Innlegget er skrevet i samarbeid med Anna Kvam, talsperson i Grønn Ungdom
Ungdomspanelets jobb er å «komme med innspill til hvordan regjeringen best kan kommunisere med unge om spørsmål knyttet til olje- og gassnæringen». Med et slikt mandat er det ikke annet å forvente enn at de formidler interessene til en pengetung oljelobby med åpne sluser til regjeringsapparatet.
Det passer dårlig å påberope seg fakta i klimadebatten når du er gitt et politisk mandat om at «oljeeventyret skal fortsette i mange tiår framover». Likevel er det nettopp dette ungdomspanelet gjør når lederen, De Klerk, i en intervjuserie hevder at det er urealistisk å erstatte velferden fra olje- og gassnæringen.
Det som er urealistisk er å tro at oljenæringens interesser er forenlig med 1,5-gradersmålet i Parisavtalen, for avtalen betyr nemlig at de fleste av verdens kjente fossile ressurser må bli liggende under bakken. Bare utslippene fra de nåværende produksjonsfeltene vil ta oss langt forbi en temperaturstigning på 2 grader. Leter vi i tillegg etter mer olje og gass vil vi tre inn i en verden med enda farligere klimaendringer og drive økonomisk risikosport, samtidig som vi sysselsetter enda flere i en jobb de vil være foruten om noen tiår. Å ikke omstille seg gradvis nå, vil kreve en enda raskere omstilling om få år.
Norge er blant verdens største CO2-eksportører. Da er det bare betimelig at et miljøparti stiller krav til en ny regjering om at Norge skal slutte å lete etter mer olje og gass. Parallelt med at vi slutter å lete etter olje og gass, ønsker De Grønne å investere i fornybare næringer, bygge på den kompetansen vi har fra oljen, og legge til rette for at 15.000 arbeidstakere årlig omstiller seg til andre sektorer. Oljen la grunnlaget for velferden fordi politikerne sakte men sikkert planla den. Nå må vi planlegge for å nå målene i Parisavtalen.