Debatt

Nyttårstale i førjulsgave

Spør ikke hva teknologien vil gjøre med oss, men hva vi vil gjøre med teknologien.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I forrige uke fikk jeg epost fra en venn som jobber med retorikk og taler, som hadde kommet over Einar Gerhardsens nyttårstale fra 1963. Mye av den kunne vært med i årets nyttårstale også.

«Vi befinner oss midt oppe i en fantastisk teknisk utvikling», sa bestepappa da. «På dette området skjer det mer på ti år enn på hundre år tidligere, og tempoet i utviklingen ser ut til å øke».

Det samme kan sies i årets nyttårstale 55 år senere. Jeg håper statsministeren vil legge til flere poenger fra den samme talen. Den fortsatte nemlig slik: «Men det er ikke nok å beherske teknikken. Norge har, som alle andre land, gjort den smertelige erfaring at mulighetene kan forspilles, og at tekniske framsteg også kan være forbundet med økonomiske og sosiale tilbakeslag. Det er derfor en viktig politisk oppgave å søke å hindre slike kriser, og sikre at de tekniske mulighetene blir riktig utnyttet. En slik politikk kan bare føres på grunnlag av en samfunnsmessig planlegging. Verden over er det en stigende forståelse for at denne planleggingen må bygges ut.»

Også i 2017 endrer teknologien hvordan vi lever og arbeider. Ofte skjer det på andre måter enn hva vi hadde forestilt oss, og med konsekvenser som ikke engang de som utvikler teknologien så for seg. Hvilken rolle spilte egentlig Facebook i å spre falske nyheter i den amerikanske valgkampen? Hvilke konsekvenser får delingsplattformer for arbeidsvilkår og arbeidstakeres kollektive forhandlingsmakt? Hva skjer med inntektsfordelingen når kapitalen konsentreres i store multinasjonale selskaper og arbeidsplasser automatiseres bort?

Vi vet ikke hvilken teknologi som kommer. Men vi vet ganske mye om hva slags samfunn vi ønsker oss. Vi vet også at teknologien utfordrer hvordan vi lever og arbeider og hvordan godene i samfunnet fordeles. Ny teknologi trenger ny politikk.

Den svenske økonomen Stefan Fölster har i flere bøker argumentert at digitaliseringen endrer samfunnet. Og at det kan gå bra. Eller dårlig. Forskjellen er hvilken politikk vi lager.

Det største problemet med dagens teknologidebatt er ikke at det er for lite av den, det er at den er bakvendt. Hva er denne teknologien og hva gjør den med oss, spør vi. I stedet burde vi spørre: Hvilket problem har den skapt nå og hvordan skal vi løse det? Og ikke minst, hvordan kan vi bruke teknologi til å skape det samfunnet vi vil ha?

En av de største utfordringene vi ser nå er arbeid. Når stadig flere oppgaver automatiseres må vi sikre at folk får ny og riktig kompetanse slik at de kan gjøre nye oppgaver. Vi må også klare å bruke gevinsten fra økt produktivitet til å finansiere oppgaver vi ønsker å løse. Dersom teknologien kun fører til at noen få blir ustyrtelig rike, mens stadig flere går på Nav, har jo ikke samfunnet vårt blir bedre.

En annen stor utfordring er personvern. Det er fantastisk hvor mye informasjon vi kan lagre og dele, og dette gir store muligheter til kvalitets- og produktivitetsforbedringer blant annet innen helse. Samtidig er det skremmende hvis noen store globale selskaper med tilnærmet monopolmakt sitter med all informasjon om oss. Her har utviklingen gått veldig fort, og politikken – og dermed lovverket – har ikke fulgt med.

En tredje utfordring som henger sammen med de to ovennevnte er at teknologien nå er i ferd med å utfordre finansieringsgrunnlaget for velferdsstaten. I dag er verdens fem største selskaper Facebook, Apple, Amazon, Microsoft og Google. Disse fem til sammen har ifølge Bloomberg en omsetning som ville gjort dem til verdens sjette største økonomi om de var et land. De fem er også spesielle på den måten at de i svært liten grad betaler skatt og har få ansatte å dele overskuddene på. Multinasjonale selskaper, og teknologiselskaper i særdeleshet, har gode muligheter til å være kreative i selskaps- og kostnadsstruktur. I Norge skatter selskapet Google mindre enn selskapets daglige leder i Norge. Det er ikke fordi virksomheten går dårlig, for å si det sånn. På dette området har EUs konkurransekommissær Margrete Vestager gått foran og vist at politikk trengs – og nytter. Min spådom er at vil vi høre mer fra henne i 2018.

Talen fra 1963 kunne nesten vært skrevet i dag. Forskjellen er kanskje at vi ikke bruker ordet «planlegging» like mye som på 60-tallet. Men det er like viktig nå som da å ha en klar mening om hvor man vil og lage en politikk som tar oss dit. Hvis vi bare springer etter teknologien, kommer vi alltid for sent. Teknologien kommer uansett, gode liv og gode samfunn må vi lage selv.

Mer fra: Debatt