Debatt

Når svenskesyken gjør deg dummere enn du er

Aslak Borgersrud i Dagsavisen er tydeligvis en av journalistene her i landet som helst skulle jobbet i Sverige. Der kunne han stukket hodet i sanden og brukt strutsefjærene sine til å slå på tastaturet i forsøk på å forme virkeligheten slik den egentlig burde ha vært.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I går skrev han om Nettavisen i en kommentar med tittel «Dette er ikke kriminalstatistikk. Det er vill gjetning.» Her beskriver han det han mener er et «bunnivå for norsk nettjournalistikk».

Intet mindre.

Det han reagerer på er en av Nettavisens mange artikler om norsk kriminalstatisistikk i denne og forrige uke: Tiltalte i Oslo tingrett en tilfeldig uke: 35 tiltalte. 8 norske eller nordiske navn

En artikkel som i følge Borgersrud «åpenbart er skrevet for å få leserne til å dirre i harme og frykt».

I en fullstendig faktabasert sak gikk vi gjennom de 35 sakene som var oppe i Oslo tingrett forrige uke. Vi påpekte nøyaktig det tittelen sa: At av de tiltalte i forrige uke hadde 27 utenlandske navn, bare åtte av de 35 tiltalte hadde norske eller nordiske navn. Vi presiserte at dette gjaldt akkurat forrige uke, og at det ikke var gyldig som generell statistikk.

Og nei, Borgersrud: Vår journalist så ikke «navn på en tavle». Også vår journalist er fullstendig klar over at fornavn ikke er tilstrekkelig til , og at «en Youssef kan være norsk eller pakistansk, engelsk eller fra USA». Derfor gikk han selvsagt inn i dokumentene, og kikket nærmere på både etternavn og andre detaljer.

Vi presiserte også at dette godt kan dreie seg om norske statsborgere, for det sier ikke dokumentene noe om.

Men du trenger ikke gjøre deg dummere enn du er, Borgersrud:

27 stk. Youssef eller Jacek kan selvsagt være sjette generasjons nordmenn fra Gjøvik eller Hjørungavåg - alle sammen. Men for de fleste av oss er det åpenbart at deres primære tilknytning sannsynligvis er annet steds fra. 

Artikkelen gir med andre ord et tilnærmet korrekt tidsbilde av tilstanden i Oslo tingrett akkurat i forrige uke. Etter hvert utvidet vi med et «øyeblikksbilde» fra denne uken også. Da kunne vi se at av 51 saker var det denne uken 29 tiltalte som hadde utenlandske navn – mens 20 hadde norske eller nordiske. Et klart flertall av utenlandsklingende navn innværende uke også, altså.

Dette er likevel ikke poenget.

Det er ingen problemer å innrømme at en artikkel med tall fra en eller to uker er altfor spinkelt til å si noe om kriminalstatistikk dersom den sto alene.

Men det gjorde den ikke. Artikkelen gikk inn i en større reportasjeserie som startet med en kronikk av politiinspektør Thomas Utne Pettersen i Haugesund, som skrev om overvekt av utlendinger i arresten. 

Han fikk støtte av Frp-statsrådene Anundsen og Listhaug, men ble motsagt av Ap-politikeren Stein-Erik Lauvsås. Også forfatter Tor Inge Vormedal og advokat Silje Christine Hellesen kom med innsiktsfull kritikk av politiinspektørens gjesteblogg.  

På bakgrunn av denne debatten gikk vår journalist nærmere inn i materien. Først i artikkelen Her er tallene på utlendinger og kriminalitet, hvor både SSB-statistikk og Kripos-tall viser at Utne Pettersen delvis har rett: Utlendinger er overrepresentert når det gjelder kriminalitet. 

Men han fikk også fram at det ikke er flyktninger og asylsøkere som er gjengangere på kriminalstatistikken – men helst grupper av mennesker fra Schengen-landene, altså statsborgere i andre europeiske land som for eksempel Polen, Romania og Litauen.

Men disse artiklene og bloggene gadd du kanskje ikke å lese, Borgersrud?

Kiminalstatistikk over nordmenn og utlendinger er et vanskelig felt. På noen områder føres statistikk med statsborgerskap, mens andre operer med fødeland. Begge deler kan i mange tilfeller gi et skjevt inntrykk.

Det har også historisk vært betydelig motvilje mot å få fram slik statistikk. Fordi man har vært redd for at den kunne misbrukes. Eller for å bruke Borgersruds ord: det kan «skape grobunn for rasisme».

Akkurat som i Sverige, altså.

Derfor gjorde Nettavisen enda et forsøk på å få fram ytterligere et utsnitt av virkeligheten: Hvordan ser virkeligheten ut i Oslo tingrett akkurat denne uka? Hvordan ser det ut for dem som jobber der akkurat nå? Hva kan vi for eksempel lese ut fra navnene på de som står tiltalt?

En slik journalistisk metode er helt vanlig, til og med i store reportasjebøker fra Norges mest respekterte utenriksjournalister: Hvordan ser det ut i akkurat denne bittelille delen av Tsjetsjenia akkurat i disse få dagene jeg er der? Slike øyeblikksbilder gir likevel innsikt, selv om de ikke pretenderer å gi et «statistisk» riktig bilde. Poenget er at du må gjøre premisset klart. Det gjorde Nettavisen.

Det vi har presentert er harde fakta. Fakta fra forrige uke, i tillegg til fakta fra denne uka i artikkelen Utenlandske navn i flertall - vi må ikke bortforklare slike tall.  

Og det er ikke fakta som skaper grobunn for rasisme, Borgersrud. Fakta har aldri skadet noen. 

Jeg har tvert i mot full tiltro til at det norske folk tåler å få servert fakta – selv om faktaene i noen tilfeller er ufullstendige. Og at harde fakta til og med er livsviktig for å skape en ordentlig debatt - som igjen er livsviktig for å finne gode løsninger.

Det som ødelegger og forkvakler enhver saklig debatt er derimot disse evinnelige bortforklaringene, denne fornektelsen og mistenkeliggjøringen, denne typisk svenske måten å forsøke å kneble motstanderne på ved å slynge ut rasismebegrepet i tide og utide. 

Akkurat slik som du, Borgersrud.

Det er du som skaper grobunn for rasisme, ved å ville sensurere visse deler av virkeligheten, ved å ville definere hva som er «passende» å presentere for folk flest, og ved dermed å skape mistillit og mistenksomhet til alle norske medier.

Jeg trodde vi var enige om at det er i Sverige de holder på slik?

Mer fra: Debatt