I dag er det 17. mai og dagen hvor de fleste nordmenn feirer vår Grunnlov. Mange tenker på 17. mai som en dag som symboliserer frihet, selvstendighet og selvråderett, men hvor mye av det har vi igjen?

I dag vil mange nordmenn gå i tog, de vil vifte med sine flagg og de vil rope "Hipp hipp hurra" og feire det de tror er frihet og selvstendighet. Hvordan kan det ha seg at så mange opplever en kollektiv psykose og ikke ser hva som har skjedd de siste 50 årene?

Sakte men sikkert har Grunnloven blitt tråkket og spyttet på av norske politikere, og nye lover som har kommet. Sakte men sikkert har vi mistet vår selvstendighet fordi politikere har solgt den til fordel for overnasjonale avtaler. Har vi lengre noe å feire den 17. mai?

Man kan selvsagt argumentere for at landet Norge fortsatt tillater borgerne en stor grad av frihet, men det er ikke derfor man feirer 17. mai. Det er iallefall ikke derfor jeg brukte å feire 17. mai. Og ja, jeg bruker formuleringen 'tillater borgerne frihet' fordi det er virkeligheten. Det er ikke lengre slik at borgerne i stor grad fødes frie og får visse restriksjoner pålagt av staten, nå er det slik at staten automatisk tar ifra oss alle friheter vi fødes med og gir oss gradvis noen tilbake. F.eks kan jeg nevne ytringsfriheten, selv den er begrenset her til lands. Har du prøvd å sagt din ærlige mening om en offentlig tjenestemann som oppfører seg som en idiot i det siste for å teste hvor mye ytringsfrihet du har?

Det kanskje klareste eksemplet på at Grunnloven ikke respekteres og at vi har mistet vår selvråderett er vel EUs Datalagrinsdirektiv (DLD). Det er blitt argumentert ifra flere hold at DLD kan være i strid med Grunnlovens §96 og §102. Den kan i tilleg stride mot bestemmelser i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon (EMK). (Som Norge som kjent har sluttet seg til). Ifra mitt perspektiv er det rimelig klart at DLD iallefall strider imot §102 i grunnloven og bestemmelser i EMK.

Jeg har alltid vært av den oppfatning at Grunnloven var til for å garantere borgerne visse rettigheter og begrense statens makt, men det viser seg at den er til for å settes til side når det passer våre politikere. Burde ikke alle lover derivere ifra Grunnloven og være i overenstemmelse med det som står der?

Og så var det dette med selvråderett. EU, en føderal enhet vi ikke engang er medlem av, har bestemt at vi må innføre DLD fordi vi er medlem av EØS. Et økonomisk samarbeid som våre politikere sa ja til uten å ha spurt oss, borgerne. Mange har argumentert for at vi kan bruke reservasjonsretten, men dette har aldri tidligere blitt gjort og vi har nå innført over 1700 EU-direktiv. Nest best i en klasse vi ikke engang deltar i. Dette er intet annet enn bekymringsverdig, for dette er ikke lover og regler som borgerne har valgt politikere til å vedta.

Og de få gangene norske politikere har offentlig vurdert å bruke reservasjonsretten ovenfor direktiv ifra EU har vi blitt utsatt for trusler av prominente EU-tilhengere. Sveriges utenriksminister advarer mot norsk veto.

Så har vi noen reell frihet? Og hva med vår frihet til å bestemme over oss selv? Vi velger tross alt inn politikere til å styre på vår vegne, men hva skal vi gjøre når det ikke er de politikerne vi velger inn som faktisk styrer, men herrer tilhørende en overnasjonal myndighet?

Jeg kommer iallefall ikke til å feire dagen i dag. Og jeg ser helst at det norske folk bruker dagen til å reflektere over det som er i ferd med å skje fremfor å vandre i tog og vifte med flagg. Vår frihet innskrenkes for hver dag som går, vår selvråderett blir mindre og mer og mer makt flyttes ifra kommuner til stat, og ifra stat til overnasjonale myndigheter som EU/WTO/FN.

Det er ikke noe galt i internasjonale avtaler i seg selv, men når vi sier ifra oss retten til å bestemme over oss selv, da burde vi virkelig revudere vår situasjon. For det er vi, borgerne, som skal velge hvem som skal bestemme i dette landet. Og slik er det dessverre ikke lengre.