Anders Behring Breivik er syk, det hersker det liten tvil om. Er han også ond? Den verdenskjente amerikanske psykologen Philip Zimbardo er ikke i tvil.

Under dette blogginnlegget mitt kan du stille spørsmål til den verdenskjente amerikanske psykologiprofessoren Philip Zimbardo, på norsk eller engelsk. Du vil få svar i kommentarfeltet nedenfor. Men først:

Vi må leve med at vi aldri vil forstå Anders Behring Breivik.

Det har gått over to uker siden rettssaken mot Anders Behring Breivik startet. Han har forklart seg i flere dager, med og uten manus. Er vi blitt klokere av det? Vet vi mer om hvorfor han drepte så mange 22. juli 2011? Er det sannsynlig at han er tilregnelig? Har vi ham nå?

Jeg var på de to siste fengslingsmøteneog skrev litt om det i et blogginnlegg her og i en bloggkommentar her. Les hele fengslingsmøtet 14. oktober 2011 ord for ord her. Les hele fengslingsmøtet 6. februar i år ord for ord her.

I kommende uke vil jeg være i sal 250, men hittil har jeg fulgt saken fra pressesenteret i VG-auditoriet, der det har vært lyd- og bildeoverføring fra sal 250 i Oslo tinghus. Jeg har underveis i saken lest lite av det som har vært skrevet av nyhetsartikler og kommentarer i avisene, både fordi jeg ikke har hatt tid, men også fordi jeg har hatt et ønske om i størst mulig grad å gjøre meg opp min egen mening om det som kommer fram i retten. Tradisjonelle nyhetsartikler fanger ikke i god nok grad opp det som kommer fram i retten. Jeg anbefaler å lese rettsreferatene ord for ord, hvis du skal lese noe fra rettssaken.

Jeg har fått med meg noe: For eksempel Dagbladets forside 19. april der det het om aktor Inga Bejer Engh at«Slik knekker hun terroristen». Feil, Dagbladet. Det har ikke handlet om å knekke noen. Aktoratet har, etter min mening på en nesten oppsiktsvekkende måte, ivaretatt både ofrenes, pårørendes og til og med massemorderens verdighet. Men ja, Breiviks påståtte ideologi og religiøse overbygning har smuldret mer og mer bort.

Fredag 27. april skrev Dag og Tid at professor i psykiatri Einar Kringlen har skiftet mening om den første sakkyndigrapporten, skrevet av Synne Sørheim og Torgeir Husby. I januar var Kringlen ikke i tvil om at Behring Breivik var psykotisk 22. juli 2011. Etter to dager i retten gjør han altså helomvending. Nå støtter han den andre rapporten, skrevet avTerje Tørrisen og Agnar Aspaas. Kringlen sier nå at «det som pregar mange med psykose, og særleg schizofreni, er vag kommunikasjon, gjerne ulne, kanskje irrelevante svar. Ofte har den schizofrene vanskeleg for å konkludera, og ein får ikkje alltid tak i kva han meiner. Dette ser vi ingenting av i retten.»

Ser vi virkelig ingenting av dette? Mitt inntrykk fra retten, om noen skulle være interessert i det, er det motsatte: Det Kringlen sier preger mange med psykose, og særlig schizofreni, ser vi mye av i retten. Jeg er sterkt kritisk til den første sakkyndigrapporten, som tekst, og hadde blant annet stort utbytte av å lese Espen Søbyes anmeldelse av rapporten. Men min mening nå er at Behring Breiviks oppførsel og forklaring i retten underbygger konklusjonene hos Husby og Sørheim. Jeg har også sett at rettpsykolog Pål Grøndahl har sagt at han etter Breiviks forklaring om sakkyndigrapportene, nå «skjønner mer av hvorfor han ble erklært utilregnelig i den første rapporten».

Det er godt at selv Einar Kringlen kan skifte mening. Men det kan vel diskuteres om det er tillitvekkende at han skifter mening og er så bombastisk etter bare to dager i retten?

Og mens vi venter på rettens avgjørelse om drapsmannen var tilregnelig eller ikke, er det ikke sikkert barnesanger er middelet vi bør bruke nå.

Og har ikke Janne Haaland Matlary et poeng når hun mener Breivik er politisk og historisk uinteressant, og at statsvitere og historikere verken kan eller bør bidra med sin analyse?

De sakkyndige er enige om at Breivik er syk, selv om de er uenige om strafferettslig tilregnelighet. Dekommer til å argumentere for sine konklusjoner seinere i rettssaken. Heldigvis. Vi som følger rettssaken opplever saken forskjellig. Heldigvis. Om Breivik er tilregnelig eller ikke, blir avgjort i løpet av de kommende ukene. Det er retten som avgjør. Heldigvis. Uansett utfall, vil diskusjonene om tilregnelighet og strafferett fortsette. Heldigvis.

Syk, ja. Men er Breivik ond? Det kan vel ikke være slik at den som har vrangforestillinger og holder seg med et forskrudd verdensbilde er gitt en slags blankofullmakt til å gjøre hva det skal være uten åbli kalt ond? Eller er det i tråd med humanistisk tankegang å vegre oss for å kalle det syke ondt?

Jeg har intervjuet Jan-Olav Henriksen, Gry Stålsett, Philip Zimbardo og Nora Sveaass om ondskap i tilknytning til 22. juli-rettssaken (gi beskjed hvis du ikke finner intervjuene). Det ligger til et menneskes egen verdighet å ha forståelse for et annet menneskes verdighet og grenser, sier Nora Sveaass. Teologiprofessor Jan-Olav Henriksen skulle gjerne sett at ondskapen var banal, men mener den ikke er det. Psykolog Gry Stålsett vegrer seg for å demonisere Breivik, fordi det fjerner ham fra oss, mens Philip Zimbardo kaller ham ond.

Dagbladet fikk eksklusiv tilgang til intervjuet med Philip Zimbardo, også deler vi ikke fikk plass til i maiutgaven av Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Artikkelen er ikke på nett, men du finner den på side 24 og 25 onsdag 2. mai her.

Jeg stilte flere spørsmål og fikk flere svar fra Zimbardo som ikke er publisert. Her er de:

How does the perception of evil vary across cultures? 
It varies largely with religious orientations and communal values, so that in some Christian views, evil is simply absenting oneself from God’s love. Evil can be seen as a spiritual weakness allowing one to be seduced by temptations of the flesh arrayed attractively by the Devil’s handmaidens.

Evil can be also be interpreted as disobedience to God’s will, as was the downfall of both Lucifer, God’s favorite angel, and Adam, God’s creation of a perfect mortal being. Evil can also be seen as a consequence of disharmony of «Man»and Nature in some cultures.

Has the secularisation of western culture influenced our understanding of evil? If so, how?
Yes, we have moved away from earlier Catholic and Protestant views of strict morality, from evil being any violation of the Ten Commandments, to breaking various taboos, and the notion of evil as committing big sins, mortal, or small sins, venal, to a more functional view. Evil is simply behaving immorally when the state and community cherish moral values.owhoHowever, as those values become less clear and those in higher places of authority engage in morally and socially questionable practices, evil is getting caught for doing bad, rather that doing bad itself.

The big problem for me in all this is the human capacity to justify, rationalizing any of one’s actions as just, necessary, even righteous given the circumstances. So NO ONE ever feels he or she has done evil, but it is an accusation cast on them by those in positions of judgment.

Winners of deadly wars are never judged as evil for their murderous deeds, as they in turn judge the rightful reasons for destroying their evil enemies.

Clearly most views of evil involve the notion that the perpetrator had the mental capacity to know right from wrong and deliberately elected to do the wrong, bad, or evil deed in a given situation. So we do not judge animals who kill as evil, or young children who kill, or those with diminished capacity, or those who do so in self defense, or as part of their appointed role as a policeman of military soldier whose mission is to kill anyone labeled as«enemy».

How has this influenced psychological treatment and understanding of psychiatric patients?
I am not sure it has. The problem has been in some legal settings, the Defense lawyers for the accused murderer hire its own team of psychiatric experts whose task is to get him or her off the most severe penalty of murder in the first degree to a charge of manslaughter, or acting without full mental capacity to know it was wrong to do that. That is why in civilized nations the trial process should be changed to have the experts hired by the Court not the Defense and Prosecution, to reduce vested biases in either direction.

Can we at all say that people are evil, or is it only the actions that are evil? Do you believe that people can be born evil, or does a person turn evil?
To the contrary, my view is that we are all born as remarkable human beings with an amazing mind that enables us to have templates for good and bad behavior, to make us caring or indifferent, to be creative or destructive, and to push some of us to become villains and others to become heroes. That is humanity legacy for every newborn. What makes some become Hitlers, and Stalins, and Osama bin Ladens, and others become like Gandhi, Mandela, or mother Theresa? I believe it is the interaction of what we bring into the world that is unique in each of us and what the world brings out in us as a function of the social-political-economic conditions under which live and thrive or suffer and be deprived.

In general, most analyses of evil focus on the Person alone, as a solitary actor performing his or her bad or ugly deeds on a bare stage of life. This inner person focus, or dispositional analysis, is common to most psychiatrists, many psychologists, theologians, economists, dramatists and the general public.

However, social psychologists such as me, and some of my colleagues, focus on the power of situational/context forces that we have demonstrated across much research to exert powerful influences over most people’s behavior when they are enmeshed in certain circumstances or behavioral crucibles.

We have shown convincingly that smart people can be led to stupid decisions, caring people can act indifferently, and good people can be made to do bad things to others - depending on specifiable situational forces.

 

Philip Zimbardo ble også utfordret til å komme med tips om bøker, plater, skuespill osv. for bedre å forstå ondskap. Her er listen hans:

Fagbøker:
P. Zimbardo: The Lucifer Effect (sewww.lucifereffect.com)

E. Staub: The Roots of Evil

J. Conroy: Unspeakable Acts, Ordinary People

D. Grossman: On Killing: The Psychological Cost of Learning to Kill in War and Society

C. Browning: Ordinary Men: Reserve Police Battalion 101 and the Final Solution in Poland

Romaner:
Joseph Conrad: The Heart of Darkness (Mørkets hjerte)
William Golding: Lord of the Flies (Fluenes herre)

Filmer: 
Evil (på svensk Ondskan): Om overgrep og vold ved institusjoner, her en privat internatskole i Sverige på 1950-tallet.

The Stoning of Soraya M: En sann historie fra Iran midt på 1980-tallet. En mann vil ha en yngre kone og retter en falsk anklage for utroskap mot den han har, så hun blir myrdet av samfunnet ved å steines i hjel.

American History X: En nynazist blir sendt i fengsel og kommer ut som et nytt menneske. Undersøker rase, familie og tilgivelse.

The Courageous Heart of Irena Sendler: Eksempel på en reflekterende helt som ved proaktivt nettverksarbeid redder livet til mange jøder i Warszawa-gettoen.

Skuespill:
The Crucible: Undersøker galskapen ved hekseprosessene i Salem.

The Count of Monte Cristo(Greven av Monte Cristo): En av de største hevn-fortellinger, også bok og film.

Musikk:
Strange Fruit av Billie Holiday: Om rasisme og lynsjing i USAs sørstater.

Big Yellow Taxi av Joni Mitchell: Om manglende bekymring for miljøet og at en ikke greier å verdsette tingene før de ikke er der lenger.

Rolling Stones: Sympathy for the Devil.

Andre lenketips fra Philip Zimbardo:

EVIL

* Phil Zimbardo's TED talk on how people can become monsters or heroes: http://www.ted.com/talks/philip_zimbardo_on_the_psychology_of_evil.html

* Stanford Prison Experiment: www.prisonexp.org

* Power of the situation: http://thesituationist.wordpress.com/

HEROISM

* The Heroic Imagination Project (HIP): www.heroicimagination.org

* HIP's Twitter page: http://twitter.com/hiporg

* HIP's Facebook page: http://www.facebook.com/pages/Heroic-Imagination-Project/322165964228

* HIP's YouTube page: http://www.youtube.com/user/HeroicImaginationTV#p/u

* The HIP blog: http://heroicimagination.blogspot.com/

* Learn how you can become a hero here: http://heroicimagination.org/take-action/

* Watch Phil Zimbardo's TED talk on heroes: http://blog.ted.com/2011/02/03/phil-zimbardo-and-the-heroic-imagination-project-ted-blog-exclusive-video/

TIME

* The Time Paradox: www.thetimeparadox.com

* Phil Zimbardo's TED talk on time perspective: http://www.ted.com/talks/philip_zimbardo_prescribes_a_healthy_take_on_time.html

* Phil Zimbardo's RSA animated talk on the secret powers of time: http://www.youtube.com/watch?v=A3oIiH7BLmg 

* Cross-cultural time orientation research forum: http://timeorientation.com/

GENERAL/ OTHER

* Phil Zimbardo's personal website: www.zimbardo.com

* Many of his papers can be found on his personal website, if you cannot find one of his works, please inquire at Stanford University Library: http://www-sul.stanford.edu/

* Phil Zimbardo's Twitter page: https://twitter.com/philzimbardo#

* Phil Zimbardo's profile on TED: http://www.ted.com/speakers/philip_zimbardo.html

* Phil Zimbardo's profile on Psychology Today: http://www.psychologytoday.com/blog/bloggers/philip-zimbardo-phd

* Phil Zimbardo's wikipedia page: http://en.wikipedia.org/wiki/Philip_Zimbardo

* View the Discovering Psychology series online: http://www.learner.org/resources/series138.html

* Phil Zimbardo's writings regarding cults (Jonestown): http://jonestown.sdsu.edu/AboutJonestown/Articles/articles_zimbardo.htm

* More on Jonestown: http://jonestown.sdsu.edu/

* Center for Interdisciplinary Policy, Education, and Research on Terrorism (CIPERT): www.cipert.org

 

Under blogginnlegget mitt her på denne siden kan lesere i Norge stille spørsmål til Philip Zimbardo, på norsk eller engelsk. Du vil få svar i kommentarfeltet nedenfor.

Hvert år tar over 500 personer livet sitt i Norge. Det bør vi snakke og skrive mer om.

275 døde i trafikkulykker, 39 drap – mens 529 tok livet sitt. Tallene fra 2004 er nokså representative for 2000-tallet. Og det er vanlig å anta at det er ti ganger så mange selvmordsforsøk som gjennomførte selvmord, ifølge Sosial- og helsedirektoratet.

Dobbelt så mange selvmord som trafikkulykker. Hva hører vi mest om? Hva snakker vi mest om?

De som kan mest om selvmord er enige om at vi bør avmystifisere selvmord og bringe det inn i den offentlige debatten. Dette klarer vi ikke å få til hvis ikke også mediene omtaler selvmord. Og det er ingen selvfølge.

Vær Varsom-plakaten, pressens eget etiske regelverk, sa dette i 1936: «Selvmord, selvmordsforsøk og sinnssykdom bør ikke omtales uten i helt spesielle tilfeller».

I 1975 ble regelverket myknet litt opp og teksten ble slik: «Selvmord og selvmordsforsøk skal som hovedregel ikke omtales».

Siste revisjon av Vær Varsom-plakaten skjedde i 2005, med virkning fra januar 2006. Nå står det slik i paragraf 4.9 i pressens etiske normer: «Vær varsom med å omtale selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger».

Hvordan har vi sett på selvmord i Norge?

I middelalderen mishandlet man likene. Fra 1814 ble det slutt på konfiskering av formue og eiendom. I 1897 ble det slutt på forbudet mot jordpåkastelse. Fram til 1842 var det forbudt å gravlegge personer som hadde tatt selvmord, på kirkegården. I 1902 ble forbudet mot likpreken opphevet.

Fram til 1961 ble selvmordsforsøk sett på som en forbrytelse i Storbritannia. Da ble en mann dømt til fengsel for å ha forsøkt å ta livet sitt. Nils Retterstøl måtte som ung lege i London i 1956 ifølge Wikipedia utstyre pasienter med erklæringer om at de hadde prøvd på selvmord på grunn av psykisk sykdom, og derfor var strafferettslig utilregnelige i gjerningsøyeblikket.

Først i 1994 ble selvmordsforsøk avkriminalisert i Irland.

Selvmord har vært, og er fremdeles, tabu. Det bør det ikke være. Åpenhet og god informasjon er selvmordsforebyggende, mener ekspertene. Etterlatte etter selvmord får en bedre livssituasjon. Og en varsom omtale av selvmord i mediene er med på å sette dette på dagsordenen i samfunnsdebatten.

Hvorfor tar noen selvmord? Hvordan kan vi hindre selvmord? Dette bør vi snakke mer om. Og dette bør mediene skrive mer om.

– Ingen er tjent med at mange pårørende sitter igjen med mye skam på grunn av urimelig stigmatisering, sier psykologspesialist Kim Larsen, som er ekspert på feltet. Han mener mediene må skrive mer om selvmord, om årsaker og også bidra til diskusjon om hva vi kan gjøre for å forebygge.

Problemet er at omtale av selvmord kan føre til øke risikoen for flere selvmord. Det finnes forskning som tyder på dette. Medieomtale kan føre til økning i selvmordsatferd, særlig når:
- metoden er presentert
- det er store og gjentatte oppslag
- det er kjendiser som har tatt livet av seg
 Unge mennesker er særlig utsatt for slik smitteeffekt.

Dette skriver redaktør Reidun Kjelling Nybø i avisa Nordlandi en veileder for omtale av selvmord hun gjorde på oppdrag fra presseforbundet. Hun mener selvmord fortsatt er tabubelagt, både i mediene og i samfunnet forøvrig.

– Men jeg ser likevel en større åpenhet enn før. Stadig flere skriver åpent i dødsannonsene at personen «valgte å forlate oss» eller lignende.

Hun skulle ønske at flere journalister tok fatt i dette temaet. Det er et større problem at norske journalister ikke omtaler selvmord enn at mediene går over streken i sin selvmordsomtale, mener Kjellin Nybø, som understreker at det ikke betyr at alle selvmord bør omtales.

– De aller fleste selvmord tilhører privatsfæren og har ingenting å gjøre i mediene, akkurat som med de aller fleste dødsfall generelt.

 – I de aller fleste saker der selvmord omtales i norske medier er ikke overtramp noe problem, mener Kjelling Nybø. Hun mener det tradisjonelt har vært et større problem i utenlandske medier, for eksempel i Storbritannia og Asia.

Utfordringen blir da å sette selvmord på dagsordenen i det offentlige rom og samtidig hindre spredningseffekter. Måten mediene omtaler selvmord på, kan være avgjørende. Da Miss Ungarn tok selvmord i 1986, førte det til en økning av selvmord blant unge kvinner i Øst-Europa. Selvmord blant unge kvinner i USA økte sterkt etter Marilyn Monroes død.

Mange fryktet en økning i antall selvmord etter Kurt Cobains død i 1994. Det skjedde ikke. Myndighetene i USA og Australia satte i gang tiltak umiddelbart, blant annet opprettet de en krisetelefon for Nirvana-fans. Det virket. Antall selvmord økte ikke. Kanskje hadde også Courtney Loves uttalelser i etterkant positiv betydning. Hun forherliget på ingen måte det Cobain hadde gjort.

I Dagens Næringsliv, i et portrettintervju for noen uker siden, snakket bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen om Anders Behring Breivik og selvmord.

– Det beste ville kanskje ha vært om det ikke ble noen rettssak. At han gjorde det som andre har gjort, som har begått massakre. Men det er det jo ikke så politisk korrekt å hevde, da.

Det var selvmord hun mente. Og Mette Yvonne Larsen la også til at «han ikke er spesielt suicidal av seg, sier de som jeg velger å ha tillit til».

Så hvorfor tok ikke Anders Behring Breivik selvmord?

– Det kan se ut til at Breiviks høye tanker om seg selv og det som for ham var et svært meningsgivende prosjekt, har hindret ham. Hans ideologiske fanatisme er nok subjektivt et intenst meningsbærende livsprosjekt.

Det sa psykologspesialist Kim Larsen da jeg intervjuet ham om selvmord nylig. Til spørsmålet om Breivik viste han også til boken Psycoanalytic perspectives on a turbulantworld av Halina Brunning & Mario Perini (red), der H. Shmuel Erlich ifølge Larsen argumenterer for at terrorister ikke er psyko-patologisk forstyrrede mennesker, men tvert imot kan være lykkelige, veltilpassede mennesker som har et særlig intenst religio-politisk meningssystem. De er drevet, ikke primært av aggresjon og hat, men mer av en «overdose av mening».

Så langt Anders Behring Breivik.

Hvorfor tar noen livet av seg? Hvem tar selvmord?

Jeg har selv tenkt på selvmord som en mulighet, er jeg normal? Jeg er oppvokst i et pinsevennmiljø på Jørpeland i Rogaland, har det noe å si? Dette er blant de spørsmålene jeg stilte psykologspesialist Kim Larsen. Les gjerne hele intervjuet i februarutgaven av Tidsskrift for Norsk Psykologforening. I samme utgave er også Thomas Joiner intervjuet om selvmord.

Tips til lenker:

Seksjon for selvmordsforskning og –forebygging (www.selvmord.no)

Landsforeningen for etterlatte etter selvmord (www.leve.no)

Nasjonalt nettverk for selvmordsforebygging (www.selvmordsforebygging.no)

Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (www.rvts.no)

Kom gjerne med tips om andre lenker eller andre relaterte saker.

Jeg slutter i Dagsavisen og på Nyemeninger. I den anledning er det noe jeg vil ha sagt.

Da jeg ble første heltidsansatte på nett i Dagsavisen i 2006 var oppgaven å «gjøre noe på Internett». På det tidspunktet var vi med i A-pressens fellesskap av 50 nettaviser. Vi bestemte oss for å hoppe av A-pressen for å kjøre på egenhånd, og vi bygget opp vårt eget nettsted. Det ble en spennende og morsom tid.

Et minne fra før lansering av nytt nettsted: På et prosjektmøte ble det noe som lignet mye på en slåsskamp. Med bare nevene. Deltakerne kranglet om hvilken font nettavisen vår burde ha. Det minnet om sånt som foregikk i danselokalet ved Jørpeland, der jeg kommer fra, når det ble litt intenst en lørdagsnatt.

Vinneren ble den fonten vi har kjørt på siden lansering. Det kan ikke ha vært et så dårlig valg, for mot alle odds vant vi Merket for god design i 2008. Jeg tok imot designprisen, holdt en liten takketale på podiet og fikk en helt grei puppeklem av konferansier Christine Koht. På den eh, improviserte ikke-internasjonale (kremt) pressekonferansen etterpå var jeg saklig og bittelitt stolt. Det var god mat på festen etterpå, og jeg som sliter litt med å være både edru og synlig stolt (det er Jørpeland i meg) ble litt fullere og enda stoltere lenger utpå natten. Jeg mumlet utdrag fra jurykjennelsen til dem som anstrengte seg for å høre: «God redaksjonell styring». «Helt egen kategori i det norske markedet». «Åpen meningsutveksling». Jeg sneiet borti et jurymedlem også, som ønsket å treffe flere av mine kolleger fra nettredaksjonen. Vedkommende virket sikker på at også dette jeg sa var fyllerør: «Nettredaksjonen er meg».

Troverdige kilder sier at vi hadde vunnet flere gjeve priser hvis vi bare hadde hatt selvtillit nok til å levere inn bidraget. Det var en fin tid. Et annet godt minne fra den gangen er da det pipla inn en brukerkommentar på en nyhetsartikkel, jeg tror det var om Frp. Brukeren skrev irritert, men noenlunde saklig og fornuftig om at Dagsavisens oppslag var misvisende. Brukeren mente, slik jeg husker det, at vi hadde vært en smule uredelige eller omtrentlige i vår omgang med kilder og fakta. Kommentaren var helt grei, det var bare ei hake ved den: Brukeren kalte seg, så vidt jeg husker, «DAGSAVISEN SUGER RÆV».Vi forhåndsmodererte brukerkommentarer den gangen, og jeg slapp den igjennom like før jeg skulle gå hjem. I gangen på vei ut så jeg min gode sjef den gang, Carsten Bleness, komme lattermild mot meg. Han hadde fått med seg den kommentaren, og også kallenavnet på avsenderen. Vi sa det nokså i kor, leende: «Dagsavisen suger ræv!». Redaktøren støttet min beslutning. Kommentaren fikk stå. Brukeren hadde viktige korrigeringer.

(Hei, er det noen som kan finne linken til den artikkelen, så kan jeg linke den?).

Jeg er glad brukere på Nyemeninger må registrere seg med fullt navn. Vi forhåndsmodererer ikke, men jeg mener debatten er bedre nå, selv om det kan diskuteres.

Grundig mediekritikk var det ikke for mye av den gangen heller. Det var før Jan Arild Snoens hederlige mediekritikk. (Apropos mediekritikk: Hadde vi lest Snoen jevnlig hadde vi kanskje unngått å misbruke Dag Hessen på forsida her.)

Men tre år etter at vi vant Merket for god design måtte jeg erkjenne dette: Det var ikke Dagsavisen som fant på det med Internett. Og jeg har ikke klart å revolusjonere Internett.

Vi bygget etter hvert opp en solid nettredaksjon, men dere vet at Dagsavisen ikke har hatt det enkelt økonomisk, det gikk også ut over satsingen på nett. Tidene ble heldigvis bedre, i dag er vi igjen flere ansatte i nettredaksjonen.

Og revolusjonen har såvidt startet. For et års tid siden lanserte Dagsavisen meningsportalen Nyemeninger.no. Det er avisens portal for analyse, kommentar og debatt. Vi startet på null. Nå er det over 4000 brukere som har skrevet ca. 5000 innlegg og godt over 20 000 kommentarer. Og vi ser at dette øker jevnt og trutt.

Jeg er privilegert som har fått lov å arbeide med dette: Invitert skribenter, lest og redigert innlegg, moderert debatten og løftet fram det vi har ment har vært viktige innspill i samfunnsdebatten.

Dette kommer jeg til å huske best:

Min morsomste natt på jobb var da folk mobiliserte på Tahrir-plassen i Kairo. Dagsavisens gode reporter Roger Hercz var på Tahrir-plassen og rapporterte direkte til Nyemeninger.no. Det var en følelsesladet natt hvor mye var uklart i Egypt, og Hercz jobbet på spreng for å levere rapporter. Det var en unik situasjon og et godt eksempel på hvordan nettet kan utnyttes. Det var én, kun én, bruker som fulgte oss tett den kvelden/natten. Jeg er glad vi valgte å kjøre på og jobbe som om det var hundrevis som fulgte oss fra Tahrir. Og resultatet er så bra at det også i dag er interessant lesning for å forstå det som skjer i Egypt.

Jeg hadde farspermisjon våren og sommeren 2011. Fredag 22. juli var planen å besøke kolleger i Dagsavisen i Grubbegata. Jeg ville ta med sønnene mine på fire og ett år. Rett før vi skulle dra om morgenen ombestemte vi oss og dro til Teknisk museum. På vei hjem fra museet fikk jeg sms fra NTB om eksplosjon i sentrum. Like etter ringer kollega Dag og forteller mer. Hans anliggende den ettermiddagen var, som alltid, å få oppdatert Dagsavisen.no. Jeg meldte meg til tjeneste seinere den ettermiddagen og jobbet utover kvelden. Jeg fikk sove litt. Da jeg startet igjen lørdags morgen så jeg at det var kommet inn et nytt innlegg på Nyemeninger.no.

Jeg kan ennå se for meg hvordan hendene mine skalv mens jeg redigerte innlegget av Khamshajiny Gunaratnam. Seinere på dagen publiserte vi også dette av Prableen Kaur.

Da jeg kom i familieselskap en tid etterpå var det noen som plutselig nærmest fór opp av sofaen i dypfølt raseri. Det var Dagsavisens forside på papir 23. juli og vårt forsvar for den som var årsaken. Det er verdt å nevne at de rasende er elskere av Dagsavisen og de liker også meg godt. Jeg hadde ikke sett avisa 23. juli, den kom aldri på døra, og jeg hadde heller ikke fått med meg hva vi sa om den etterpå. I dag, uavhengig av hva PFU dømte i går, tenker jeg dette om saken: Hadde det ikke vært helt greit å fortelle at bildet ble diskutert heftig også internt etter 22. juli? Er det ikke bare en styrke å vise at vi ikke alltid er enige? Det er opplagt at vi ikke kan slippe løs alle journalister med egne meninger på egne blogger og sosiale medier hele tiden. Men er det ikke på tide at vi lager noen kjøreregler for hvordan vi kan være åpnere om intern uenighet? Hallo. Partipressen er død. Muren er revet. Gadaffis tid er over. Det har vært vår i Midtøsten. Vi bor ikke i Kina. Internett er ikke avlyst.

18. november publiserte Ole Jørgen Anfindsen dette innlegget på Nyemeninger. 30. november fikk jeg beskjed om å slette det. Jeg var uenig i at vi burde slette det. Dagsavisen begrunnet slettingen her, og jeg begrunnet mine vurderinger her. Journalisten laget en sak om dette i etterkant. Jeg er klar over at det er illojalt å gå åpent ut mot redaktøravgjørelser på den måten, men jeg håper at vi har fått vist at det er mulig å diskutere interne uenigheter på en verdig måte. Jeg har aldri ønsket å skade Dagsavisens omdømme, heller ikke i denne saken. Tvert imot mener jeg det styrker avisas troverdighet hvis vi i noe større grad åpent sier at det er saker vi diskuterer og er uenige om internt i redaksjonen.

Like etter at jeg hadde publisert min kommentar om at jeg var uenig i Dagsavisens beslutning om å slette innlegget, twitret Anders Heger det videre og skrev: «Nå blei jeg litt stolt av avisa mi».

Ok, jeg prøver edru: Jeg er stolt av å ha gjort Anders Heger litt stolt av avisa si og avisa mi.

For øvrig anbefaler jeg dette bidraget om denne diskusjonen: «Hva skal man tro?» av Bjørn Stærk. Se også hva Erling Rimehaug skriver om Anfindsens innlegg og offentlig interesse her.

Diskusjonen om sletting eller ikke sletting er nå én ting. En annen er selve den interne prosessen eller runden vi hadde om det innlegget før det ble slettet. Arne Strand skriver her og Hege Ulstein skriver her om dette. Noen har kanskje tolket det som om det var et formelt redaktørmøte med mange redaktører samlet, og at alle hadde lest Anfindsens innlegg og ulike vurderinger av det, for så å konkludere enstemmig om at det er rasistisk. Det foregikk ikke slik. Nok om det. Det ble uansett besluttet på redaktørnivå at innlegget skulle fjernes, og mine vurderinger var kjent før beslutningen.

Apropos sletting. Det finnes, hvis man leter litt, debattanter som kombinerer sterke meninger med selvinnsikt, også på Nyemeninger. Her er en kommende klassiker fra Bjørn Blokhus:

«Jeg har fått noen innlegg strøket av Helmikstøl. I etterkant ser jeg at han burde ha strøket de fleste.»

I samme kommentar foreslår Blokhus også å gjøre meg til «en opplyst enehersker i Dagsavisen.» Dette vil det nok være uenigheter om i redaktørkollegiet. Heldigvis. Ellers er jeg blitt spurt om jeg er riktig naglet, om jeg i det hele tatt har ryggrad og om jeg er i stand til å skjerpe meg. Her vil nok de lærde strides.

Og apropos klassikere. Dette er den kommentaren jeg kommer til å huske best, den er skrevet av professor Nina Witoszek (som også i etterkant sto ved den):

«…jeg er i kontakt med virkeligheten, ikke med statistikker.»

Grundige analyser. Gjerne innlegg som utfordrer gjengs oppfatning. Åpen meningsutveksling. Saklighet. Kilder. Respekt. Dette har vært mitt anliggende for Nyemeninger.no, og som jeg har hatt støtte for av hele redaksjonen. På twitter snakker journalist- og kultureliten med seg selv, i debattfora snakker de furtne med hverandre. Er det mulig å møtes uten for mye kasting av tomater? På Nyemeninger har vi prøvd på det.

Noen ganger har vi lyktes et stykke på vei: Bjørn Hansen, som jeg har stor respekt for, skrev et innlegg om USA 1. september i fjor. Det ble, heldigvis, sterkt imøtegått og korrigert i kommentarfeltet. Er ikke det med på å nyansere vårt blikk på USA og norske holdninger? Det hadde blitt enda bedre om Bjørn Hansen også engasjerte seg i kommentarfeltet og forsvarte seg, eller rett og slett skrev: «Jeg beklager».

Flere nyanser. Gjerne om USA. Abort. Ultralyd. Israel. Midtøsten. Norsk politikk. Innvandring. Integrering. Islam. Hijab. Karikaturstrid. Ytringsfrihet.

Jeg har likt meg godt i Dagsavisen. Det er her jeg har lært mest om god journalistikk, god debatt, god redaksjonell ledelse og godt miljø. Her har jeg fått tillit og frihet til å jobbe med det jeg liker, og jeg har ikke opplevd at verken mitt jørpelandske tungsinn eller særegne nevroser (jeg savner bestefar mest når det regner, jeg har en intens motvilje mot allsang, julebord og felleslønsjer i store kantiner) har hindret meg. Dere har noen dere også.

Jeg kunne nevnt alltid hjelpsomme Marit og Borghild i administrasjonen. Jeg kunne framhevet sjefredaktørene, hedersfolka på desken, journalistene, fotografene, Norges beste musikkanmeldere, landets beste tegner og selvsagt verdens nest minste nettredaksjon (og den mest iherdige).

Jeg blir selvsagt fortsatt abonnent. Jeg avslutter med et eget snekret slagord, der den første delen er en påminnelse til oss alle journalister om å skrive nyansert, åpent, grundig, korrekt og redelig i alle saker, og der den andre delen kommer som en naturlig følge:

«DAGSAVISEN SUGER RÆV». Leve Dagsavisen!

Takk for tillit og godt samarbeid. Takk for at jeg fikk være her. God jul. Lev vel.

(Min avskjedshilsen ble først sendt rundt på huset her. Det er mulig noen andre også har interesse av å lese den. Derfor er den også publisert her.)

Øystein
Twitter.com/helmik

 

Nyemeninger.no er Dagsavisens portal for kommentar, analyse og debatt. Her kan du si din mening om forumet og selv bidra til at det blir bedre.

Er det noe du vil endre på? Er det noe du har irritert deg lenge over på Nyemeninger.no? Har du klaget inn et innlegg som moderator ikke har slettet, og som du ønsker en begrunnelse på? Mener du moderator gjorde feil? Bruk denne tråden ved slike henvendelser.

Har du gode tips som vil gjøre Nyemeninger.no bedre? Gi oss beskjed!

På Nyemeninger.no vil du hver dag finne ferske analyser og kommentarer til aktuelle hendelser fra Dagsavisens skribenter og brukere.

Nettsiden er en blanding av en avisportal og et bloggforum. Øverst vil du finne kommentarer og analyser rundt ett utvalgt, aktuelt tema. Så følger en kronologisk liste over anbefalte innlegg fra redaksjonen. Her vil vi løfte fram både innlegg fra inviterte spaltister og fra gode innlegg fra brukerne. Har du synspunkter på redaksjonens prioriteringer av innlegg kan du si din mening om det på denne tråden.

For å øke kvaliteten har Dagsavisen innført debatt under fullt navn på våre nettsider. Alle som registrerer seg har full tilgang til å delta i debatten, skrive egne innlegg og følge debatter og spaltister. Skriv ikke innlegg eller formuleringer som er ærekrenkende, rasistiske, truende eller på annen måte bryter med norsk lov. Unngå personkarakteristikker, trakassering og sjikane. Sjekk så langt du kan at de fakta du presenterer er korrekte.

Dagsavisen har rett til å slette innlegg og/eller kaste ut brukere som bryter retningslinjene.

Les retningslinjene for deltakelse her.

Diskuter og spør oss gjerne om retningslinjene og vår praktisering av dem her, på denne tråden.

Bruk linken «Upassende» nede til høyre under innleggene hvis du vil klage på innlegg. Vi behandler klager daglig.

Dommeren stoppet den terrorsiktede Anders Behring Breivik i dag. Det bør han ikke gjøre neste gang.

Jeg kommer fra Oslo tingrett nå. Jeg var i sal 828 sammen med journalister, overlevende og pårørende. Fengslingsmøtet startet litt over klokka 11. Det var hektisk stemning blant journalistene i timene før og like før retten ble satt. Journalister sto på benkene og tok bilder av en nesten tom sal. Overlevende satt nær døren. Jeg så flere med Utøya-bånd rundt håndleddet. Dommeren ba om at fotografene måtte gå ut av salen, retten skulle settes. En fotograf fra Adresseavisen tok mange bilder etter det også, han måtte snakkes til flere ganger før han gikk.

Det ble helt stille. Lenge. Terrorsiktede Anders Behring Breivik ble ført inn i retten. Det var helt stille. Han satte seg ved forsvarerne sine. Jeg er ikke psykolog og jeg har aldri snakket med ham, men han virket blek, sliten. Han så ut mot oss i salen. Jeg kan ikke si at jeg så ham smile. Han virket rolig. Høflig. Jeg kunne sagt at han virket trist, ensom, sjenert, en mann det er mulig å synes synd på, men min opplevelse stemmer helt sikkert ikke med slik andre oppfattet dette. Og jeg kjenner ham ikke.

Han responderte behersket på det dommeren sa. Han gjorde et, på meg virket det høflig keitete, forsøk på å gi forsvarer Geir Lippestad vann.

Han fikk anledning til å snakke. Han sa, rolig, dette:

– Når to parter møtes, så er det normalt at begge parter får presentert seg. Jeg er en militær kommandør i den norske antikommunistiske motstandsbevegelsen og justitiarius i ordenen Knights Templar.

– Jeg godkjenner ikke denne retten. Du (om dommeren) har fått mandat fra dem som støtter multikulturalismen. Det er en hatideologi som støtter dekonstruksjonen av det norske samfunnet og den etniske norske gruppa.

Han ble stoppet av dommer Torkjel Nesheim.

Han fikk ordet noe seinere i fengslingsmøtet. Da sa han dette:

– Jeg forstår at de fornærmede er til stede for første gang. Kan jeg si noe til dem. Bare i fem minutter.

Dommeren sa nei.

– Nei, vel, svarte Breivik.

Du kan lese det Behring Breivik sa, ord for ord, på denne linken. Du kan også lese hele fengslingsmøtet ord for ord.  

Jeg intervjuet Hermann Holmøy Heggertveit (18) etterpå. Han overlevde massakren på Utøya. Han snakket med Anders Behring Breivik der. Holmøy Heggertveit sier at han skulle ønske den terrorsiktede kunne få snakke.

– Vi blåser ham opp til å bli så mye større enn han i virkeligheten er. Vi må avmystifisere det han har å si, la han snakke så folk selv kan gjøre seg opp en mening og gjennomskue hva det er.

Noe av det samme sier Utøya-overlevende Bjørn Ihler til NTB:

– Etter terrorhandlingene var alle enige om å møte angrepene med mer åpenhet og mer demokrati. Vi får ikke mer åpenhet og mer demokrati ved å stikke hodet i sanden. Jeg er opptatt av å høre hans versjon, slik at jeg kan argumentere mot, sa 20-åringen som hjalp to gutter på åtte og ni år med å gjemme seg i vannkanten under massakren.

Dette er også min personlige mening. Anders Behring Breivik burde få lov til å snakke. Heller her, på fengslingsmøtet, enn i intervjuer med medier som muligens kommer til å behandle dette mindre verdig, mer støtende og med mindre etisk bevissthet enn retten ville gjort i dag.

Jeg møtte pårørende som var glade for at han ikke fikk snakke.

– Men jeg vil at han skal få snakke neste gang. Jeg vil ikke vente for lenge med å høre dette, sa en.

For ordens skyld: Hermann Holmøy Heggertveit skulle ønske den terrorsiktede ikke ble stoppet i dag, men han visste at andre overlevende var glade for at han ble stoppet. Derfor var han også glad for dommerens avgjørelse.

Hva mener du? Var det riktig av dommeren å stoppe den terrorsiktede Anders Behring Breivik i dag?

Elendig kvartal for Oljefondet. Erik Solheim vil flytte oljekroner fra Europa til Afrika. Hva mener du om det?

Oljefondets milliardmidler er låst til å investeres i et Europa på nedtur. Nå vil miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) at Oljefondet flytter fokus. Investeringer i u-land er bra for deres utvikling, men også for vår økonomi, sa Solheim til Dagsavisen lørdag (ikke på nett, les gjerne hele oppslaget her).

I Dagsavisen i dag fikk SVs Erik Solheim støtte fra Frp. Finanspolitisk talsmann Ketil Solvik-Olsen applauderer ønsket om oljefoninvesteringer i bistand og miljø. Se også innlegget hans på Nyemeninger om dette.

Investeringer i utviklingsland kan være lønnsomme, og for å normalisere vårt økonomiske samarbeid med fattige land bør Norge investere mer i fremvoksende økonomier, skriver siviløkonom og kommunikasjonsrådgiver i Norfund Heidi Berg i et innlegg på Nyemeninger.

Professor ved Handelshøyskolen BI Øystein Noreng liker ikke helt den tanken. Afrika har utvilsomt et stort økonomisk potensial, men risikoen er høy, skriver Noreng i innlegget «Pass på pengene!»

Hva mener du? Hva bør Norge bruke oljepengene på? Diskuter på de innsendte innleggene, eller si din mening nedenfor.

48 tilfeller av overfallsvoldtekter er anmeldt i Oslo hittil i år. Det er dobbelt så mange som i hele 2010. Hvordan få dette antallet ned?

351 har så langt i år oppsøkt Overgrepsmottaket på Oslo legevakt, men mørketallene er store, skriver Dagsavisen i dag (du kan kjøpe og lese oppslaget her, det er ikke publisert på nett).

Bare 10-15 prosent av dem som utsettes for voldtekt, søker helsehjelp, ifølge ekspert som uttaler seg til avisen i dag.

Hvor lenge skal vi vente på iverksettingen av de tiltak som i årevis har ligget i skuffen til justisministeren? spør leder i Aksjon mot voldtekt Lisa Arntzen i et innlegg her på Nyemeninger.no. Hun mener Oslo må se på hva Stavanger gjorde etter voldtektsbølgen der i 2008/09. Hun skriver også at vi må våge å snakke om hvem som begår overfallsvoldtekter.

Debatter om forebyggende av voldtekt fokuserer ofte på tiltak i det offentlige rom; om mer politi, bedre belysning og mer kontroll. Men de fleste overgrep skjer ikke ute på offentlige steder, skriver høgskolelektor Lene Østby. Forebyggende arbeid må ha oppmerksomhet rettet mot å lære gutter og menn og jenter og kvinner å snakke om seksualitet, forhandle om sex og vise respekt for den andre part, mener hun.

Her er andre saker fra Dagsavisen om dette:

Vrir seg unna løfter: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article522603.ece

Lite aktiv hjelpetelefon: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article522368.ece

Ikke skyld på offeret: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article520971.ece

19. oktober, etter at Dagsavisen hadde saker om dette, stilte Line Henriette Hjemdal (KrF) dette spørsmålet til justisminister Knut Storberget:
24. januar 2008 ble rapporten "Fra ord til handling" levert av Voldtektsutvalget. I følge Dagsavisen 19. oktober 2011 sa statsråden sitat: "Jeg mener at tiltakene er gjennomførbare. Det er konkrete innspill som er lette å innføre og vanskelige for politikere å vri seg unna". Hvilke tiltak fra rapporten er fulgt opp?           

Justisministeren har ennå ikke svart.

Også Venstre-leder Trine Skei Grande utfordrer regjeringen i dag og har postet et innlegg på Nyemeninger om at voldtektsutvalgets forslag i 2008 ikke er blitt fulgt opp.

Hvordan bekjempe voldtekt? Hva mener du? Diskuter nedenfor.

 

TV-kjendis og popartist Charlotte Thorstvedt får kjeft for dobbeltrolle. Hun reklamerer for Coca-Cola mens hun også er Fairtrade-ambassadør.

Charlotte Thorstvedt får kjeft for dobbeltrolle i Dagsavisen i dag. Hun gjør reklamekampanje for Coca-Cola samtidig med at hun promoterer Fairtrade-systemet for rettferdig global handel.

Hun får kritikk fra flere i dagens oppslag:

– Dette er ikke bra. Skal Charlotte Thorstvedt fortsatt være Fair Trade-ambassadør, bør hun avslutte kampanjen for Coca-Cola, sier Anette Remme, leder for bistandsorganisasjonen SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond), en av grunnleggerne av Fairtrade Norge.

– Jeg vil ikke sette meg til doms, men det virker umusikalsk å engasjere seg i både Fairtrade og Coca-Cola, sier Andrew Kroglund, informasjonssjef i Utviklingsfondet, som også er medlem i Fairtrade-alliansen.

– Hun bør avvikle samarbeidet med Coca-Cola. Dette skader Fairtrade-saken. Det mener leder i Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press, Tirill Sjøvoll. Press er en av medlemmene i den norske Fairtrade-alliansen.

Hva mener du om saken? Diskuter nedenfor.

Se debatter om norsk utenrikspolitikk på nett-TV. Her er oversikten over hva du kan se.

Utenriksdepartementets Refleksprosjekt og Dagsavisen har sammen tatt initiativet til å opprette forumet Refleks her på Nyemeninger.no. Les mer om dette her.

Det første innlegget, av lege og forfatter Marianne Mjaaland, handler om situasjonen i Afghanistan.

En del debatter og foredrag kan du følge direkte på nett-TV. Vi kommer tilbake med mer informasjon om det etter hvert. Nedenfor finner du en oversikt over hvilke debatter og foredrag du kan se i opptak.

Debatt: Gud i politikken

Hva betyr religion for utvikling og demokratisering?

Hvor godt forstår vi religionenes betydning i internasjonale spørsmål, og hva betyr det for Norge og norsk utenrikspolitikk? Er religion i konflikt med menneskerettigheter og demokrati? I lys av hendelsene i Nord-Afrika, evner vi å se omfanget av demokratibevegelsene i land med sterke religiøse krefter? Hva skal Norges rolle være?

Tirsdag 26. april kl. 19.00
Kick, Kristiansand

Debatten ble overført direkte på nett-tv. Du kan se opptaket her

Utenriksminister Jonas Gahr Støre i debatt med
Rune Edvardsen, predikant Sarons Dal
Morten Høglund, utenrikspolitisk talsmann FrP
Nefise Özkal Lorentzen, filmskaper
Arne Olav Øyhus, professor ved UiA

Ordstyrer: Vidar Udjus,  politisk redaktør Fædrelandsvennen
Debatten ble arrangert av Refleks i samarbeid med Fædrelandsvennen, Universitetet i Agder og Agderforskning.

Nett-TV fra møter i Refleksprosjektet 2010 og 2011 finner du her

Nett-TV fra møter i Refleksprosjektet 2007 - 2009 finner du her