De nye kompetansekravene til norske lærere (med tilbakevirkende kraft) og ikke minst opptakskrav til lærerstudenter, som nå må ha 4 for å komme inn på studiet – er beviser på det.
Ikke nok med at ungdom skal være vellykkede på trening, ha mange «likes» på sosiale medier, det riktige utseendet, riktig venneflokk osv., stilles det også høye forventninger til gode skoleprestasjoner.
Jo høyere forventninger skolen og samfunnet har til å prestere i klasserommet, jo høyere forventninger setter ungdommen til seg selv og andre. Fallhøyden for de som ikke klarer å oppfylle alle kravene og forventningene blir ganske så stor.
Vi må tørre å stille spørsmålene: Ofrer vi norske ungdommer på PISAs alter og legges det for stor vekt på måloppnåelse og resultater i disse testene?
Hva ungdommen oppnår blir viktigere enn de andre egenskapene man har, som sosial refleksjon.
Det tas for lite hensyn til at norske elever opplever psykisk press på skolen. Når vi vet at 70.000 barn og unge får en psykisk lidelse og må ha profesjonell hjelp, er det på tide å snu fokus og se mer på de myke verdiene i skolen.
For å yte sitt beste, må man trives. Ungdom som Skolenes landsforbund har vært i kontakt med sier at det er viktigere å ha en lærer som har empati og som man kan stole på, enn en fagnerd. For å stole på et menneske, må man bli kjent med mennesket – og det er vel lettere å bli kjent med et menneske gjennom myke opplevelser (fag) enn gjennom den harde og fagrettede skolen. Elevene som sliter, kan – og vil – bare fortelle sannheten til noen de kjenner og stoler på.
Psykososiale risikofaktorer for psykiske vansker blant barn og unge er:
- Vansker på skolen
- Mobbing
- Sosial isolasjon
Psykiske lidelser i barne- og ungdomsårene ser også ut til å ha mer vidtrekkende negative konsekvenser enn somatisk sykdom.
Psykiske lidelser står for 40 prosent av sykefraværet og Norge taper 21 arbeidsår for hver person som er uføretrygdet.