Annonse
Annonse
Annons
Annonse

Ole Jørgen Anfindsen

Se innlegg (3) | Viser kommentarer

Hverdagsekstremisme

Publisert 13 desember 2011

Det har, av åpenbare grunner, vært snakket mye om ekstremisme de siste månedene. Men hva er egentlig ekstremisme? Dette spørsmålet drøftes i min VD-artikkel Hverdagsekstremisme. Denne artikkelen har sin bakgrunn i de stadig gjentatte anklagene om at jeg er rasist, og jeg forsøker å vise at denne begrepsbruken bygger på manglende moralfilosofisk refleksjon. Min konklusjon lyder som følger:

Det er på tide med en moralsk opprydning i det antirasistiske villnisset. Dersom noen ønsker å kalle meg rasist, må første bud være at man dokumenterer at det ikke finnes etiske dilemmaer når det gjelder hvordan vi skal forholde oss til de utallige millioner av ikke-europeere som gjerne vil bo i våre samfunn, men som ikke ønsker, alternativt ikke er i stand til, å videreføre vår sivilisasjon. Så lenge dette grunnleggende elementet ikke er på plass, er det en del folk både her på VD og i andre fora, som nå snart bør ha selverkjennelse nok til å begynne å gå litt stillere i dørene.

Denne artikkelen drøfter mange av de momentene som har vært fremme i diskusjonen her på NM de siste ukene, og den kan altså leses i sin helhet på Verdidebatt.

PS: Jeg har ikke vært i stand til å følge de løpende debattene verken her på NM eller på VD de siste dagene. Jeg håper at jeg etter hvert får hodet over vann, og satser på å komme sterkere tilbake senere.

Øians IQ-tester

Publisert 7 desember 2011

I den tråden som ble slettet, kom Øian med et par lenker til omtale av IQ-tester som er utformet slik at de favoriserer grupper som gjør det dårlig i tradisjonelle IQ-tester (det var i hvert fall det jeg utfordet folk til å komme med, og som Øian altså responderte på). Kunne Øian selv, eller noen som fikk notert lenkene før de ble slettet, gjenta dem her på denne tråden?

The Study Of Intelligence

Publisert 6 desember 2011

Jeg er blitt gjort oppmerksom på en meget interessant artikkelserie på nettstedet The Daily Beast (som eies og/eller drives av Newsweek). Her er noen kjappe utdrag fra en artikkel skrevet av kommentatoren Andrew Sullivan nå nylig (30.11.2011):

Thanks for all the emails. And the surprisingly civil debate on our Facebook page. I've reached out to some academic pros in the intelligence field, and the feedback I get is that the exploration of IQ and race is effectively toxic as a subject. But the rest of the research area is more complex than my first post suggested. An academic writes:

Quote:

Within some subfields of psychology, there is a small degree of pushback against studying intelligence, but this is not true of psychology as a whole--there are thriving societies and journals, and reports of intelligence measures are not uncommon in mainstream journal articles. Nor is it unusual for researchers to document the degree of heritability of IQ (once again, within races). The study of racial differences in intelligence, however, particularly when it comes to assessing the possibility of genetic contributions, is still radioactive. Few researchers other than Jensen and Rushton are willing to go there, while marginal phenomena such as "stereotype threat" that superficially seem to suggest that the race difference is 100% environmental are avidly pursued.

And there are distortions in the larger hot zone around the race-IQ Ground Zero, such as the provably false claims that race is entirely a social construction, that general intelligence is an artifact of IQ tests, that the tests are worthless, that IQ was the basis of immigration restrictions and the Holocaust, and so on. Fortunately these are not as common (particularly within psychology) as they were in the 1970s and 1980s.

Unquote.

So there is some veiling of the truth here - or a decision just not to go there. Notice that there is also a great deal of research attempting to disprove any genetic component to intelligence. It's worth noting here that Murray and Herrnstein, despite the relentless smear campaign against them, never stated that genetics was responsible for all the racial gaps. They were merely debating the balance between genes and environment, and conceded that there was no firm way to calculate the balance. So we know that environment affects IQ - malnutrition depresses it in the developing world. But since IQ is proven to be inheritable, the notion that genes play no role whatever - that we remain the "blank slate" some left-liberals want us to be - is a reach. Razib Khan, a genetics expert, adds the following:

Quote:

The problem here is the word "race." It has a whole lot of baggage. So many biologists prudently shift to "population" or "ethnic group." I don’t much care either way. Let’s just put the semantic sugar to the side. I contend that:

1) Human populations can be easily separated into plausible clusters using a random set of genetic markers

2) The differences between human populations are not trivial

You can say that both positions apply to human races. Or, you can say that race does not exist as a biological concept, and that both positions apply to human populations. Call it what you will, style is secondary to substance. Just as half-siblings and full-siblings are clearly genetically distinct, and those distinctions matter in terms of their traits, so French and Chinese are genetically distinct, and those distinctions matter in terms of their traits.

Unquote.

That's helpful. Whatever we call it, "race" has a biological component that can be genetically mapped. When you apply robust intelligence tests based on general intelligence (g) to this map, there are non-trivial differences between races that are strikingly resilient across the world. Quite why is unclear. My position is simply a) that the notion that genes are not involved in this area is highly unlikely; and b) that, as Razib says [...]

Les denne artikkelen i sin helhet hos The Daily Beast. Her finnes også et meget interessant intervju med en dansk vitenskapsjournalist (ca 9 minutter), samt lenker til flere tidligere artikler i samme serie av Sullivan.

Tiden strekker ikke til om dagen

Publisert 6 desember 2011

Det skrives mer på denne tråden enn hva jeg klarer å få lest. Jeg var opptatt i hele går, i dag har jeg vært opptatt med andre ting, og kona og jeg gleder oss til sosialt samvær med gode venner i morgen kveld. Derfor: Jeg vet ikke når jeg skal klare å få svart på selv en liten del av alt dere spør om.

Når det er sagt har jeg likevel fått med meg at noen av dere stiller gode og relevante spørsmål. Jeg ønsker på ingen måte å vri meg unna. Tvert imot ønsker jeg å bli korrigert dersom jeg har tatt feil. Jeg håper derfor å komme tilbake til de viktigste utfordringene dere har gitt meg, men i øyeblikket tør jeg ikke love når jeg skal få det til. Jeg skjønner at dette kan høres sleipt ut, men presset er betydelig om dagen, og det skjer en rekke ting jeg ikke selv er herre over, men som krever min oppmerksomhet.

La meg ellers si på generelt grunnlag: Enkelte her på NM stiller spørsmål til meg på en slik måte at jeg er alvorlig i tvil om det har noen hensikt å svare. Dersom man beskylder en person for å fare med løgn (f.eks. fordi han har en annen oppfatning enn hva flertallet av samfunnsforskerne har om dette eller hint), samt i agressive ordelag lar det skinne gjennom at den aktuelle personen er en hykler og/eller idiot, da bør man ikke bli overrasket dersom vedkommende prioriterer å svare på spørsmål fra andre.

Debatteknikk

Publisert 5 desember 2011
Solveig Wahl – gå til den siterte teksten.

Hva er dette for en debatteknikk, Anfindsen? Kim Strømberg har konkrete spørsmål til deg og du nekter å svare på dem. Du promoterer din bok gratis her og vi må kjøpe den for å finne ut av det???

Det er ikke mer komplisert enn at jeg i drøyt to uker nå har vært ganske overveldet av at som har skjedd i Dagbladet, Ny Tid, Verdidebatt og Nye Meninger, og at tiden min rett og slett ikke strekker til. Jeg har ingen mulighet til å svare på alle spørsmål som stilles til meg, og er nødt til å prioritere hardt (og noen ganger blir det litt tilfeldig) ikke bare hvilke kommentarer jeg skal gi respons på, og hvilke jeg bare må la passere, eller hvilke som er såpass respektløse/provokatoriske/ignorante/hovmodige/bedrevitende/belærende/nedlatende/... (stryk det som ikke passer) at jeg i det minste avventer en stund før jeg griper fatt i dem.

Jeg har imidlertid vært gjennom lignende runder med 'innbyggerne' på Verdidebatt (VD), og har brukt mye tid på å besvare mange av de samme spørsmålene der. Se f.eks. disse artiklene (utvalgt i hui og hast nå på morgenkvisten):

30.05.2010. Etniske hensyn. Når folk foretrækker at leve i samfund, hvor de fleste ligner dem selv, betyder det ikke, at de er racister. Det er ikke det samme som at mene, at folk, der ligner én selv, er mere værd end andre. Ny viden viser, at større etnisk forskellighed skaber lavere livskvalitet og større social usikkerhed – og det kan true demokratiet, hvis der ikke tages etniske hensyn. Det er filosofen Kai Sørlander som skriver dette i en fersk kronikk i Berlingske Tidende.

07.11.2009. Biodiversitet. Raseforskinga er attende. Det er umoralsk å hevda at det ikkje er genetiske skilnader mellom menneskegrupper, seier to amerikanske professorar i tidsskriftet Nature. Slik lyder ingressen til Jon Hustads artikkel Inni er vi ulike i siste nummer av Dag og Tid.

26.04.2010. Politisk korrekthet. Hva er egentlig politisk korrekthet? Kan dette begrepet i det hele tatt gis en fornuftig definisjon, eller er bruk av PK-begrepet bare en retorisk krykke for intellektuelle sjarlataner; et element i en viss type hersketeknikk?

05.05.2010. Offisielle løgner. Påstanden om at rase kun er en sosial konstruksjon er et helt sentralt premiss i den handlingsplanen mot rasisme og diskriminering som Bondevikregjeringen i sin tid la frem (AID 2002).

08.05.2010. Rasisme. Jeg innrømmer at rasediskusjonen er vanskelig, og jeg står selvsagt til rette for alt jeg har skrevet om emnet. Men dersom utsagn eller påstander skal kunne stemples som rasisme, må det kunne påvises minst ett av følgende momenter.

06.04.2011. Forskere om raseproblematikk. Opp gjennom historien har det stort sett vært bred enighet blant forskere og intellektuelle om at det finnes raseforskjeller. Rasefornektelsen som ble (tvangs)innført etter 1945, vil snart fremstå som en historisk parentes.

19.05.2011. Den politiske forpligtelse. Kai Sørlander omtales ofte som Danmarks ledende, politiske filosof. Med utgivelsen av sin nye bok ”Den politiske forpligtelse” har han styrket sin stilling ytterligere.

Og det finnes altså mange andre artikler i den tidligere nevnte tematiske oversikten (med større eller mindre grad av relevans for herværende diskusjon).

Bakgrunnsstoff

Publisert 4 desember 2011

Desverre er ditt innlegg slettet, og med muligheten til å foreta en skikkelig systemkritikk av dine påstander vedrørende genetikk og IQ. Det burde absolutt bli stående slik at system kritikk av artikelen kunne bli foretatt.

Et for alle praktiske formål identisk innlegg som det ble slettet fra NM, finnes på Verdidebatt. Dette er primært en artikkel som drøfter prinsipielle spørsmål, og som i liten eller ingen grad drøfter faglige spørsmål.

Dersom noen ønsker å undersøke hvilke argumenter jeg gjør bruk av (samt finne ut hva jeg faktisk hevder at det er vitenskapelig konsensus om, og hva jeg åpent og uten omsvøp understreker at det er stor uenighet om), da bør de lese min bok Selvmordsparadigmet (650 sider). Der er bl.a. alle de momentene Strømberg nevner i sin kommentar, drøftet.

Den som ønsker å lese litt mer på nettet før man evt bruker tid og penger på en bok, kan ta en titt på en tematisk ordnet oversikt over tidligere VD-artikler (samt motinnlegg fra Hogne Øian m.fl.), eller se litt på anbefalt litteratur (både pro et contra mitt eget ståsted).

Hypotetiske spørsmål

Publisert 4 desember 2011

La oss si at du stiller følgende spørsmål til en stortingspolitiker som ikke tror at menneskeskapte CO2-utslipp har noe å si for pågående og/eller fremtidige klimaendringer: «Dersom det skulle komme vesentlig sterkere bevis på bordet som tilsier at menneskeskapte CO2-utslipp faktisk har stor betydning for klimautviklingen gjennom den såkalte drivhuseffekten, vil ditt parti da være villig til å støtte regjeringens forlsag til langsiktige tiltak for å begrense slike utslipp i Norge og andre land?»

Dersom den aktuelle politikeren da svarer noe slikt som at «det er en fullstendig hypotetisk problemstilling som jeg ikke ser noen grunn til å svare på», hva tenker du om ham eller henne da? Er dette tillitsvekkende? Nei, selvsagt er det ikke det.

Jeg har flere ganger hørt politikere eller informasjonsdirektører avgi nøyaktig den typen svar på spørsmål av typen hva-hvis, og det tipper jeg de fleste av dere andre her på NM også har. Og vi vet alle hva dette handler om: Det handler om å vri seg unna.

Å hevde at et hva-hvis spørsmål er hypotetisk, hjelper ingen ting. Selvsagt er det hypotetisk, det handler jo om et aspekt av fremtiden som det knytter seg en eller annen grad av usikkerhet til (alt fra 1 - 99% sikkerhet, samt på begge sider av dette intervallet også). Alle fremtidsspørsmål er (i større eller mindre grad) hypotetiske; men de blir altså ikke uinteressante av den grunn.

Dersom ovenstående, hypotetiske stortingsrepresentant ikke bare nekter å svare på spørsmålet om en mulig sammenheng mellom CO2-utslipp, drivhuseffekt og politiske tiltak for å redusere utslippene, men han/hun i tillegg kommer med en påstand om at «dessuten vet vi at dette med menneskeskapt oppvarming bare er en venstrevridd konspirasjon for å ta knekken på vestlig industri, så det er en problemstilling vi ikke trenger å ta alvorlig i det hele tatt», da vet du ikke bare at vedkommende forsøker å vri seg unna; du vet også at han eller hun har et dogmatisk forhold til sannheten. En slik person er ikke til å stole på, og hans eller hennes argumenter vil vanligvis ikke være verdt papiret de er skrevet på.

Dersom noen av dere nå skulle få visse assosiasjoner til tidligere kommentarer på denne tråden, da må det være helt tilfeldig. Og selvsagt helt utilsiktet fra min side.

Rasebegrepet

Publisert 2 desember 2011
Hege Ulstein – gå til den siterte teksten.

Han bruker spesielt to teknikker: I stedet for ordet rase velger han «gener/genetikk», eventuelt «etnisitet», men da konsekvent som en omskriving av «rase».

Ulstein mener at jeg pakker inn og skjønnmaler budskapet mitt ved å omskrive ordet «rase», siden jeg også gjerne bruker begreper som etnisk gruppe, folkeslag eller lignende. Her tar Ulstein feil.

Ordet rase og avledede begreper er faktisk brukt nøyaktig 9 ganger i min opprinnelige artikkel, verken mer eller mindre. Når jeg likevel også bruker begreper som etniske grupper eller folkeslag, er det i hvert fall tre grunner til dette.

(a) 'Rase' oppfattes på norsk gjerne som en betegnelse som kun gjelder menneskehetens aller størte, genetiske klustre (afrikanere, asiater, europeere og australske aboriginere; samt eventuelt ytterligere noen få grupper, f.eks. indianere). Det er imidlertid viktig å få frem at de problemstillingene jeg drøfter på ingen måte er begrenset til å gjelde denne typen grovinndeling av menneskeheten, men gjelder også mye mindre enheter. Dette forsøker jeg å få frem blant annet ved å snakke om 'etniske grupper' eller 'folkeslag'.

(b) Rasebegrepet er historisk belastet. Jeg har i min bok gitt en begrunnelse for hvorfor jeg, under tvil, likevel har valgt å bruke dette ordet, og jeg henviser blant annet til den utbredte bruken av 'race' i engelskspråklig litteratur. Det er slik sett litt ironisk at når jeg forsøker å være hensynsfull og unngå å bruke ordet rase alt for ofte, gitt dets noe mer støtende natur i norsk språkdrakt, så blir jeg beskyldt for å omskrive det jeg egentlig ønsker å formidle.

(c) Språklig variasjon er også et moment i det hele.

Menneskeverdet

Publisert 2 desember 2011

Som jeg understreker i min bok Selvmordsparadigmet, og som jeg har sagt og skrevet i mange andre sammenhenger også, mener jeg menneskeverdet må være uavhengig av kjønn, religion/livssyn, etnisk opprinnelse, seksuell legning, kultur, språk, og andre slike kjennetegn. Og, jeg tilføyer gjerne, uavhengig av IQ og andre mentale evner og anlegg.

De av dere som mener at dette er hykleri fra min side (eventuelt at jeg lurer meg selv), og som dermed hevder at en påstand om systematiske intelligensforskjeller mellom ulike raser/grupper/folkeslag nødvendigvis må implisere en gradering av menneskeverdet, anbefales å gjennomføre følgende, lille tankeeksperiment.

Hva kommer dere til å si dersom forskning om 5, 10, 15 år påviser en klar og utvetydig sammenheng mellom frekvensen av visse gener i visse populasjoner, og generell intelligens?

For meg ser det ut til at dere da vil ha satt dere selv i en situasjon der dere tvinges til å si at visse raser/grupper/folkeslag har lavere menneskeverd enn andre. Det vil i så fall være meget uheldig.

Men dette er et oppkonstruert og fullstendig hypotetisk scenario som vi ikke trenger å ta stilling til, tenker formodentlig noen av dere. Dette er imidlertid alt annet enn oppkonstruert og hypotetisk; det er tvert imot - slik jeg vurderer det - overveiene sannsynlig at forskningen om ikke så alt for mange år vil påtvinge oss en slik innsikt (med mindre verdensøkonomien kollapser eller det skjer noe annet som hindrer at dagens genetiske forskning blir videreført).

Som et apropos til drøftelsen av menneskeverdet, tar jeg med de fire første punktene fra HonestThinkings innvandringspolitiske manifest:


1.   Det er en moralsk plikt å arbeide for utbredelse av menneskerettigheter i hele verden.

2.   Menneskeverd er uavhengig av kjønn, religion/livssyn, etnisk opprinnelse, seksuell legning, kultur, språk, og andre slike kjennetegn.

3.   Samarbeid på tvers av kulturelle, religiøse/livssynsmessige og etniske skillelinjer er både ønskelig og nødvendig.

4.   Kultur, språk, religion/livssyn og opplevelse av gruppetilhørighet er likevel sentrale for menneskers identitet og lojalitet. Politikk som skal være bærekraftig, må ta hensyn til dette.

Prinsipper for moderering

Publisert 2 desember 2011

Dagsavisen er i sin fulle rett til å fastsette regler som skal gjelde på Nye Meninger, herunder utelukke visse typer ytringer. Jeg respekterer dette, og forsøker å rette meg etter de rammebetingelsene som til enhver tid gjelder i de fora der jeg deltar.

Samtidig er det klart at så lenge Nye Meninger ønsker å fremstå som et forum for demokratisk debatt, så kan man ikke trekke grensene mellom akseptable og uakseptable ytringer hvor som helst, uten at det påvirker forumets generelle troverdighet. Jeg forstår at nettredaksjonen har vært i tvil om hvordan de skulle forholde seg til mitt innlegg, men jeg mener altså at man etter en ukes nøling landet på en uklok konklusjon. Jeg håper vi kan ha en respektfull drøftelse av sakens prinsipielle sider i dagene og ukene fremover.

Det er forøvrig en ikke helt ubetydelig ironi i det faktum at en artikkel som drøfter moralfilosofiske problemer knyttet til utbredte oppfatninger om hva som bør kalles rasisme og ikke, blir slettet nettopp med henvisning til den typen rasismedefinisjon artikkelen argumenterer for at ikke er moralfilosofisk holdbar.

For nye lesere som er kommet til etter at artikkelen ble fjernet fra Nye Meninger, kan jeg opplyse at den ble publisert i parallell på Verdidebatt, der den fortsatt finnes tilgjengelig (jeg velger å tro at det ikke er et overtramp fra min side å lenke til VD-versjonen av min egen artikkel; skulle nettredaksjonen være av en annen oppfatning, kan man bare slette denne kommentaren, så kan jeg poste den på nytt, men i så fall altså uten dette siste avsnittet).

PS, og for ordens skyld: Jeg har skumlest over halvparten av kommentarene på denne tråden, men har ikke hatt kapasitet til å lese alt.