Jakten på sannheten tar ikke slutt. Pressen viser seg som blodhunder i jakt på nye ofre for å fremme egne salgstall. Til glede for oss som vil vite hva som faktisk skjer med våres skattepenger.

Anton Lysskybakken sto plutselig uten jobb. Han skjønte ikke hvorfor, han hadde bare gjort det samme som andre hadde gjort før ham. Han følte at verden var urettferdig. Han hadde slitt og strevet, smilt ogg klemt, i et forsøk på å virke mer trivelig enn det han egentlig var. Men plutselig var han et jaget dyr. Halvstuderte røvere, som han selv, men med annen retning i sine liv, var plutselig opptatt av noe han ikke hadde hørt noe om før nå: "Habilitet", "Moral" og "Redelighet". Lyskybakken var virkelig i villrede, her bedrev noen av hans tidligere studiekamerater en vannvittig heksejakt på ham, men bare noen få år tidligere, ja da var de gode kamerater, i dype samtaler over halvlitere på beste østkant! Hva hadde skjedd?

Noen få uker senere var Joe Gatling Store i hardt vær. Ei "batty girl" i Dachsbladet hadde fått ferten av noe som lignet på vennetjeneste mellom 2 velsituerte elitister. Det var da måte på hvor simpelt dette angrepet var. Skal plutselig ikke 2 ungdomsvenner kunne hjelpe hverandre, tenkte Gatling Store, da han bladde i den nytrykte Dachsbladet, så trykksverten satte seg på han ubrukte fingre. 

Nei, dette var ille! Her gjaldt det å holde kjeft, tenkte han, og fikk med det et flashback tilbake til tider da hans Parti styrte hele landet, i fred for brysomme ungdomskamerater som ikke nådde det lenger enn å bli bladsmørjer.

Men Gatling Store var ikke dum, han skjønte at noen måtte ha tipset pressen om denne helt uskyldige vennetjenesten. For hva er vel noen få milioner kroner mellom velsituerte venner? Hmmm.. Tenkte han... nei, dette er vanskelig! Hmmm... Hvem andre har delt disse kontorer tenkte Joe Gatling Store. Hva var det han het, han som kom fra samme lille parti som han derre litt gretne bergenseren? Hmmm.. Nei, dette var vanskelig. Gatling Store husket at han noen ganger hadde vært innom kontoret, men det var så korte opphold mellom alle hans reiser, at han fikk ikke ordentlig tak på han fyren. Men, hyggelig var han, han smilte jo hele tiden.

 Dagene gikk og svaret på hvem som tipset pressen var fortsatt en gåte. Hvem er denne anonyme kjeltringen, tenkte de i departementskontorene. Stemningen var en smule anstrengt, siden de gikk rundt og skulet på hverandre. For deres logiske sans tilsa at noen måtte jo ha tystet dem ut. Så skulle det vise seg at flere av dem prøvde å lage feller for å røyke ut den skyldige. Det ble lagt frem på arbeidsbord og kantinebenker noe som viste seg å være falske arbeidsdokumenter. Tanken var at de skulle se hvem som tok angnet og foret pressen med dette. Men planen bar ikke frukter. Kanskje fordi innholdet ble tatt for å være forslag til aprilssnarr-artikler, som pressen er kjent for å lure leserne med.

Det villeste forslaget var dog et arbeidsdokument som røpet at UD hadde gitt kronprinsessen ekstra tilskudd i størrelsesorden på 500.000 kr. Dette ville rekke til hele 3 vesker. Og dette ble sett på som fornuftig støtte, siden hun snart skulle begi seg ut på en vandring opp til Nordpolen, sammen med ungdommer fra et såkalt "Pøbelprosjekt", eller omtrent alle fra SU, med andre ord... Tanken var at Kronprinsessen ville spre opmerksomhet rundt temaet klimaendringer, sett i lys av forbudet mot å bruke selskinn til ekslusive vesker.

Men som sagt, planen har ikke gitt resulater ennå, og det eneste vi kan anta er at den anonyme tipseren smiler for seg selv der han/hun går over Grønland (i Oslo)....

Det har fremkommet mange tall om hva kampflyet F-35 vil koste oss. Jeg mistenker at ingen av tallene er riktige. Men dette kan Forsvarsdepartementet oppklare meget lett, forklar oss rett og slett hva som ligger i deres regnestykker!

I en høring i Canada i 2011 opplyste 2 representanter fra Forsvarsdepartemenetet, Ingebrigtsen og Røksund, at de totale levekostnadene for kampflyprosjektet var på 40 mrd. U.S.$, et sitat fra referatet: "RAdm Arne Røksund: It is included in the initial logistics support. The life cycle costs will be, I think, about— this is not public yet, so I have to be careful—$40 billion U.S. over 30 years. So that's life cycle costs over 30 years, all included."

Som vi ser, så måtte Røksund være forsiktig, da han opplyste at dette ikke var offentlige opplysninger - ennå. Vel, nå er de det. Men det er fortsatt en del spørsmål som står ubesvarte. Så som dette: Var det 2011-kroneverdi beløpet 40 mrd. U.S:$ refererte seg til?  Eller var det en fremtidig sum som beløpet refererer seg til, at det er opp-diskontert 30 år, med en rentefot FD selv har opplyst om, 2% per år.
For i referatet fra høringen kommer det nemlig ikke fram om beløpet 40 mrd.U.S.$ er i nå-verdi eller i fremtidig verdi. Og det er jo litt merkelig, - gjettekonkuranse på et så høyt plan!?

Et annet spørsmål er dette: Hvilken valutakurs brukte FD og Røksund da de vekslet om det norske beløpet til 40 mrd. U.S.$? Den reelle på det tidspunktet? - Eller kursen 6,45 fra FD's valutastreng?

I dagens Dagsavisen står det en artikkel om at det ble opplyst på pressekonferansen i forrige at kjøpet av hovedbolken av de 56 kampflyene er på litt mer enn 60 mrd. Kr. Men vi vet at beløpet 61 og 62 mrd. kr. også er nevnt. Som er 10 -12 mrd. kr. mindre enn det daværende forsvarsminister opplyste Stortinget om i høringen sist sommer, at de opererer med en kostnad på 72 mrd. kr. med usikkerhetsavsetning, P85. Samme artikkel (NTB-artikkel) finnes også her: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.8002357  

I artikkelen fra i dag sto det også at levetidskostnaden var på 154 mrd. Kr. Men det sto ikke noe i artikkelen om dette var et beløp som inkluderte de tidligere nevnte 60 mrd. kr. eller ei. Det betyr at vi har to alternativer. Enten inneholdt denne summen på 154 mrd. kr. ikke selve flykjøpet. Og da blir den totale summen 214 mrd.kr. i nå-verdi.  (154+60)

214 mrd. kr. i nå-verdi er ikke så langt unna 235 mrd. Kr. - Som er den summen man får hvis man veklser om 40 mrd.U.S.$ med kursen 5,88 til NOK. Men hva om kursen FD brukte var annen, og at de kanskje valgte canadiske dollar. Den tanken har vært fremmet av en debattant på “Nye meninger” som har skrevet over 260 kommentarer i bare en debatt om kampfly-prosjektet. På den tiden Ingebrigtsen og Røksund var i Canada, så var valutakursen for canadiske dollar ca. 5,5. Som er ganske nære summen 40 mrd. dollar Røksund opplyste om i høringen. (214 * ca. 5,5)

Eller så inkluderer summen 154 mrd. kr. kjøpesummen på 60 mrd. Kr. Som det forøvrig burde da summen 145 mrd kr, i 2008-beløp inneholdt også selve flykjøpet på 42 mrd. kr. 2008-kroner.

Men da får vi et "morsomt" scenario; Da har levetidskostnaden (eksl. selve flykjøpet) gått ned fra 2008, da den totale summen var på 145 mrd. kr. Og selve flykjøpet var på 42 mrd. Kr. Differansen er som kjent 103 mrd. kr.

Er artikkelen fra i dag korrekt m.h.t. tallene, så har levetidskostnaden gått ned til 94 mrd. Kr. - Hvaa??? Har levetidskostnaden gått ned? Og jeg som trodde at bare problemene rundt base-valget hadde generert ekstra kostnadsøkninger, i tilegg til den generelle prisstigningen… Her er det noe som ikke stemmer! For tar vi å diskonterer opp 103 mrd. kr. med rentefoten FD har valgt, så får vi summen 109,3 mrd. Kr. Men diskonterer vi opp 103 mrd. kr med reell inflasjonsrente (KPI) så må vi bruke renten 2,35 % p.a. og vi få summen 110.43 mrd. Kr.

Hvordan kan så noen ha kommet til summen 94 mrd. Kr? Skal jeg tippe i vilden sky, så tror jeg noen har ned-diskontert tallet 103 mrd. Kr (2008-verdi) og fått en nå-verdi på alt fra 96 mrd. kr. til 92 mrd. kr. avhengig av rentefoten de har valgt og om de har ned-diskontert med 3 eller 4 år. (fra 2008 - til 2011 eller 2012-tall). På pressekonferansen i forrige uke sa statssekretær Roger Ingebrigsten at de (Forsvardepartementet) kan regne. Vel, det gjenstår å se, for så lenge de holder skjult for oss premissene for sine tall, så må vi vanlige mennesker gjette oss til hvilke premisser de legger til grunn.

Det er ikke utenkelig at summen 154 mrd. kr er feil, basert på at levetidskostnaden eksklusiv selve flykjøpet mest sannsynelig IKKE er 94 mrd.kr. Tar vi utgangspunkt i tallet fra 2008 - 103 mrd. kr, som i nå-verdi er ca. 110 mrd. kr; Da får vi summeringen 110 +60, som er 170 mrd. kr. i nå-verdi!

Men, dette bør FD forklare selv! Dersom summen 154 mrd. kr. inkluderer selve flykjøpet (ca. 60 mrd. kr. i nå-verdi) så må de komme på banen og forklare hvorfor levetidkostnaden har gått ned, til 94 mrd. kr i nå-verdi! For jeg finner det meget usannsynlig at den summen har gått ned, jeg tipper det har sammenheng med manglende regneferdigheter i FD.

Basert på de få opplysningene som FD har delt med oss, så kan jeg hevde at det er like sannsynlig at summen på 40 mrd. U.S.$ er nå-verdi verdi som at det er fremtidig verdi etter 30 år's diskontering.

For vi har sitatet fra Røksund å forholde oss til; "The life cycle costs will be […] $40 billion U.S. over 30 years. So that's life cycle costs over 30 years, all included" - Spørsmålet er som sagt om dette var oppgitt i nå-verdi eller fremtidig verdi etter opp-diskontering med lengden 30 år.
Og hva er verst? At summen er nå-verdi…. Kanskje???

Ja, jeg vil nok si at det er nok verst for entusiastene for F-35 at summen er i nå-verdi, for da vil fremtidig verdi etter oppdiskontering på 30 år, med en rentefot som nå er lik inflasjonen (KPI), 2,35 %, gi oss få følgende tre scenarier: 

1) Dersom 154 mrd. kr. inkluderer selve flykjøpet: 154*(1+0,0235)^29= 302 mrd. kr (fremtidig verdi). 

Eller 2) Hvis summen er nærmere 170 mrd. Kr. Så får vi dette regnestykket: 170*(1+0,235)^29= 333,4 mrd. kr.  (fremtidig verdi). 

ELLER 3) Hvis summen 214mrd. kr. er riktig, da får vi at summen etter 30 år blir hele 420 mrd. kr. Er det et høyt tall? Ja, det er det! Og regn etter selv, regnestykket er som rett ovenfor: 214*(1+0,0235)^29= 419,72 mrd.kr. (fremtidig verdi). 

Og jeg må bare si hva jeg synes, dette er noe helt andre og høyere tall enn det vi har blitt latt oss lede til å tro.

Men miséren stopper ikke her! For jeg har basert meg på en rente som er lik gjennomsnittet fra 1998 frem til nå. Og vi vet at inflasjonsmålet fra regjeringen til Norges Bank er på 2,5%. Og fra en annen debatt på "Nye meninger, vil jeg sitere fra "Forsvarets valg: Kvalitet eller kvantitet" dette: "En studie av innkjøpsmønsteret til den amerikanske marinen fra 2006 noterte at våpenkostnader de siste 50 årene har holdt seg langt over den vanlige inflasjonsindeksen."

Så om regnestykket blir gjentatt med en HØYERE rente enn den som er brukt av meg (2,35% p.a.) så blir sluttresultatetene betydelig høyere! Forsvardepartementet burde ha vært seg bevisst dette, og brukt som minimum, renten som som nå tilsvarer inflasjonen! For FD bruker nå renten 2 % p.a. og den er alt for lav! - Hvorfor dette valget, FD?

Og med Ingebrigsten’s ord friskt i minne: “Vi kan regne”, så er det å håpe at noen fra FD informerer oss om hva som er de riktige tallene, for slik det er nå, har vi forskjellige scenarier - som er like mye sannsynlige!  Og de viser en sluttsum etter 30 år som er mye høyere enn vi publikum har blitt fortalt til nå. Hva med litt mer åpenhet? Spesielt med tanke på at kampflyet viser seg å slite med så mange problemer, at selv summen på 113 mrd. kr. per fly (som Japan må betale) er himmelhøyt for dyrt! Her må Norge enten prute kraftig eller forlange at kvalieten på flyet bedres betraktelig! - Aller helst bør begge deler skje; Pris ned og kvalitet opp. 

F-35A er en krysning som ikke bør se dagens lys. Norge gjør amerikanerne en bjørnetjeneste ved å være de ivrigste aktivister for dette flyet. Hvis de potensielle kjøperne betakker seg, vil kanskje ytligere skandaler unngås og penger spares.

Det kan være greit å ta for seg noen av alle feilene med F-35.  Pentagon-rapporten av 29.11.2011 inneholder, til å være offentlig dokument, meget sterke ord og karakteristikker om noen av feilene som F-35 fortsatt har.

F-35 og dets forløper X-35: X-35 har lent seg på konstruksjonsprinsipper fra et "gammelt" fly, det daværende sovjetrussiske Yak-141. Dette kan man lese om via artikkelen om F-35 på Wikipedia, og at man trykker seg videre. Det er ingen tvil om at det er F-35B som er "baseline"-modellen. De bygget flyet med stor nok bredde for å ta imot "Lift-fan"-systemet, etter at det først hadde fløyet ca. 27 timer som en "A"-type. Et annet designmoment som også viser dette, er eksoshalen helt bakerst på flyet. Det er i "B"-varianten "hengslet", slik at eksosutstrømmingen kan rettes rett nedover. Denne design-egenskapen dikterte hvordan "A" og "C"-varianten fremstår. Og med hensyn til problemene med å lande "C"-varianten på hangarskip, så skyldes det nettopp design-egenskapene fra "B"-modellen som legger føringer for hvor konstruktørene plasserte kroken som skal bremse flyet på hangarskip. Dette er et alvorlig problem, som er omtalt i Pentagonrapporten. 

Problemet med F-35 er åpenbar for alle som vil se. Den sliter med høyere støynivå, høyere drivstofforbruk, dårligere topphastighet - eller sagt på en annen måte, dårligere skyvekraft enn andre jagerfly det er naturlig å sammenligne det mot. Så som f.eks F-16.

Problemet skyldes dårlig design av flykroppen, som søker å oppnå et såkalt "stealth"-skrog, som ikke er så synlig på radaren som mer konvensjonelle jagerfly. Dernest så prøver utviklerne å skape 3 forskjellige versjoner ut fra et og samme grunnkonsept, hvor F-35B skulle få SVTOL-egenskap. (Short Verikal Take Off and Landing-kapasitet, slik som Sea-Harrier'en). F-35C er tiltenkt bruk på hangarskip. Fra denne artikkelen, http://www.f-16.net/news_article4494.html siterer jeg følgende: "The U.S. Navy F-35 Joint Strike Fighter (JSF) known as the F-35C is at serious risk of never being able to land aboard an aircraft carrier." - Wow! Snakk om skandale! Og fra samme artikkel kommer dette sitatet:

"An industry expert who is a graduate Flight Test Engineer (FTE) of the U.S. Naval Test Pilot School (USNTPS), Peter Goon, stated that, "Given the limited amount of suitable structure at the back end of the JSF variants, due primarily to the commonality that was being sought between the three variant designs and the fact that the STOVL F-35B JSF is the baseline design, there was always going to be high risk associated with meeting the carrier suitability requirements."

Her har vi katta ute av sekken; det er versjon F-35B, den som skal lande og ta av vertikalt, som er grunnmodellen! Ikke rart amerikanerne sliter med alle variantene, da de prøver å skape 3 funksjonsdyktige varianter fra noe så sært som en "STOVL"-variant. Vi vet at det finnes en variant som klarer dette og det er Sea Harrier. Men som vi alle vet??? - Så var ikke produsentene av dette flyet så dumme at de ville lage både en "vanlig" variant pluss en "hangarskip"-variant i tillegg til grunnmodellen!

Det vil for Norges del være smartere å velge et fly som ikke skal være en bastard-krysning!

Flere medier rapporterer om tester i USA som viser de samme problemene som vi har hørt om tidligere - at flyet klarer ikke oppnå den topphastigehten som var lovet, drivstofforbruket er for høyt, så at også rekkevidden bli betydelig redusert sammenlignet med salgsløftene. Og ikke minst at støyen er flere desibel høyere enn forventet, selv om de sa fra starten av at det ikke ville støye mer enn for eksempel F-16. Støyproblematikken influerer basevalget i Norge, og valget av Ørland som ny tiltenkt base kan vel forstås at det ville blitt for dyrt å flytte på rullebane og/eller boligbebyggelse i Bodø.

Hvorfor er det slik?
Aller først vil jeg si at luft oppfører seg på samme måte som vann, med hensyn til at luft og vann alltid tar den letteste veien når det møter hindringer i veien, og at det såkalte skin-friction-fenomenet er likedan for båter som for fly. For sportsinteresserte, så husker vi kontroversene rundt den såkalte "superdrakta" til svømmerne.

F-35 er både glatt i "huden" og kantete i formen. Luftinntaket på hver side av skroget er for det første litt for små, dernest er de ikke forhøyet litt ut fra skroget, slik så og si alle andre luftinntak er for andre modeller av jagerfly, som f. eks f.o.m. F-4 og videre t.o.m. f.eks. F-16. Dette medfører at luften som slipper kanten innerst i luftkanalen drar med seg friksjon fra selve skroget, og det blir skapt ekstra "drag" eller motstand. Selve luftinntaket; så er ytre vegg bøyd innover, og dermed går flyet glipp av verdifull ekstra luftmengde til motoren. Dette er mest sannsynlig gjort for å oppnå såkalt "stealth"-karakter. Luften fra ytre kant i luftinntaket møter så vidt jeg kan se fra de offentlig tilgjengelige bildene en for skarp bråstopp i bakre vegg - inne i selve luftkanalen i flyet.
På andre kampfly er kanalen luften må gå i mer avrundet enn på F-35. Det er rett og slett en for skarp bøy på luftkanalene i F-35.

Hvorfor har de gjort det slik? Slik jeg tror det er, så skyldes det to forhold: Ønsket om å oppnå "stealth-egenskap" OG at flyet skulle ha fler-rolle-egenskap. Igjen, fra offentlig tilgjengelige bilder ser vi at flyet i F-35B-utgaven har en fleksibel "eksospotte" som skal blåse varme avgasser i bakkant av flyet nedover og "vanlig kald" luft i forkant via den store sylinderen (lift-fan), for å skape "hovering"-egenskapen. Igjen, jeg har har kun sett offentlig tilgjengelige bilder, men slik jeg oppfatter de, er denne "lifted-fan"-kontrapsjonen i konflikt med luftinntaket til selve jetmotoren som skal skyve flyet fremover. Altså at det er dette som forklarer den skarpe bøyen til luftinntaket i bak-kant, rett før de første vifte-bladene på selve jetmotoren.

Alle jetmotorer trenger masse luft for å virke, og jo mer luft de får inn og klarer å komprimere, jo bedre. De eldste variantene av jetmotorene hadde såkalt LP-stage; Lov Pressure- kompresjon. Men etter hvert kom også motorer med HP-steg; High Pressure-kompresjon. Dagens jetmotorer, både sivile og militære har nå som regel et 2-stegs-trinn. Først møter innkommende lufta i motoren et LP-stage, dernest blir lufta ført inn i neste trinn som er et HP-stage, og det er her lufta blir komprimert mye, før det kommer inn i forbrenningskammeret.

F-35 sliter, slik jeg mistenker, at pga. av problemer med luftinntaket i starten av prosessen og "vortekser" i luftstrømningen i selve flyet før selve jetmotorens første fan-blader mottar lufta, at det skaper dårlige forhold for selve motoren slik at den klarer ikke komprimere lufta så mye som det er ønskelig. Og for å bøte på dette problemet har de amerikanske utviklerne gått fra "lean-mix" til såkalt "rich-mix" i forbrenningskammeret. Det vil si at det blir forbrent mer parafin enn ønskelig for å oppnå den ønskede skyvekraften.
Men denne "quick-fix'en" medfører to ting: 1) Høyere drivstoff-forbruk, og 2) Høyere støy. Og som en bi-effekt, lavere rekkevidde med samme mengde drivstoff tilgjengelig.

Mye av det jeg har beskrevet ovenfor finnes også igjen i Pentagon-rapporten, men de er mer direkte i sin ordlyd, og de stiller spørsmål om hele designprosessen må gjennomgås på nytt - før produksjonen tiltar i en raskere takt!. De kaller designet for umodent! Det er rene ord for penga fra en offentlig rapport! Og igjen; Amerikanerne er selgere av dette flyet, og likevel har de ett mye mer kritisk syn på sin egen "baby" enn Norge som "bare" er kjøper! Dette er virkelig en situasjon snudd på hodet!

Disse forholdene pluss de økonmiske (som jeg har tatt opp i innlegget "F-35 er svinedyr! La oss velge noe billigere.") er så alvorlig at dette bør få våres politikere til å si "Takk, men nei takk" til Lockheed Martin's bastard av et kampfly. 

F-35-entuiaster har sett seg blind i salgsløftene fra Lockheed Martin. Og noen er til og med i "denial" og nekter å godta sannheten. Derfor vil jeg forklare på en forhåpentligvis forståelig måte hva diskontering betyr for kampfly-kostnaden.

Tenk om vi alle her på "Nye meninger" hadde vunnet en passe liten lottogevinst 1,5 millioner, og vi skulle vurdere alternativene for pengebruken. Vi kunne ha valgt å bruke det meste på piker,vin og sang, (alternativt: gutter, vin og sang) og sløst vekk resten. Eller vi kunne tenkt at det kunne vært fint å spare til fremtidige gleder. Skal vi orientere oss i jungelen av spareprodukter, er det greit å ha basiskunnskapen i orden. Inflasjonen gjør at 1,5 millioner i madrassen etter 10 år har tapt seg så mye som inflasjonen har vært disse årene. Og  bruker jeg den gjennomsnittelige inflasjonen fra 1998 og frem til nå (KPI) så er renten ca. 2,35 % per år. Ved bruk av formelen Kt=K0*(1+p)^t får vi vite hva beløpet er infalsjonsjustert. Tallene satt inn: K10= 1,5 (millioner) * (1+0,0235)^10 = 1,89 mill. Har vi hatt pengene i madrassen i 10 år har vi da tapt differansen, 0,39 mill. i kroneverdien 10 år frem. For at vi ikke skal tape noe, må vi velge en rente som isåfall er lik inflasjonen. Men, de fleste vil vel gjerne tjene litt for å låne fra seg pengen til banken, så da må vi velge et sparealternativ som gir oss så høy rente som mulig. Og har vi fått hele 6 % rente så sitter vi igjen med 2,68 mill. Men inflasjonen var i samme periode  (tenkt) på 2,35% så da må vi trekke dette fra, får å vite netto fortjeneste, i kroneverdien 10 år frem. Og med de oppgitte tallene, så har man  tjent 0,796 mill. kr. Den regnemetoden jeg har benyttet ovenfor har flere navn, "renteberegning" "kapitalisering", "fremtidig diskontering" eller "opp-diskontering". Uavhengig av hva vi velger å kalle det, så er formelen lik.

Fra http://sv.wikipedia.org/wiki/Diskontering siterer jeg "Motsatsen, att räkna om ett värde framåt i tiden, har tidigare kallats kapitalisering, men det vanligaste uttrycket idag är diskontering framåt eller endast diskontering. Begreppet
innebär i princip att göra en ränta-på-ränta-beräkning av ett värde fram till en given tidpunkt." 

 Noen har gått seg vill i begrepsjungelen og tror at regnemetoden ovenfor kalles "ned-diskontering". Men det er feil. Ned-dsikontering er det motsatte. Og for å eksemplifisere; La oss si at vi får tilbud om en handel som involverer at vi får betalingen for våres tjeneste/produkt først om 10 år. La oss si at en sleip bilentuiast vil kjøpe våres nye Ferrari 612 om ti år fra nå, og vi må skrive kontrakt på at vi ikke selger bilen til noen andre, og at kjøperen skal betale oss 1,5 millioner kroner i fremtidig pengeverdi. Da kan det være kjekt å undersøke hva den summen er i dagens pengeverdi. Da bruker vi samme formel, men vi forandrer renten. Da får vi dette regnestykket: K10= 1,5 (millioner) * (1 - 0,0235)^10 = 1,183 millioner i nå-verdi. Så kan vi spekulere om dette er en god deal. Skal vi selge smykket av 
en bil, som sikkert vil bli et samleobjekt for en verdi som nå tilsvarer 1,183 millioner? - Og som en kurositet, nå må vi nok ut med ca. 2 millioner for en slik bil.... Og de produseres ikke lenger, så bilentuiaster vil nok sikle over denne go'biten.

Det som ble foretatt i eksempelet ovenfor var "ned-diskontering" da jeg diskonterte fremtidig verdi til nå-verdi.

"Opp-diskontering" er det motsatte, det er å diskontere nå-verdi til fremtidig verdi.

 Høsten 2011 var 2 representanter fra Forsvarsdepartementet i Canada og sa i en høring at den totale levetiden for kampflyprosjektet ville koste 40 mrd.U.S.$. Fra denne nettsiden: http://www.parl.gc.ca/HousePublications/Publication.aspxDocId=5272974&Language=E&Mode=1&Parl=41&Ses=1#T0910 som et referat fra høringen siterer jeg følgende: "RAdm Arne Røksund: It is included in the initial logistics support. The life cycle costs will be, I think, about— this is not 
public yet, so I have to be careful—$40 billion U.S. over 30 years. So that's life cycle costs over 30 years, all included."

6. juni 2011 var det en stortingshøring og der ble det opplyst fra en representant fra Forsvarsdepartementet at valutatstrengen de operete med var en valutakurs 1 U.S.$ til 6,45 NOK. Et sitat: "Frede Hermansen: I beregningen i 2008 var det hentet ut en valutastreng, altså forventninger om hva valutakursen vil være i markedet i årene beregningen gjaldt, fra 2009–2050. Den dollarstrengen beveger seg fra 5,71 i 2009, den treffer i anskaffelsesperioden ca. 6,07 ogutvikler seg til 6,17.
Den oppdaterte valutastrengen som ble brukt i den siste oppdateringen som dere har fått dere forelagt nå, er hentet ut fra markedet rett før nyttår og opererer med en utvikling fra 6,04 i 2011 til 6,45 i 2050. I den perioden 
hovedanskaffelsen pågår, ligger den på ca. 6,45."  Sitatet er hentet fra denne nettsiden: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Horinger/2010-2011/110606/sak/

Forsvardepartementet opplyste i 2008 at i datidens verdi var de totale levetidskostnadene beregnet til å være 145 mrd. kr. Og de opplyste at deres rente for diskontering er 2 % p.a. Bruker vi samme formel som ovenfor så får vi dette : K29 = 145 (mrd.) * 1,02^29 = 257,5 mrd. kr.

Jeg brukte 29 og ikke 30 år for å bruke de samme regnereglene som det oppgies for denne type operasjoner, dvs. at det første året skal grunnbeløpet ikke forandres.

Vel, høsten 2011 dro 2 representanter til Canada. Og han ene opplyste at summen var 40 mrd.U.S.$. Forløpet til dette er meget sannsynlig dette: En eller annen regnet på de norske tallene, 257,5 mrd. kr og delte på FD's valutakurs 6,45 
og fikk tallet 39,92 mrd. U.S.$. Og det er videre sannsynlig at dette litt ukurante tallet ble avrundet oppover, til 40 mrd.U.S.$.

Denne uken har vi fått vite at summen som gjaldt selve flykjøpet er økt fra 42 mrd.kr. i 2008-verdi, til 62 mrd. kr i 2011- verdi. Hvis vi later som - for enkelthetens skyld at resten av beløpet fra 2008, 103 mrd. kr (det som skyldes bruken av flyet i Norge i 30 år) kun har vokst med inflasjonsrenten, så har den økt slik: K3 = 103 (mrd)*1,0235^3 = 110.4 mrd. kr. Da blir 2011-summen for de totale levekostnadene etter 30 år 172,43 mrd.kr. Tar vi og opp-diskonterer dette beløpet 30 år fremover med renten som FD har valgt, 2 % p.a., har det vokst til litt  over 306 mrd.kr.

Men hvis vi heller velger å bruke inflasjonsrenten slik den har vært de siste årene, så må vi bruke 2,35 % p.a. Og da får vi summen 338,2 mrd. kr.  Jeg synes dette er store summer. Men det tragiske er at dette også er for lavt, for det opp-diskonterte tallet, opprinnelig fra 2008, forutsetter at hvert F-35A ikke koster mer enn ca. 370 milloner kr. pr. fly.  Japan har nylig kjøpt samme type fly til en pris på 113 mill. U.S.$ pr. fly. Med en dollarkurs på 5,8 (som er ganske nært det nivået dollaren vaker rundt nå), så er prisen ca. 655 mill. kr. Slik jeg anser det, så er det totalt urealistisk at Lockheed Martin klarer å redusere prisen til Norge med så mye som de lovte før Regjeringen valgte F-35, i 2008. Og som vi husker, da sa Kristin Halvorsen at hun ble overrasket over at F-35 var billigere enn alternativet, og at pris var en viktig faktor for at hun og SV godtok F-35.

Jeg lurer virkelig om Stortingspolitikerne liker å bli lurt...  Jeg vet at vi vanlige mennesker ikke liker det... Så kanskje det kan være håp i hengende snøre; at noen av våres politikere tar til fornuft og sier "Takk, men nei takk" til Lockheed Martin. 

Fastrente eller flytende? Ifølge enkelte medier, er vi lånetakere dumme som brød hvis vi ikker hører på dem og løper til banken for å omgjøre lånet til et fastrentelån. Hvorfor denne kampanjejournalistikken, lurer jeg på?

De siste dagene har visse medier kjørt en kampanjejournalistikk for fastrente. I dagens nyhetssending på NRK Dagsrevyen var det på nytt enda et fastrenteinnslag. Hyppigheten av disse innslagene nærmer seg en reklamekampanje verdig. Det jeg lurer på, er om journalister i forskjellige medier har klart å finne fram en eneste lånekunde som har tjent på å ha fastrente?

For jeg kan ikke erindre å ha sett enten et nyhetsinslag på tv, eller å ha lest om det i aviser; om glade og fornøyde lånetakere med fastrente, jublende glade for å ha spart utgifter kontra de med flytende rente.

Jeg har aldri hatt fastrente, bare så det er sagt, men jeg kjenner noen som har hatt det, og de angret som bikkjer. Mens jeg betalte "kun" 2,25 prosent rente på et boliglån for ca. 6 - 7 år siden, sleit andre med lånerente på 5 til 6 prosent rente fordi de hadde latt seg lure av datidens kampanjer.  Da var styringsrenta på ca. 1,75 prosent, hvis jeg husker rett.

I dag var det et nytt møte i Sentralbanken og sjefen sjøl, Øystein Olsen, annonserte at styringsrenta ikke heves. Derimot tror han og resten av styret at renten vil bli uforandret i lang tid fremover, i så fall ett år, ifølge deres egen pengepolitiske rapport (3/2011).

Og dersom renta skal forandres, er det ifølge Sentralbanken minst like sannsynlig at den senkes, et sitat fra Sentralbankens uttalelse idag: "Skulle uroen ute forsterkes, påslagene i pengemarkedet holde seg høye og utsiktene for vekst og inflasjon bli ytterligere svekket, kan renten bli satt ned."

Situasjonen i verden forøvrig spiller selvsagt inn, og hvis land i Euro-sonen hermer etter Japan's suksessformel, de kom seg gjennom sin økonomiske krise, så kan styringsrenta bli satt ned til (nesten) null. Da er det åpenbart at Norge ikke kan ha en særnorsk høy styringsrente. Selv Sentralbanksjef Olsen har endelig forstått det.

Kan så nå noen forklare meg hvorfor visse medier frenetisk kjører kampanjejournalistikk for fastrente? -- Arbeidsprøver for de nyansatte/vikarene, muligens?

Gårsdagens seier til Thor og dagens seier til Eddy setter store krav til helsen for oss tv-seere. 4 individuelle seire til norske ryttere i årets Tour er rett og slett fantastisk, og fortsatt er det flere muligheter! Hvor skal dette ende?

Dagens seier til Edvald Boasson Hagen og gårsdagens seier til Thor Hushovd er rett og slett fantastisk!  Ord blir fattige, dette var det jeg skrek ut på slutten av dagens etappe:

JAAAAAAAAAA!!!!!!! 

Ikke særlig "høyttravende", men hva så!  I sånne stunder skal man la følelsene få råde og bare nyte øyeblikket.

Norge har alltid vært den beste nasjonen i vinteridrett, men i typiske "sommer-øvelser" har vi hengt litt etter andre nasjoner.  Kanskje vi kan se en ny trend, forhåpentligvis; At vi hevder oss i noen av de store verdensomspennende idrettene. Det Thor og Eddy har prestert vil utvilsomt bidra til å bedre rekrutteringen blant de unge.  Dette merker man i mosjonist-syklingens verden. Nå må man være snar med å melde seg på diverse tur-ritt, ikke slik som i "gamle dager", da man kunne melde seg på dagen før.

I dagens VG klarer en viss idretts-historiker, Tom A. Schanke, å helle litt malurt i begeret.  Merkelig trang til selv-eksponering, eller hva?  Hans påstand er blant annet at Thor "fikk lov" til å vinne.  Jahaa, kan det ikke være flere forklaringer? Det at de som kjemper om sammenlagt-seieren ikke har mulighet til det dersom de skal brenne av kruttet i alle etapper? (med andre ord, at de er ikke supermenn, spesielt etter at kampen mot doping gjør framskritt) Og at Thor og Eddy faktisk utøver store idrettsprestasjoner.  Schleck-brødrene's innsats i gårsdagens etappe viste at det kan meget vel være en like realistisk forklaring.

Men denne dagen, som gårsdagen var, er bare en gledens dag og jeg gratulerer av hele mitt hjerte de to store norske syklistene.  GRATULERER! 

Hanne Mauno, journalist i Dagsavisen skrev en fin liten kronikk i dagens papirutgave om kampen om solsenger i sydens feriehoteller. Dette er en kamp mange av oss kjenner oss igjen i.

Vi mennesker er rare! Vi går gjennom en lang og kald vinter og lengter etter sol og varme. Etter familieråd om hvor årets tur skal gå, noe som best kan sammenlignes med polsk riksdag, bestilles tur til familiehotell med barneshow på kveldene. Tiden fram til avreise, gjerne en periode på 3 til 4 måneder, brukes til å glede seg som en liten unge til en hverdag hvor man kan ligge langstrakt ut i en solseng under en parasoll, og bare røre på kroppen når behovene for ny drikke og avkjølende bad melder seg.

Akk ja, det blir med drømmen! Vel installert i familiehotellet er man glad for at man endelig har kommet fram, etter å ha vært våken siden mørkeste natta på avreisedagen, da er klokken gjerne blitt tre på ettermiddagen. Når man så rusler ned til hotellets store bassengområde merker man selvsagt ikke den kampen om parasoller som senere skal utkjempes. Den brutale virkeligheten kommer på feriens andre dag.

Etter å ha sovet lenge den første morgenen på det nye stedet, og så fortært en sen og annerledes frokost, begir så familien med baderinger, svømmebriller og diverse pikk pakk seg ned til bassengområdet. For å bli møtt av et syn man ikke hadde fantasert om i månedene før avreise - alle solsengene under parasollene er okkupert, bare en enslig slenger av en solseng her og der, selvsagt milevis unna parasoll eller annen skygge.

Det er de færreste som har med seg en au pair på ferie, som man kan sende ut i krigen om solsenger med tilhørende parasoller, og å prøve å bestikke en av hotellets vaskedamer er ikke lett, da gjerne språkproblemene gjør en såpass avansert “bestilling” så å si umulig å gjennomføre. Tenk dere denne setningen “Quantta costa reservado sunny beds con paraplaxs?” Sikkert noen som har prøvd seg på noe slikt, men jeg tviler på hvor vellykket det var, kanskje de endte opp med en Gran Reserva? -Ikke noe dårlig utkomme, i så fall….

Nei, løsningen er snublende nær; man reiser da med barn - ikke sant! Uten de storforlangende småkrypende hadde familiens voksne heller bestilt en ferie helt uten Coco eller Lollo og milevis langt unna kampen om parasoller. På feriens 3. dag vil normalt utrustede foreldre ta med seg barna i en “dry run” til bassengområdet, før frokosten er fortært, for å lære dem jakten på de gode solsengene. Så, på den 4. dagen slippes barna ut alene, med formaning om å komme straks tilbake til leiligheten slik at familien samlet kan spise frokost. - Det gikk jo selvsagt halvveis bra. Barna fant gode solsenger, med tilhørende parasoll som er avgjørende for å ikke ende opp som en butikkgrillet kylling. Men, de kom ikke tilbake. Så når foreldrene går ned til bassengområdet for å lete etter sine små engler, finner man en skokk av dem i bassenget, allerede i god lek med hverandre. Først på den 6. feriedagen hadde denne lille armadaen av solsengekaprere lært seg til at de skulle reservere solsengene for å så vende tilbake til sine foreldre. Hadde noen vokse sett bassengområdet så tidlig på morgenen, ville de sett solsenger reservert med rosa baderinger, “SpiderMan”-svømmeboard’s og diverse andre rosa og blå lekesaker, håndklærne var det ikke så nøye med, de lå gjerne i en våt klynge på flisene rett ved bassengkanten. Vel, vel, man kan ikke få til alt helt perfekt. Håndklærne tørker jo fort i varmen, så det gjør ikke så mye.

Verre er det for de stakkars foreldrene (les: menn) som taper kampen om parasoller, de må lide seg gjennom dagen i steikende solskinn… men kvinnene klarer seg merkelig nok bra i denne nye hverdagen. Som mann blir jeg fasinert av å observere disse kvinnene liggende på solseng uten skygge - i timevis, for å bare ta noen få korte bad. Er disse kvinnene mennesker eller er de utenomjordiske skapninger? Mens jeg og andre menn i felleskap søker skyggens lune avkjøling under bassengbarens tak, vi er jo ikke skapt til å klare den fantastiske selv-grillingen kvinnene helt uten møye klarer. Vi ender opp med en øl i hånden lenge før lunsj, bare avbrutt av lange opphold i bassenget, for å leke med barna og å kjøle oss selv ned. Ja ja, ferie er det jo, vi skal ikke klage for meget, bare så synd at vi glemmer denne virkeligheten midtvinters, når drømmen om sol og varme er på det sterkeste.

Kampen mot CO2-utslipp fører til de merkeligste utspill. Forslaget om å fjerne taxfree-varene fra flyplasser er et nytt latterlig forslag som bare vil gjøre hverdagen enda dyrere for oss vanlige mennesker, helt uten å "redde" klimaet en tøddel.

Dagsavisen skrev den 30.05 en artikkel som heter “Taxfree øker klimautslipp”. Den trykte utgaven hadde en stor artikkel, med “faktabokser” mens nettutgaven var liten og hadde ikke så mange opplysninger. Intervjuobjektet i den trykte utgaven var Holger Schlaupitz i Norges Naturvernforbund. Og han har tidligere skrevet innlegg i Dagsavisen hvor han angriper luftfarten.
Innholdet i de 2 versjonene var dog det samme, at taxfree-handelen er skyld i klimagassutslipp, og en fjerning av taxfree-handelen vil redusere CO2-utslippene. Først tenkte jeg at Naturvernforbundet tenkte på de kiloene med ekstra vekt som bringes ombord i flyene, men en liten titt i faktaboksene i Dagsavisen pluss sammenholding med andre kilder, så er økningen mikroskopisk, på promillenivå. Tankegangen er koblet til “grensekostnad” - eller hvor mye utslipp forårsaker den siste kiloen. Og det er som sagt mikroskopisk, og det ble bekreftet av statssekretær Kjetil Lund fra Finansdepartementet, i debatten på “sytten tretti” på P4 den 30.05, og motdebattant var Holger Schlaupitz. Lund sa at ved en fjerning av taxfree-handelen vil ikke besparelsen være i prosent, som det sto i artikkelen, men mye mindre. Lund begrunnet det med at det var snakk om å gange små prosenttall med enda mindre prosenttall, og resultatet er en besparelse på promillenivået. Til dette protesterte ikke Schlaupitz.  Det må jo bety at han og Naturvernforbundet har solgt inn saken til Dagsavisen på sviktende grunnlag.

Dagsavisens artikkel henviste til Vista Analyse og deres rapport om utslippskutt i luftfarten. Rapporten blir brukt som et sannhetsbevis, men etter å ha lest den ser jeg at den gir ikke en eneste forklaring på hvordan de kommer fram til at frafall av taxfree-handel vil medføre færre reiser. De bare skriver at sånn vil det være, og påstår at de reisende vil oppleve nytten ved å reise blir så liten, at for enkelte vil de vil la være å fly utenlands. Jeg synes det er en påstand som absolutt bør underbygges på et eller annet vis. Men det har de ikke gjort.

Men, det er ikke taxfree-varene i seg selv Naturvernforbundet tenker på, de blir bare en “knagg” å henge sin underliggende sak på. Nemlig at vi alle må reise mindre med fly. Det som er den egentlige motivasjonen til Naturvernforbundet for å få vekk taxfree-handelen er at det vil medføre et inntektstap for Avinor, og da håper Naturvernforbundet at det tapet blir veltet i første omgang over på flyselskapene, som i sin tur øker prisene til oss kunder. Og da tror Naturvernforbundet at det vil medføre en så stor nedgang i flyreiser at CO2-utslippene blir “kraftig” redusert.

Dessverre for Naturvernforbundet viser andre rapporter at pris-sensitiviteten er avhengig av formålet med aktiviteten. Forretningsreise påstås det, har mindre pris-sensitivitet enn fritidsreiser. Men er det sant? Jeg for min del har vanskelig å se for meg at vanlige husholdninger som foretar en sydenreise i sommerferien vil la seg affisere av at det for det første ikke er taxfree-varer på avreiseflyplassen og for det andre at prisen blir ca. 80 kroner dyrere for hver reisende. Tenk etter selv; vil en økning i prisen på for eksempel 240 kroner ha noe å si, når hele ferieturen koster kanskje et sted mellom 15000 og 25000 kroner?
Resultatet vil ikke bli noe annet enn hva jeg har tatt opp i andre debatter, hverdagen blir dyrere for oss “vanlige” mennesker, men klimaet blir ikke “reddet” en tøddel.

Til slutt vil jeg si a hele premisset til Naturvernforbundet er sviktende. CO2 er ikke skyld i de globale varme periodene jorden har gått igjennom. CO2’s varierende andel av atmosfæren har nemlig ingen korrelasjon med jordens temperaturer, og dagens nyhet om “gigant”økningen av CO2-utslipp det siste året beviser dette. “Gigant”-økning - samtidig som vi hadde en temperaturnedgang de 2 siste årene. Hva om Naturvernforbundet slutter med villfarelsen om at vi kan “redde” klimaet, og heller bryr seg om miljøvern? Det er i alle fall noe vi mennesker kan gjøre noe med.

Det er dyrt å leve i et høykostland som Norge, og hele tiden kommer det forslag fra diverse politikere og pressgrupper som vil gjøre hverdagen enda dyrere. Hva er motivasjonen?

Nylig fikk jeg en ny strømregning, det var mye større enn forventet, den var på ca. 2600 kr. Og hvis de siste regningene i år er i samme gate vil jeg ha en strømutgift for inneværende år på ca. 13.500 kr. for en liten blokkleilighet. Jippi! Og nå er bensinen svinedyr, ca. 14.50 pr. liter, slik at årets drivstoffkostnad for meg vil komme på rundt 12.500 kr.  Ille, mener nå jeg, for når det gjelder strømmen så er kostpris ca. 4 til 5 ganger lavere og for bensinen sin del; vel så er Norge på topp, selv et fattigere land som Venezuela klarer å forsyne sine innbyggere med bensin til en betydelig lavere pris enn det vi må ut med. Videre så er det ille fordi jeg selvsagt får dårligere råd til å etterspørre andre varer og tjenester enn om energiprisene var mer fornuftige. Og det som gjelder for meg gjelder også for de fleste andre i Norge, - oss “vanlige” mennesker.

Hvorfor er det slik?
Kan det ha noe å gjøre med politiske ideologier å gjøre?
Det er ikke utenkelig, Bjørn Rosengren sa at Norge var den siste Sovjet-stat, og han kom fra det sosialdemokratiske landet Sverige, så han kjente sikkert igjen trekkene fra et land som higer etter det forgangne ideal Sovjet-unionen en gang var.

I diverse debatter er enkelte grupperinger raske med å foreslå økte avgifter som virkemiddel, i den tro at hvis noe blir dyrt nok vil problemet bli borte. Og helt “glemmer” at vi vanlige mennesker er nødt til å komme oss til og fra jobb og vi er tross alt avhengig av både mat og varme. De som har denne form for “problemløsning” er gjerne på den venstre siden langs den politiske aksen. Et kjennetrekk noen av de har, er at de tror at en velstandsreduskjon i Norge vil komme den fattige delen av verden til gode. Det er for meg det reneste vissvass. Norge blir trukket fram som et av verdens rikeste land i verden, per capita. Det kan så være, men formuen er på statens hender. Vi vanlige mennesker er ikke spesielt rike, og ser vi på kjøpekraften en vanlig arbeider har i Norge sammenlignet en vanlig arbeider i de kriserammede landene i sør-Europa, kommer vi dårlig ut. Hvor lenge vi må jobbe for en bil, for en bolig, for et måltid etc. sier noe om hvor dårlig stilt vi egentlig er i Norge. Og så finnes det politikere og pressgrupper som vil gjøre våres økonomiske hverdag enda verre! Fy skam på dem!

Det Norge's politikere heller burde gjøre, bortsett fra å ikke fordyre våres hverdag, er å investere mer penger i veier, toglinjer, sykehus og skoler, bare for å nevne noen få viktige sektorer i vårt samfunn. I vinter sa noen utenlandske økonomer at Norge spiller hasard med oljeformuen, vi vedder på verdipapirer, og hva skjer hvis vi taper de veddemålene? Disse utenlandske økonomene foreslo at Norge bør bruke en del av sin oljeformue på nevnte sektorer. En satsing i infrastruktur og varige verdier er ikke det samme som forbruk og “press på økonomien”.

I tidligere tider, da Norge var et av Europa’s fattigste land, da tok landet seg råd til å bygge Bergensbanen. Nå som Norge er et av verdens rikeste land, ja nå har vi ikke råd til likedanne satsinger??? Det finner jeg meget besynderlig! Det er ikke ofte jeg synes Senterpartiet har noe fornuftig å si, men jeg fikk med meg Per Olav Lundteigen i en debatt på NRK2’s Dagsnytt atten nylig, der han fremhevet seg selv som en ombudsmann for velgerne og talte mot sykehusnedleggelser og tømming av lokalsykehus for innhold. Der var han sterk! Det er virkelig synd at det er så få politikere som definerer seg som ombudsmenn for velgerne. På meg virker det som brorparten av politikerne ser på seg som statens representanter. Det kanskje forklarer hvorfor de ikke protesterer mot det åpenbare ranet på høylys dag av oss vanlige mennesker?