Kronikken er skrevet i samarbeid med Henrikke Sandtrø, sosialkonsulent i Kirkens Bymisjon
Hvordan oppfatter ofre for menneskehandel muligheten til beskyttelse i Norge, etter at de har fortalt sin historie? Dessverre ofte slik: Fortell og forsvinn.
Menneskehandel er vår tids slaveri. Vi aksepterer ikke menneskehandel i Norge eller andre land.
Slik starter regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, som kom i november i fjor. Planen sier noe om Norges holdning til menneskehandel, men lite om hvordan vi skal beskytte ofrene. Det er lett å oppfatte den norske praksisen som en brutal oppfordring : Fortell og forsvinn.
Mange ofre for menneskehandel søker asyl når de kommer til Norge, men unnlater å være åpne om hva de har vært utsatt for. Dette fordi de fortsatt ofte er kontrollert av et bakmannsapparat og ikke søker hjelp fordi de frykter vold og represalier både mot dem selv og familien. De trenger opphold for å kunne nedbetale gjelden til sine bakmenn. Mange selger fortsatt sex på gata når de søker asyl. Mange får avslag på asylsøknaden sin fordi de ikke er åpne om sin fortid og de har ikke krav på beskyttelse.
I løpet av denne prosessen blir noen fanget opp av hjelpeapparatet, og når menneskehandel er avdekket får ofrene tilbud om det som kalles en refleksjonsperiode. Dette er en seks måneders arbeids- og oppholdstillatelse med formål å tilrettelegge for at personer som antas å være utsatt for menneskehandel skal bryte med miljøet bak menneskehandelen og vurdere om de ønsker å anmelde slik at bakpersoner skal kunne straffeforfølges. Dersom en person velger å anmelde kan refleksjonsperioden utvides slik at politiet får mer tid på å etterforske.
Krav om å vitne for å få bli
I dag er retten til beskyttelse for ofre for menneskehandel kun knyttet til at de vitner mot bakmenn i en rettssak. Men dessverre henlegges de aller fleste sakene, ofrene får ikke mulighet til å vitne og grunnlaget for opphold opphører, selv om de har gjort alt de kan for å følge myndighetenes råd. Har de i tillegg tidligere søkt asyl har de brukt opp sin sjanse i Norge.
Det er ulike grunner til at politiet henlegger. Kvinnene vi møter i vår jobb er som regel fra Nigeria. De nigerianske sakene er vanskelige å etterforske, både fordi det krever enorme ressurser fra politiet, men også fordi Nigeria kan være vanskelig å samarbeide med når det gjelder utveksling av informasjon og innhenting av bevis i sakene. Det ender ofte med at politiet ikke har nok bevis for å ta ut siktelse.
Opphold må sikres
Det kan ikke være slik at mennesker som har vært utsatt for de mest grusomme handlinger ikke har krav på opphold fordi vi ikke evner å etterforske sakene deres. Dersom det kan sannsynliggjøres at du er offer for menneskehandel må du få opphold i Norge. Å ha status som offer for menneskehandel kan ikke være avhengig av hvorvidt man får saken sin for retten eller ikke.
I februar sa vår nye justisminister, Per-Willy Amundsen, at han var åpen for å endre praksis rundt ofre for menneskehandel, til forskjell fra sin forgjenger Anders Anundsen. Vi i hjelpeapparatet for ofre for menneskehandel ser dessverre ingen endring av praksis. Selv om kvinnene setter sitt eget og familiens liv i fare ved å anmelde og samarbeide med politiet, gir Norge dem ingen form for beskyttelse når saken blir henlagt. Den siste tiden har vi opplevd at flere og flere får endelig vedtak og utreisedato fra UNE.
Etisk uforsvarlig
Når Norge gir så mangelfull forutsigbarhet for ofre for menneskehandel er det etisk vanskelig å anbefale den enkelte å be om hjelp. Ved retur etter en slik prosess er det ofte bare menneskehandlerne og bakmenn som står med åpne armer for at ta imot offeret.
Ofre for menneskehandel trenger beskyttelse, forutsigbarhet og en inntekt til å leve av. De må ha tillit til oss og vi må vise oss tilliten verdig. Dersom Norge skal være med i bekjempelsen av menneskehandel, må vi som samfunn anerkjenne den enkelte som et individ med selvstendige rettigheter, og vi må møte dem med respekt. Situasjonen er nå snarere at vi forholder oss til disse menneskene som en uhåndterlig masse av uønskede migranter.
Fortell og forsvinn
Tiden fra den første handlingsplanen mot menneskehandel kom og fram til nå har vært preget av ord og løfter som dessverre ikke har blitt holdt. I november 2015 ba en enstemmig justiskomite regjeringen om «å utrede muligheten for å gi mennesker, hvor det er sannsynliggjort at de er ofre for menneskehandel oppholdstillatelse i Norge». Vi i hjelpeapparatet etterlyser fortsatt konkrete tiltak som følger opp dette og dermed beskytter ofre for menneskehandel som ikke får saken sin for retten. Dersom en person får saken sin henlagt, men det kan sannsynliggjøres at vedkommende er et offer for menneskehandel, må det gis grunnlag for asyl selv om vedkommende skal ha søkt tidligere. Vi forventer at ofre for menneskehandel som ikke får en sak å vitne i, men som like fullt er ofre med behov for beskyttelse, får denne beskyttelsen.
Vi utfordrer justisministeren til å endre norsk praksis i møte med ofre for menneskehandel. Nå oppfattes budskapet ofte som «fortell og forsvinn».