Debatt

Oscars rekordår

Årets Oscar-utdeling kan bli en feiring av mangfoldet, hvor dramaet valser over musikalen til slutt.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«La La Land» setter rekord med 14 Oscar-nominasjoner. Og vi kan gratulere danskene og svenskene for nominasjoner til henholdsvis «Under sanden» og «En mann ved navn Ove». At et lite filmmarked som Norden hevder seg med hele to langfilmnominerte i verdens hardeste filmkonkurranse, sier noe om hvilket fokus som hviler på regionen for øyeblikket. Svenskenes bidrag har i tillegg fått en teknisk nominasjon, Beste sminke, mens danske Aske Bang også fikk en kortfilmnominasjon. Erik Poppes «Kongens nei» var også blant de ni forhåndsnominerte i kategorien Beste fremmedspråklige film, men måtte se seg slått på målstreken av nabolandene og av andre klare favoritter som tyske Maren Ades «Min pappa Toni Erdmann». Det var ventet, forhåndsbruset tatt i betraktning. Det sier likevel noe om at det lages solide og vesentlige filmer i Norge når en norsk film kan nå så langt blant nærmere 90 påmeldte i sin kategori. Særlig når man vet at det er originalitet og kunstnerisk særegenhet som de stemmeberettigede i det amerikanske filmakademiet gjerne omfavner først, særlig i kategorien Beste fremmedspråklige film.

Når den amerikanske filmbransjen skal veie sine egne, så finner de gjerne dramaene tyngst. Derfor er det ikke gitt at «La La Land» vil vinne de gjeveste kategoriene, selv om de med hele 14 nominasjoner er oppe på samme nivå som rekordinnehaverne «Titanic» (1997) og «All About Eve» (1950). Finleser man nominasjonslistene, er det dramaene som dominerer. Sorgdramaet «Manchester by the Sea» og ikke minst den åtte ganger nominerte «Moonlight» – Barry Jenkins film om en svart, homofil gutts oppvekst i Miamis drabanter – seiler opp som klare utfordrere til «klassiske» Oscar-filmer som Denis Villeneuves «Arrival» og Garth Davis’ «Lion», begge filmer som garantert vil hevde seg helt i toppen når Oscar-statuettene skal deles ut i Los Angeles 26. februar. Skuespillerkategoriene glitrer av styrke, og Meryl Streep kan notere seg sin 20. nominasjon for «Florence Foster Jenkins», men går opp mot Emma Stone i «La La Land», Ruth Negga i «Loving», Natalie Portman som «Jackie» Kennedy og ikke minst årets Golden Globe-overraskelse, Isabelle Huppert i den voldtektsfilmen «Elle».

De viktigste signalet i årets Oscar-race er en annen rekord, som gjør at man foreløpig kan legge taggen #OscarsSoWhite til side. Nærmere 700 nye medlemmer er det siste året blitt invitert inn som stemmeberettigede i akademiet, med den hensikt å slippe flere helhvite år som det i fjor. Det har åpenbart hatt stor effekt. En rekke filmer med afroafrikansk tematikk er nominert, blant dem hele tre i kategorien Beste film: «Moonlight», «Fences» og «Hidden Figures». Tunge navn som Denzel Washington, Ruth Negga, Viola Davis, Mahershala Ali og Octavia Spencer er nominert i skuespillerkategoriene, og «I Am Not Your Negro» og «13th» i dokumentarkategorien, bare for å nevne noen.

Den sterke Oscar-offensiven med filmer av, om og med svarte filmskapere kunne ikke kommet på et riktigere tidspunkt enn i et år hvor nettopp USAs svarte kjemper for å bli hørt. Så selv om «La La Land» vil få Oscar til å danse, er det symbolikken og den politiske innflytelsen i nominasjonene for øvrig som kan få dette året til å skinne.

Mer fra: Debatt