Olav Nisi
Viser innlegg | Se kommentarer (366)30 år er som et øyeblikk å regne i historisk perspektiv. Når vi ser hvordan mennesker strides om religion, i tillegg til mat, vann og andre ressurser, forstår vi at dette bare er begynnelsen på det tredje tusenårs folkevandringer.
Så lenge Norge har penger nok vil landet være en magnet for mennesker på søken etter bedre vilkår. Noen kommer som flyktninger, andre påberoper seg flyktningestatus, noen har ressurser nok til å betale profesjonelle menneskesmuglere så i hvert fall barna skal få et ankerfeste. Og velkomne til riket er selvfølgelig også folk som har kvaliteter som er etterspurte i et land med voksende økonomi.
Med dagens teknologi er det mye lettere å sette i gang opprør og revolusjoner enn det var før. For bomber og automatvåpen har større effekt enn sabler og munnladere. Dette vil sannsynligvis medføre en blodigere verden som vi hittil bare har sett begynnelsen på. Med flyktninger i hundretusenvis som resultat.
Allerede nå er det sterke krefter som mener at Norge bare må åpne grensene og ta i mot alle som har det vondt. Vi har penger nok til å gi folk både husrom og mat. Kanskje hjerterom også, i hvertfall inntil den dagen da mat igjen blir en mangelvare.
Det er ikke god tone å snakke om at verden har en matreserve på ca 50 dager, og at det er flere forhold som kan snu også den vestlige verden fra overflod til sult i løpet av noen måneder. Vi kan bare nevne den tynne jordskorpe i Yellowstone, og følgene av et vulkanutbrudd over midtvesten i USA. Atomkraftverk kan gå i lufta, enten av naturlige årsker, menneskelig svikt, eller terror. Med den følge dette har for korn og annen matproduksjon i Kina, Russland eller USA.
Norge kan brødfø flere mennesker, hvis vi gjør som under krigen og gjør fine plener om til potetåkre. Men ikke millioner. Det bør være en grense over hvor mange vi bør bli. Og, ikke minst, sette av en liten kvote for de verst stilte mennesker som banker på i år 2100. Alt dette er politikernes ansvar. Tenker de over dette ansvaret ? Burde vi ikke i dag, etter 22/7 ha fått en påminnelse om det verst tenkelige scenario ?
Våre gode naboer sliter med bilproduksjonen i Trollhättan. Kan vi hjelpe dem, og med det hjelpe oss selv den dagen oljen tar slutt ?
SAAB er på konkursens rand. Det er trist. Et bilmerke som står for særdeles god kvalitet kan bli borte fra veiene. Å investere i SAAB i dag er neppe noen god forretning, på kort sikt. Men med den teknologien som fabrikken besitter, med norsk kapital og begge lands iderikdom, fantasi og skaperevne kan vi sammen lage bilen for fremtiden !
Bilen blir ikke borte. Men oljen blir det om ikke så mange tiår. Den oljen som Norge pumper opp fra Nordsjøen, og den oljen som driver bilene framover. Hvis vi ikke våger å investere i ny og fremtidsrettet produksjon som skal gi arbeidsplasser for neste generasjon, så vil oljefondet smuldre bort i ingenting. Slik vi ser tendensene i dag.
Hvis vi ikke tør å satse på dette, da har vi samtidig sagt at kostnadsnivået i skandinavisk og/eller norsk mekanisk/elektrisk/ høyteknologisk masseproduksjon er alt for høyt til at vi kan konkurrere med utlandet. Er det noen som tør å innrømme det ?Jeg inviterer til debatt om saken, gjerne med innspill om andre muligheter til arbeide og liv den dagen brønnene er tomme både i Nordsjøen og ellers på kloden.