ANNONSE
ANNONSE

09-11-2011

Obamas neste krig?

Iran: Et israelsk angrep, støttet av USA, kan utløse jordskjelv i Midtøsten.

ANNONSE

Da USA hadde inntatt Bagdad våren 2003, trodde mange at Iran sto for tur, men fortsettelseskrigen i Irak ødela appetitten. I 2008 prøvde Israel å få USAs samtykke til angrep, men Bush sa nei. I stedet ble sanksjonene skjerpet, et dataangrep iverksatt (Stuxnet) og iranske vitenskapsmenn drept. Nå lyder krigsropene igjen, anført av Israel.


Elementene er lett gjenkjennelige. Iran har angivelig prøvd å drepe Saudi-Arabias ambassadør i USA. Angivelig, for historien virker lite troverdig selv om Det hvite hus går god for den. Nye opplysninger om iransk atomvåpenproduksjon er på gang basert på vestlige lands etterretning. Angivelig, for det som er lekket ut, er stort sett gammelt nytt og ikke noe bevis for militære siktemål. Det internasjonale atomenergibyrået er under press for å framføre budskapet, for da vil det ha større troverdighet, og den nye sjefen − japanske Amano − har ikke El Baradeis tyngde og uavhengighet.

Iran plasserer kjernefysisk materiale og utstyr i et anlegg nær Qom som ligger så dypt inne i fjell at det vanskelig kan ødelegges. Det får Israel til å mene at det ikke lenger er noen tid å miste. Skal iranerne stoppes, må det skje nå. Israel har gjennomført en serie militære øvelser, og Shimon Peres sier at et militært angrep er mer sannsynlig enn fortsatt diplomati.

Slike forebyggende angrep er utført fire ganger tidligere. I 1981 bombet Israel en irakisk reaktor (Osiraq). I 1998 bombet USA en farmasøytisk fabrikk i Sudan som var mistenkt for å produsere materiale for kjemiske våpen (El Shifa). I 2003 okkuperte USA Irak under henvisning til Saddams påståtte masseødeleggelsesvåpen, og i 2007 bombet Israel en antatt reaktor under oppføring i Syria (Al-Kibar).

Med unntak for Al-Kibar, hvor omstendighetene fortsatt er uavklarte, var resultatene nedslående. Tre av de fire aksjonene var basert på feilaktig etterretning – innrømmet i tilfellet Irak og El Shifa; gal diagnose og feilbedømming av konsekvensene i tilfellet Osiraq – og alle fire var folkerettsstridige. Det vil også et angrep på Iran være. Det kan ikke begrunnes med selvforsvar, for folkeretten berettiger ikke angrep for å forebygge noe som kanskje eller kanskje ikke vil skje en gang i framtida, og mandat fra Sikkerhetsrådet er utelukket. Andre rettslige begrunnelser fins ikke.

Vil USA gi grønt lys for angrep? Obamas politikk har i hovedsak vært som Bushs. Den styres av amerikansk innenrikspolitikk, og den vanlige oppfatningen er at presidenten ikke vil ha noen større forandring verken hit eller dit i et valgår. Ingen nye diplomatiske utspill, for det vil sitte dårlig når det gjelder fiendebilde nummer én, og ikke krig, fordi konsekvensene er så uforutsigbare ikke bare i Iran, men for hele regionen. Ytterligere opptrapping av diverse ikke-militære tiltak er derimot forenlig med fiendebildet og ønskelig for å holde israelerne i tømme. Skjerping av sanksjonene rammer ikke atomprogrammet, men er en måte å vise engasjement og vinne tid på. Kanskje munner krigsropet ut i noe sånt denne gangen også. Som Stuxnet viser er oppfinnsomheten betydelig i slike situasjoner.

Alternativet er at presidenten benytter anledningen til å vise handlekraft. Han kan trenge det, for mange mener han er svak. Både presidenten og store deler av det amerikanske folk ser riktignok fram til å avvikle de militære engasjementene i Midtøsten, men på innstendige israelske oppfordringer kan støtte fra Kongressen påregnes. Nethanyahus tale for representantene tidligere i høst var en sterk påminnelse om den nesten grenseløse Israel-sympatien der. Han ble møtt med stående ovasjoner for en tale som kritiserte deres egen president, og nåde den som hadde blitt sittende eller som hadde sluttet å klappe merkbart før de andre. Denne gangen kan det derfor ende med aksept for et israelsk angrep eller aktiv medvirkning.

I så fall utløses det et jordskjelv over det meste av Midtøsten. Mer enn det: senking av skip i Hormuzstredet vil sende sjokkbølger inn i verdensøkonomien. USA og Israel, som allerede står til taps som følge av den arabiske våren, vil komme enda hardere ut å kjøre, men hardkokte maktmennesker og ensidige Israel-tilhengere ser det ikke nødvendigvis slik.

Og det iranske atomprogrammet? Sånn som truslene hagler over landet, er det ikke rart om flere vil satse på kjernefysisk avskrekking. Foreløpig er det neppe truffet noen beslutning om å lage atomvåpen. Men om iranerne ikke har bestemt seg før de eventuelt blir bombet, vil de høyst sannsynlig gjøre det etterpå.

Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Se også

ANNONSE

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!



ANNONSE