Debatt

Oljekrisen som ikke ble en krise

Valgkampen 2017 trenger en sak, en fortelling der Jonas og Erna spiller hovedrollene. Arbeidsledigheten etter oljeprisfallet er vel en stor nok sak? Eller kanskje ikke?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

August 2014: Tesla-sjef Elon Musk har nettopp gått av scenen i nyåpnede Clarion Energy Hotel – det siste i raden av haller og hoteller som utgjør utstillingsområdet for Offshore Northern Seas (ONS). Musk var omgitt av noen av verdens fremste oljetopper, flere av dem opptatt av å føye «fornybar» til energimiksen sin. Champagneglassene var tomme for malurt, selv om mange visste at en dundrende bakrus var under oppseiling. Ikke forårsaket av Musk, men av oljeprisfall på vei.

Sommeren i Stavanger komprimeres ofte  til noen dirrende dager i august, så også dette året da ONS jubilerte, var større enn noensinne og huset hundrevis av oljeselskaper som lokket med intimkonserter, fingermat, leker, fotbad og nakenmaling på sine stands. Aschehougs hagefest trekker flere kjendiser, men så mange mennesker med kapitalmakt finner ikke veien til kulturlivets happeninger. Slikt folk samles i Statoils partytelt på Forus, og i 2014 nippet de til stetteglass med Siv Jensen og Helge Lund, og med Frederic Hauge og Trude Drevland for å friske opp gjestelisten. Restaurantene hadde årsomsetninger på én uke og hotellene var så fulle at ONS-deltakere gjerne tok inn på hotell i Oslo for å dagpendle til Stavanger i den oljefyrte sensommeren.

Fram til juli 2014 vaket oljeprisen mellom 107 og 112 dollar fatet i 13 måneder. I januar i fjor dunket et fat Brent ned i 27 dollar. Bakrusen etter tidenes oljefest ble tidenes verste. 50.000 jobber – mange av dem besatt av ingeniører, geologer, geofysikere og økonomer spesielt i Rogaland og resten av Vestlandet – forsvant. De 126.000 arbeidsledige i april i år utgjør 4,6 prosent av arbeidsstyrken, ifølge SSBs nyeste arbeidskraftsundersøkelse. I Rogaland er 5 prosent av arbeidsstyrken – 12.607 personer – uten jobb. Regiondirektør Truls Nordahl i Nav er en av flere som har gledet seg over noen lysglimt det siste halvåret, men bak statistikken ligger det noen stygge tall. Ifølge Aftenbladet er 60 prosent av de arbeidsledige langtidsledige som har vært uten jobb i minst 26 uker. Mange oljeledige har overskredet dagpengeperioden på 104 uker og må la seg forsørge av familie, eller selge unna bil og hytte. Eller som det spøkes med i enkelte kretser i Stavanger om oljearbeidsledighet: «De måtte selge den andre Teslaen.» En bransje der mange har hatt langt over gjennomsnittet romslige inntekter sliter med å mobilisere solidariteten – spesielt i en by med så høy Tesla- og Porsche-tetthet som Stavanger.

Det har vært en regel at høy arbeidsledighet i valgår betyr høy nok oppslutning til at Ap går i regjering. Det var høy ledighet i i 2005 (111.000 personer ifølge AKU-tall) og 1993 (127.000), og ditto Ap-oppslutning i stortingsvalgene på henholdsvis 32,7 og 37 prosent. Er dagens krise – et begrep næringslivsfolk i Rogaland har erstattet med «oljeprisfallet» – sterk nok til å mobilisere velgere? Er lav oljepris like politisk opphissende som ulver i Hedmark? Velgere i Stavanger er i hvert fall langt mer lunkne enn sauebønder i Trysil. En Sentio-måling utført for Ap denne måneden viser riktig nok 29 prosent i oljefylket, men Poll of Polls beregninger gir status quo i Rogaland med 23,1 prosent og fremdeles tre mandater i september.

Mobilisering i Rogaland har vært på Hadia Tajiks og Jonas Gahr Støres agenda det siste året, og mens kriseargumentene hagler fra venstrekanten motargumenteres det kraftig fra Høyre. Høyres leting etter positive tegn i økonomien har vært febrilsk, men ser etter hvert ut til å stemme bedre med virkeligheten. Boligprisene i Stavanger er på vei opp etter flere års prisfall, næringslivets barometre viser optimisme – godt hjulpet av regjeringen som i forrige uke utlyste 24. konsesjonsrunde.

Fortellingen om valgkampen er i innledningen av første kapittel, der Ap og Høyre kjekler om sysselsettingsandel og begreper. Vil velgerne tro på Aps krisemaksimering, eller kjøper de Høyres ord om at det har snudd, at tiltakspakker og veimilliarder til Vestlandet har fått hjulene i gang igjen? Problemene med narrativet er at olje- og gassnæringen har stadig færre venner. Klimakrisen har bitt seg fast i offentligheten, siste LO-kongress viste et gap i virkelighetsforståelse mellom medlemmer fra offentlig sektor og oljebransjen, mens de delene av Norge som ligger langt nok unna oljebeltet på Sør- og Vestlandet går riktig bra. «Oljå» vil være en dominerende inntektskilde for staten i mange tiår til, men festene er over og bakrusen slipper taket for de fleste.

Oljeprisfallet har skapt trøbbel for en Erna i regjering – og kan skape vansker for en Jonas som prøver å komme i regjering.

Mer fra: Debatt