttaler seg om Oslo, særlig i en kommunevalgkamp. Jeg ser frem til at sentrale politikere våger å sette Oslo og dens utfordringer på dagsorden.
Vi trenger en gjennomtenkt storbypolitikk i Norge som kan gi oss urban optimisme og kreativitet. Vi må i sterkere grad vise at vi har tro på storbyen Oslo. Klarer vi ikke det kan det på sikt gå med våre storbyer som det gikk med Babylon, som en gang var et teknisk og økonomisk mirakel, et hovedsenter for kultur og vitenskap.