Hvis du bor i et olje- og gassavhengig land, har aksjer i ett eller flere oljeselskaper og i tillegg jobber i olje eller leverandørindustrien – hva skal du da mene om global oppvarming? Og hva skal du gjøre med klimaproblemene?
Du kan selvsagt prøve å fornekte at klimaendringene er menneskeskapt. Du kan hevde at alle verdens klimaforskere, og 195 nasjoner som ble enige om den nye internasjonale klimaavtalen i Paris i desember, tar feil – og at du, Donald Trump og noen andre klimafornektere har rett. Lykke til. Den klubben blir stadig mindre og stadig særere.
Eller du kan forholde deg til virkeligheten og vitenskapen, men likevel ikke tro at det er mulig å legge om kursen. Vi er på full fart mot 4 graders global oppvarming hvis vi ikke gjennomfører det grønne skiftet fra fossil til fornybar energi. Det er et gigantisk og svært risikofylt eksperiment. En fersk rapport fra London School of Economics har beregnet økonomiske tap knyttet til global oppvarming. Det mest pessimistiske scenarioet anslår en rasering av verdensøkonomien og tap på 24 tusen milliarder dollar. Tapene skyldes direkte ødeleggelser som følge av ekstremvær og inntektstap for virksomheter som rammes av f.eks. tørke.
Eller du kan være mer optimistisk på vegne av klodens framtid og tro at etter Paris – der 195 underskrev en ny klimaavtale – er det langt mer sannsynlig at vi kan unngå global oppvarming på langt over 2 grader. Stadig flere investorer, politikere og publikum blir klar over hvor store kostnader global oppvarming har. Kanskje resten av verden ikke er villig til å risikere verdier for 24 tusen milliarder dollar slik at oljeselskapene kan fortsette sin virksomhet. Tapet kan nemlig reduseres til 315 milliarder dollar hvis vi klarer å holde oss under 2 graders global oppvarming. Kan du samtidig være optimistisk på vegne av egen trygghet for arbeid, inntekter og velferd? Hva er en fornuftig klimapolitikk for oljeavhengige?
De mest offensive oljeselskapene argumenterte sterkt for en felles, global og høy skatt på CO2-utslipp før Paris. Kull slipper ut dobbelt så mye CO2 som gass. Med en CO2-avgift ville gass fått en konkurransefordel i overgangen fra fossilt til fornybar. Fornuftig, men ikke særlig realistisk. Etter Paris er det først og fremst summen av nasjonale tiltak som vil avgjøre utslippsreduksjoner. Landene med store kullreserver vil neppe ivre mest for å sette en høy pris på karbon. Likevel er 14 prosent av alle CO2-utslipp i verden allerede omfattet av enten skatt eller kvotesystemer. Og flere investorer legger inn en skyggepris på karbon når de vurderer lønnsomhet i sine investeringer fordi de tenker at det kan bre om seg. Da blir investeringer i kull mer risikofylt på sikt. Det er altså fornuftig for oljeavhengige å støtte høye CO2-avgifter.
Jeg ser at mange olje- og gasselskaper argumenterer med at verden vil være avhengig av olje og ikke minst gass i mange tiår framover og fremdeles planlegger nye, store utbygginger. Investeringslysten er noe dempet av lave oljepriser, men troen på at det både er mulig å støtte Parisavtalen – og å utvinne stadig mer olje, og særlig gass, i framtida er til stede. Det henger ikke sammen. Hvis vi skal unngå 2 graders global oppvarming må 2/3 av kjente fossile reserver bli liggende i bakken. Det er neppe realistisk at all kull blir liggende og at «kvoten» forbeholdes olje og gass.
Derfor henger mulighetene for fortsatt olje- og gassutvinning innenfor et 2 graders scenario nøye sammen med evnen til å fange og lagre CO2 i stort omfang. Der har verden kommet utrolig kort og olje- og gasselskapene vært sjokkerende passive. Men her har olje- og gassektoren stor kompetanse som kan benyttes til teknologiske nyvinninger og noe erfaring finnes blant annet fra Sleipner og Snøhvit. Men det er ikke bare teknologiske nyvinninger som skal til. Også rammebetingelser må på plass. Det er altså fornuftig å både arbeide for økonomiske rammebetingelser som gjør CO2-fangst og lagring gjennomførbart, men også at selskapene utfra egeninteresse selv finansierer slike prosjekter.
Det er neppe slik at hvis du har jobbet i mange år i Nordsjøen så kan du gå rett til å bygge vindmøller og solceller på land. Mange i klimadebatten har et forenklet syn på hvor lett fossil kompetanse lar seg overføre til fornybar. Men det kan være fornybarløsninger som enda ikke er utviklet som kan springe ut av all den kunnskapen som er bygget opp knyttet til olje- og gassindustrien. Og det kan uansett være fornuftig for olje- og gasselskaper å utvikle seg til å bli energiselskaper med omfattende satsing også på fornybar energi selv om det betyr at man må rekruttere helt annen kompetanse eller at olje- og gasskompetansen må omskoleres.
Oljeavhengige står altså overfor en rekke kattepiner der arbeidsplasser, velferd og store verdier står på spill. Skal du navigere deg trygt gjennom utfordringene gjelder det å følge med i timen. Du må forstå klimautviklingen, politikken, de geopolitiske endringene, markedene og den teknologiske utviklingen. Heldigvis for oljeindustrien har den mange kloke hoder som allerede har bidratt til mye innovasjon og framskritt. Nå må de kloke hodene frigjøres til å løse andre problemer enn hvordan vi skal få tak i den siste oljen.