De gråt da OL-gullet glapp. Da tok Thorir Hergeirsson grep. Jentene freste for første gang gjennom et mesterskap ved å vinne samtlige kamper. Enda en barriere ble brutt.
Norge gjenreiste seg som verdens beste håndballnasjon ved å få orden på forsvarsspillet og ha verdens beste keeperduo i Silje Solberg og Kari Aalvik Grimsbø. Når den ene svikter, klaffer det for den andre. I semifinalen var det Silje Solberg som kom inn og tettet avløpet, i finalen var det Aalvik Grimsbø som entret scenen og leverte de avgjørende redningene da tøffe Nederland truet den norske triumfen.
For dette var et ganske annet Nederland enn det som tapte med ti mål for Norge i bronsefinalen i OL og som ble overkjørt før pause i siste VM-finale. Som Thorir Hergeirsson sa etter finalen: - Vi må spille oftere mot Nederland. De spiller en annen type håndball enn vi er vant til.
For Nederland har utfordret den norske spisskompetansen med tempo i alle spillets faser. Men jentene taklet det også. I løpet av disse tredve årene er det bare tre trenere som har ledet Norges største seiersmaskin: Sven-Tore Jacobsen, Marit Breivik og Thorir Hergeirsson. Der ligger også noe av forklaringen.
Kontinuitet er undervurdert i alt trenerarbeid. Det har gitt 26 medaljer på 30 år. Nå kan Thorir puste ut. Han kom ut av 2016 med OL-bronse og EM-gull. Han skulle gjerne byttet.
Nå er det ett år til neste mesterskap. Tyskland er vertskap for VM i desember 2017. Adventsritualet blir det samme. Med garantert enda en ny jente eller to som får sitt gjennombrudd i mesterskap.