Odd Haldgeir Larsen
Fagforbundet har i en årrekke arbeidet med organiseringen av offentlige sektor, og konsekvensene av å kommersialisere velferdsstaten.
I en kronikk i Dagsavisen 1. august presenterer jeg erfaringer nabolandene våre har gjort med privatisering og etterlyser norsk forskning på temaet. I et tilsvar i Dagsavisen 27. august begynner Høyres stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve med å mane til en saklig debatt. Deretter beskylder hun meg for å komme med billig retorikk og tomme fraser og sier at jeg stiller meg inkompetent.
I kronikken viser jeg til utredninger og forskningsrapporter som konkluderer med at kvaliteten på offentlige tjenester ikke bedres når kommersielle selskaper erstatter det offentlige. Nørve påstår det motsatte, men når hun ikke er i stand til å belegge synspunktene, kommer hun snublende nær å presentere billig retorikk og tomme fraser selv.
Fagforbundet mener selvfølgelig at vi skal lære av andre, og derfor skulle vi ønske at Høyre tok funnene inn over seg når det svenske Studieförbundet Näringsliv och Samhälle i en stor rapport konkluderer med at det er umulig å se at privatiseringen i Sverige har ført til bedre kvalitet på tjenestene. Vi håpet at de katastrofale erfaringene fra privatiseringen i Farum kommune i Danmark er noe Høyre ville tatt lærdom av.
Dersom Nørve vil lære av andre, bør erfaringene fra Storbritannia være egnet til å balansere begeistringen for offentlig privat samarbeid (OPS). I følge Nørve gir denne organiseringen en ”garanti for plettfritt vedlikehold mange år framover”. Etter å ha forsøkt denne organiseringen i transportsystemet i London konkluderte Nørves britiske partifelle, borgermester Boris Johnson, med at det var en ”en kolossal sløsing med penger”. Da hadde det offentlige brukt milliarder på å rydde opp etter kaoset OPS-organiseringen hadde skapt. Nørve og Høyre bør lære av andres erfaringer.
Det er ingen grunn til å følge Erna Solbergs opp-fordring om å lære av Sverige.
I Danmark og Sverige har høyrepartiene hatt suksess med å pakke politikken sin inn i nytt og glanset papir. De borgerlige partiene i Norge følger etter og i mange kommuner setter Høyre, Frp, Venstre og KrF i gang med massiv privatisering. Fagforbundet mener at det ikke er noen grunn til å følge Erna Solbergs oppfordring om å lære av Sverige.
Privatiseringer og konkurranseutsetting skjer overraskende nok uten grundige konsekvensutredninger om kostnader, kvalitet og virkninger for ansatte og innbyggere. Fagforbundets tillitsvalgte i kommunene får liten respons når de ber om slik utredning og dokumentasjon. Denne arrogansen og forakt for dokumentasjon og kunnskapsinnhenting ser vi blant annet utfolde seg, ikke bare i Tromsø, men også i andre kommuner.
I Sverige gikk det 20 år uten systematisk gransking av privatiseringspolitikken. Da den første rapporten kom, «Konkurrensens konsekvenser», konkluderte den med at de 20 årene med privatisering og konkurranseutsetting ikke hadde hatt noen effektiviserings- og kvalitetsgevinster. Rapportens forfattere (professorer, doktorander og dosent) og redaktør/forskningssjef Laura Hartmann fikk dermed munnkurv fordi oppdragsgiver Studieförbundet näringsliv och samhälle, ikke likte innholdet. Det gjorde heller ikke Moderaterna.
Ferske danske, britiske og amerikanske rapporter kommer til samme konklusjon. I tillegg dokumenteres det at privatisering og konkurranseutsetting er fordyrende. Derfor skjer det et stadig økende antall rekommunaliseringer både i USA og Europa.
Offentlig sektor er markedsliberalistenes nye marked og av skattebetalernes penger hentes det ut gevinster også gjennom korrupsjon og sosial dumping. Disse gevinstene havner i private lommebøker og på kontoer i skatteparadiser. Disse realitetene forsøker høyresiden desperat å tie i hjel blant annet gjennom å presentere seg som det nye arbeidspartiet, eller som Frp prøver seg på: «det egentlige arbeiderpartiet».
Farum, verstingen fra den nordiske privatiseringshistorien, kunne vi lese om på Frps nettside tidlig på 2000-tallet. Representanter fra Farum kommune i Danmark hadde innledet på Frps kommunalpolitiske konferanse i Os i 2000, og i 2001 var en delegasjon fra partiet på besøk i Farum. Kommunen beskrives som «en grønn oase av kreativitet og nytenkning».
Farum hadde da solgt alle sine kommunale eiendommer - også rådhuset. Administrasjonen var redusert fra 220 til 60, så hva skulle man med et stort rådhus når man kunne leie tilbake bare deler av det? Suksessoppskriften var konkurranseutsetting, såkalt fritt brukervalg og brukerstyring, stykkprisfinansiering og sydentur til pensjonistene. Frp kalte Farum et lite mirakel. Og politikere fra Frp og Høyre valfartet til Farum, antallet ble etter hvert så stort at kommunens mirakelpolitikere måtte ansette folk for å ta imot alle delegasjonene fra Norge.
De første avsløringene kom Berlingske Tidende med i februar 2002. Gjennom ti år har avisen fulgt skandalene og i april i år la en kommisjon, som har arbeidet like lenge, fram sin rapport og konklusjoner. Rapporten består av 16 bind, og medregner man bilagene, kan man telle 12.546 sider. Borgermester Brixtofte er hovedpersonen, og sammen med sine nærmeste i ledelsen av kommunen ble han anklaget for mandatsvik og embetsmisbruk. Brixtofte har etter hvert fått to 2-års fengselsdommer i tillegg til en injuriedom. Farum kommune ble satt under økonomisk administrasjon av Innenriksministeriet. Hver familie i kommunen har nå 11.620 danske kroner (DKK) i året i ekstraskatt og resten av Danmarks skattebetalere må betale 1 milliard DKK helt fram til 2040 for å få ryddet opp etter skandalen. Farum-kommisjonen som har arbeidet i ti år, har kostet 58 millioner DKK.
Dette er kortversjonen av historien om «oasen av kreativitet og nytenkning», som ble til skandaler, fengselsstraffer og pengesluk for skattebetalerne. Fagforbundet inviterte noen av Brixtoftes kanskje største norske fans på ny studietur til Farum. Vi fikk aldri svar. Og helt siden da har høyresiden vært tause om denne saken - og andre solide fakta om privatiseringens og konkurranseutsettingens konsekvenser.
Det tok altså Sverige 20 år å få en skikkelig gjennomgang av konkurranseutsettingens og privatiseringens konsekvenser. Det er på høy tid at vi får en slik gjennomgang i Norge. Høyresiden vil tydeligvis ikke ha en slik dokumentasjon, men velgerne og skattebetalerne har krav på å få vite hva som faktisk skjer og hva det koster.