Debatt

Når sviktende bærekraft truer vår velferd

Finansminister Siv Jensen viser manglende forståelse for grunnlaget for økonomisk utvikling.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kronikken er skrevet i samarbeid med Heidi Rapp Nilsen, forsker, Norut Northern Research Institute. Medlem av SMART-prosjektet

Tirsdag denne uken var det høring i Stortingets finanskomité om Statens pensjonsfond utland (oljefondet) skal få investere i unotert infrastruktur. Dette betyr at oljefondet ikke vil være bundet til kun å kjøpe aksjer i selskaper notert på børs, men kan investere direkte i solcelleanlegg og vindmølleparker. Finansdepartementet er negative til dette, fordi det er mer risikabelt å investere direkte i unotert infrastruktur enn å kjøpe og selge aksjer på børsen. Dersom oljefondets samlede investeringsunivers går mot stupet, hjelper det imidlertid ikke at fondets investeringer er godt diversifisert i disse markedene.

Investering i unotert infrastruktur er svært positivt på to måter: for det første er det svært høye avkastningsmuligheter her, slik IEEFA-rapporten viser. Rapporten peker på at investeringer i unotert infrastruktur har en årlig avkastning på 12 til 15 prosent, og at mulighetene for infrastrukturinvesteringer er enorme mens risikoene er håndterbare. For det andre, og mer grunnleggende, kan slik investering, rettet inn mot infrastruktur for fornybar energi, bidra til bærekraftig utvikling: sosialt, økonomisk og miljømessig. Det er et enormt investeringsgap for fornybar energi, spesielt i Afrika og Asia, som oljefondet kan være med på å fylle.

Oljefondet regnes fortsatt som ledestjerne i investormiljøer. Oljefondet kan med andre ord trekke med seg mange flere investorer inn i dette viktige feltet. Det har potensialet for å være et avgjørende viktig bidrag for å bekjempe klimaendringer, samtidig som det bidrar til sosial og økonomisk utvikling i fattige land.

Mandatet bestemmer at fondets forvaltning skal ha så høy avkastning som mulig som mål, på lang sikt. Mandatet sier uttrykkelig at dette forutsetter en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand. Det er Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter fondet, som har bedt om at fondet skal få gå inn i unotert infrastruktur. Finansdepartements avvisning av dette illustrerer departementets manglende forståelse av bærekraftig utvikling som forutsetning for god avkastning på lang sikt. Slik finansminister Siv Jensen uttrykker det: Oljefondet skal søke finansiell avkastning, og ikke brukes til klima- eller utviklingsformål.

NBIMs egen praksis viser erkjennelsen av klimaendringer som en trussel mot god avkastning. NBIM har et verktøy for å redusere eksponeringen mot risiko som kan ha en negativ effekt på porteføljen over tid. Dette kalles risikobasert nedsalg, og NBIM har foretatt 210 slike siden 2012. Denne type uttrekk eller nedsalg har blant annet vært begrunnet med at bedriftene har høye utslipp av klimagasser, eller bidrar til avskoging.

NBIM har nå gjort flere uttrekk basert på finansiell risiko enn de uttrekk som er gjort på grunn av Etikkrådets anbefalinger. Stadig flere uttrekk basert på finansiell risiko illustrerer manglende bærekraft hos virksomheter på en rekke områder. Slike risikobaserte uttrekk er viktig og riktig, men det er ikke tilstrekkelig for å bidra til en bærekraftig utvikling.

NBIMs egne tall synes å vise at fondet trenger større beskyttelse mot finansiell risiko basert på sviktende bærekraft, enn basert på etiske uakseptable handlinger.

Mandatet bestemmer at oljefondets investeringsportefølje skal være bredt plassert i de markedene som inngår i investeringsuniverset. Dette begrenser mulighetene for omlegging. Dersom Stortinget gir NBIM anledning til å investere fem prosent i unotert infrastruktur, med klare føringer at det skal være miljøvennlig og bærekraftig infrastruktur, vil det være en god start.

Mandatet bør imidlertid gjøres om slik at NBIM positivt kan sette sammen investeringsporteføljen basert på klare bærekraftskriterier: sosialt, økonomisk og miljømessig.

Å fortsette slik vi gjør nå, er en veldig sikker vei mot en veldig usikker fremtid. Å bidra til bærekraft, er derimot å sørge for selve grunnforutsetningen for god avkastning i den lange tidshorisonten som oljefondet skal ha.

Vi har tidligere kritisert oljefondet for å være på et ikke-bærekraftig tut-og-kjør-spor. Det blir imidlertid stadig klarere at den største hindringen for at oljefondet skal få oppfylle mandatet Stortinget har gitt det, er Finansdepartementets holdning.

I denne omgang bør Stortinget ettertrykkelig erklære at mandatets setning om at avkastning på sikt bygger på bærekraftig utvikling, betyr at finansministerens kunstige skille mellom økonomisk avkastning, og klima og utvikling, ikke er holdbar.

Mer fra: Debatt