James Hansen baserer alarmmeldingene på sine beregningsmodeller med ligningssystemer som ikke beskriver den reelle verden.

James Hansen signerte 15. mai et innlegg i Dagsavisen med kritikk av oljesandprosjektet i Alberta, Canada. Som vanlig er Hansens budskap apokalyptisk, selv om han søker å gi det et vitenskapelig preg. Hansen baserer alarmmeldingene på sine beregningsmodeller med ligningssystemer som ikke beskriver den reelle verden. Da blir resultatene feilaktige. De stemmer da heller ikke med observasjonene.

En av verdens ledende klimaforskere, professor Richard Lindzen ved MIT, har kommentert det slik: «Det utbasuneres beregningsresultater fra modellene som vi vet er gale. Men enda verre er det at de roper ut om katastrofer som ikke kunne skjedd selv om modellene hadde vært riktige». Som Hansens skremselspropaganda om «tipping point» - ingen vei tilbake. Det skulle eventuelt ha skjedd om CO2-mengden var mer enn ti ganger så høy som den er i dag.

Hansens spådommer virker beroligende på meg, for de har vist seg å være feilaktige. Temperaturen stiger langt mindre enn hva Hansen sier, og har faktisk flatet ut de siste 10-15 årene til tross for vesentlig større utslipp av CO2 enn antatt. Det var nok derfor IPCCs prognoser ikke ble revidert i 2007, en svært uvitenskapelig beslutning. Og Hansens temperaturdatabase, GISS, framstår som den minst pålitelige blant dem som benyttes.

Manhattan sto i år 2000 fremdeles ikke under vann slik han spådde et tiår tidligere. Faktisk har havtemperatur og stigning også flatet ut. De mye omtalte øyriker som Tuvalu, Maldivene og Vanuatu har hatt stabile havnivåer de senere tiår. Klimaargumentet for å stoppe Statoils oljesandprosjekt eksisterer ikke.