Striden mellom Petter Northug, Coop og Skiforbundet kommer nok til å løse seg innen oktober er omme. Og da kan vi heller bekymre oss om hvorvidt det blir snø nok i løypene. Men etter spørsmål er på manges lepper: Hvorfor er det slik at Coop i utgangspunktet utfordret den norske landslagsmodellen, en modell som har som mål å sørge for at Norge skal være en nasjon av skiløpere, men også verdens beste skinasjon i bredden.
Å ta ut en utøver av felleskapet og dyrke ham med profitthensyn, er det Coop? Er det i pakt med deres verdier?
Går du inn på Coops hjemmesider finner du en aktør som virkelig tar samfunnsansvaret sitt på alvor. De skriver at de som en stor samfunnsaktør og leverandør av varer og tjenester kan påvirke alt fra produksjon til markedsføring. «Vi har derfor et ansvar for å gjøre vårt for å påvirke samfunnsutviklingen i riktig retning.» Men gjelder ikke det i Northug-saken også? Hvor er omtanken og ærligheten?
Coop og Northug bruker hverandre til å sabotere fellesskapet til fordel for eneren, skrev en sint Coop-medeier i en lokalavis for en stund tilbake. Hadde det vært en av de rike butikkeierne, a la Reitan for eksempel, hadde det kanskje vært mer logikk i det hele, skriver han. Men Coop selger seg inn som «fellesskap». De mange små mot de få store.
Blir dette et dødsstøt for norsk skiidrett? Neppe. Northug er med på å holde interessen oppe i kraft av sine prestasjoner og «rampete» væremåte, enten innenfor eller utenfor. Men vi kan kanskje driste oss til å si at hans «gi blaffen» holdning og hans behov for først og fremst å passe på seg selv er litt synonymt med storsamfunnets «tut og kjør» i forbrukskulturens tid?
Og det er mange ulver der ute som kler seg i fåreklær. Store aktør somStatoil vil assosieres med skiidretten og det urnorske skiimaget. Og de gir tilbake. Penger som er med på å finansiere vår flotte nasjonale smørebuss. Det er kanskje slemt å minne på at den kommer fra oljeproduksjon, som bidrar til et «våtere, villere, varmere» klima. Og mindre snø.
Som forfatter Espen Stueland peker på i en bok som kommer til høsten (700 års flommen), var skisesongen 2014 et forvarsel om hva som venter. Mer enn hvert fjerde skirenn i Norge ble avlyst eller utsatt. For 2015 var tallene hårfint mindre dramatiske, skriver han. « 37 av 186 renn var avlyst pr. 26.03. (ca. hvert femte), i tillegg var en del renn utsatt. Internasjonalt skapte snømangelen enda mer prekære problemer. I Oberhof, som ligger på 800 moh., var det så knapt med snø under Tour de Ski-rennene i 2013 at jaktstarten (10/15 km) gikk i sløyfe på en liten jordlapp, med gult gras på begge sider av skisporet.»
Statistikk viser at det har vært kraftig temperaturøkning en rekke steder som tidligere har arrangert vinter-OL. Kanskje var 2022 Oslos siste mulighet til å arrangere vinter-OL? Etter den tid vil kanskje ikke forsikringsselskaper lenger ta på seg å forsikre slike arrangement, til det vil stabilt snøfall over tid være usannsynlig?
Med et slikt perspektiv kan en kanskje ikke laste Northug for å ville ha mest mulig penger ut av en kort karriere, så kjapt som mulig. Men at vårt Coop skal bidra, er en annen skål.
Coop har i mange år vært ledende i sin bransje på solidaritet og miljø. Men på grunn av Northug-saken blir det vankseligere å la deres ellers gode innsats for bærekraft bli det jeg først og fremst assosierer dem med. Og da har de tapt i omdømmekampen. Hvis det er det omdømmet de fortsatt vil ha?