Pressekampanjen om åpenhet i idretten, med VG som lokomotiv, hadde fått sin foreløpige seier. Kommunikasjonssjef i NIF, tidligere VGs sportsredaktør Niels Røine, fortalte om bakgrunnen for åpenheten. Og ressursbruken rundt det. Han fortalte at tre årsverk ble brukt nå til å tilrettelegge for almenhetens innsyn. For NIF var ikke rigget for dette. Det var ledermøtet i NIF i Bodø i mai som bestemte at dette skulle gjøres.
PC-er sto klare og journalister som trengte det, ville få hjelp til å dukke ned i alle underbilagene. Det er om lag 3000 av dem. VG og Aftenposten var etter hva vi kunne se mest mannsterke til å starte på jobben.
Vi andre som kun nøyde oss med de utdelte papirkopiene, kunne lese hva et vaffeljern og en espressomaskin i OL-leiren kostet (4124 kroner) og vi syntes det var sjarmerende at et puslespill til 284 kroner også var kjøpt inn.
Det koster å arrangere OL, og det berømte «Norway House» i Sotsji kostet totalt 8,8 millioner kroner. Prislappen for Oslo kommune, som søkte vinterlekene i 2022, ble belastet 3,7 millioner.
Idretten er Norge største frivillige organisasjon og det er verdifullt å se hvordan midlene forvaltes. Og for dem som er nysgjerrige på hva en OL-deltakelse vitterlig koster, var dette en nyttig øvelse.
Og da slår det oss når vi igjen leser om nye korrupsjonsbeskyldninger i den internasjonale fotballen: Når sitter vi slik i FIFAs hovedkvarter og veiledes inn i regnskapene og bilagene av velvillige medhjelpere fra organisasjonen selv?
Verden og kulturer er forskjellige. Den norske versjonen fikk et nytt tilskudd i går.