Debatt

OL med russisk ringspill

OL i Rio de Janeiro er blitt historisk før det har begynt. Det har russisk idrett og Vladimir Putin sørget for.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I morgen kveld, norsk tid, er det innmarsj på den legendariske fotballarenaen Maracana i Rio. To år etter at VM-finalen i fotball ble spilt der, marsjerer over 200 nasjoner inn bak IOC-flagget. Det er seremoni med en nesten religiøs overtone. Det er første gang et OL arrangeres i Sør-Amerika. Men bak de mange glade aktive idrettsutøverne du vil se, foregår det et drama med politiske overtoner. Hvor mange av de russiske deltagerne får være med?

Maken til oppspill har ingen annen OL-arrangør opplevd. OL 2016 er storpolitikk. Det store temaet i olympiske kretser har vært: Skal Russland utestenges fra hele OL? IOC og dets president Thomas Bach vågde ikke å ta det skrittet. Friidretten, OLs største og viktigste gren, gikk i front og utelukket alle russiske utøvere. Nå jobber de andre særforbundene med det samme. Tirsdag kveld åpnet IOC-sesjonen i Rio de Janeiro med en to timer lang debatt om temaet. Mot en stemme fikk Bach støtte for strategien. I etterkant har det oppstått åpen strid mellom IOC og verdens antidopingbyrå, WADA, der vår tidligere kulturminister Torhild Widvey er styremedlem.

Bakgrunnen er altså en rapport fra den kanadiske advokaten Richard McLaren som avdekket bevis for statlig organisert doping i Russland i forbindelse med OL i Sotsji for to år siden. Sotsji-lekene var Vladimir Putins store prosjekt. Han ville ha vinter-OL til Russland for første gang. Og han fikk det. To år etter er altså hele nasjonen uønsket av veldig mange i det neste OL som arrangeres. Det ble for sterkt for den tyske IOC-sjefen, som har et svært godt forhold til den russiske presidenten. For den idrettshistoriske ballasten til dette landet tynger.

Vi spoler tilbake og henter fram Nina Romatsjkova-Ponomaryova. Hun er et speilbilde på hele den russiske problematikken. I dag er hun 87 år. Hun ble født i sovjetisk fangeleir for politiske dissidenter i Sibir. Men hun slo seg fram som diskoskaster etter andre verdenskrig. Sovjet hadde sagt nei til «det borgerlige OL» helt til 1951 da man foretok en helomvending og vedtok å delta i vinterlekene i Oslo i 1952 og sommerlekene i Helsingfors samme år. Det var påerfekt timing for den unge jenta. Nina Romatsjkova-Ponomaryova ble aller første sovjetiske gullvinner i sommer-OL. Den nye OL-nasjonen tok 22 av dem i samme OL og ble nest beste nasjon bak USA. I et intervju med russiske sport-express.ru nylig snakket hun om doping på 50-tallet. Begrepet fantes ikke. Hun mente kaffe var mest utbredt som stimuli og kaffe på den tida var ikke tilgjengelig for alle. Blant annet ikke for sovjetiske ungdommer.

I samme OL ble turneren Viktor Tsjukarin Sovjets mestvinnende utøver. Han hadde så vidt overlevd krigen, satt som krigsfange i fire forskjellige leirer og veide 40 kilo da krigen var slutt. I 1952 tok han fire gull i OL og ble første sovjetiske idrettsmann som fikk Leninordenen. Han døde i 1984, rett etter OL i Los Angeles, et OL som Sovjet og nesten hele østblokken holdt seg unna på grunn av den vestlige boikotten av Moskva-OL fire år tidligere.

Tsjukarin kom fra Ukraina, et land som var anerkjent av FN i 1952 som selvstendig nasjon. Men i olympisk sammenheng tilhørte de Sovjet. Det er ikke så vanskelig å trekke linjene til dagens situasjon.

I forrige uke samlet Vladimir Putin hele den russiske OL-troppen til peptalk i Kreml. Det er ikke mange statsoverhoder som gjør slikt. Han karakteriserte forslaget om å utestenge Russland fra OL som en gedigen misforståelse og feilgrep. Og enda et vestlig angrep på Russland. Vladimir Putins lidenskap for toppidrett er også en del av bildet. Som gammel judoutøver har han erfart hvordan sport har formet ham og han mener idrett er en del av utdannelsen. Nå har han skrevet en lærebok om judo som til høsten skal distribueres til sju millioner russiske barn. Medforfatter er oligarken Arkady Rotenberg.

I judo stiller Russland med elleve utøvere i Rio. Alle sammen har fått klarsignal til start. De lyttet til Putins idrettspolitiske tale i Kreml. De vet hva de skal kjempe for.

Dette er bakteppet. I morgen åpnes OL uten den brasilianske presidenten Dilma Rouseff, som skal stilles for riksrett rett etter lekene. I Moskva sitter Vladimir Putin og teller gjenværende russiske deltakere.

Søndag 21. august er festen over og vi vet hvor mange gullmedaljer russiske utøvere har tatt. De er sikret heltestatus i et land som nå føler de slåss mot hele verden. Og når OL er over er det neste store globale idrettsarrangement VM i fotball i 2018. Velkommen til Russland!

Mer fra: Debatt