Odd Handegård serverer 2. juli en røre av påstander og konspirasjonsteorier om kraftutveksling, som det ikke finnes grunnlag for. Noe av dette må kommenteres.

Handegårds innlegg

Norge og resten av Europa trenger mer fornybar energi og bedre strømforbindelser for å redusere klimagassutslipp, sikre strømforsyningen og skape nye verdier. Når et bredt flertall på Stortinget, samt industrien, LO og kraftnæringen støtter bygging av flere mellomlandskabler, har det flere årsaker. La oss ta forsyningssikkerheten først: Norsk kraftforsyning er basert på 97 prosent vannkraft. De siste ti årene har årsproduksjonen variert med nesten 30 prosent (fra 107-138 TWh), noe som i all hovedsak skyldes skiftende nedbørsmengder. Samtidig har årsforbruket ligget noenlunde stabilt rundt 125 TWh. Det betyr at vi i tørrår trenger reserveforsyning, mens vi i våtår har kraft til overs. Uten mellomlandskablene ville vi risikere å gå i svart om vinteren, mens magasinene hadde flommet over om sommeren.

En konsekvens av manglende nett- og utvekslingskapasitet er kraftige prissvingninger. I fjor hadde vi strømpriser som varierte fra 2 øre på det laveste til 80 øre på det høyeste. Slike svingninger skaper utrygghet både for vanlige familier og næringsliv. Ja, selv det offentlige, som eier 95 prosent av kraftverkene, pådro seg strømregninger de ikke hadde budsjetter for. Flere kabler betyr mindre prisvariasjon.

Regjeringens energiutvalg, Statistisk sentralbyrå og andre uavhengige fagmiljøer er tydelige i sine forventninger om et kraftoverskudd i Norden rundt 2020. Mer interessant enn at Handegård bestrider dokumentasjonen, er hva denne situasjonen skaper av muligheter. Norge har en stor kraftkrevende industri som kan utvikles videre, og elektrifisering av transport, industri og petroleumsvirksomhet vil redusere norske klimagassutslipp.

Betyr så fornybarutbyggingen i Norge at vi blir selvforsynte og kan kutte navlestrengen til Europa? Nei, flere kabler er uansett en fordel. Den nye kraftproduksjonen vil i stor grad vil være uregulerbar vind- og elvekraft som ikke lar seg skru av og på etter behov. Det betyr at vi trenger flere kabler over landegrensene, slik at strømmen kan flyte dit det er mest bruk for den til enhver tid.

Norge kan med sin fleksible vannkraft bidra til forsyningssikkerhet og mer klimavennlig energibruk i andre land, og tjene penger på det samtidig. Dette står ikke i motsetning til verken industriutvikling eller elektrifisering i Norge. Når det er lave priser på kontinentet, kan vi kjøpe strøm tilbake og spare vannet i magasinene. En fersk rapport fra Thema Consulting Group viser at nye kabelprosjekter vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme med god margin. Ifølge rapporten vil nye kabler gi mer stabile kraftpriser i Norge, samtidig som prisene fortsatt vil være lavere enn på kontinentet.

Odd Handegård fremstiller det som om Norge skal bygge ut flere mellomlandskabler for å tømme landet for kraft. Det er like lite riktig som at vi bygger bedre veier mot Sverige for å tømme Norge for biler. Hensikten med kablene er å skape bedre flyt frem og tilbake over grensene, hele døgnet. Det gir mer stabile strømpriser og bedre utnyttelse av kraftressursene. Kort sagt: Strømkabler bidrar til sikker forsyning, bedre klima og grønn vekst – på begge sider av grensene.