Debatt

Norges enestående lederskap for havets helse

Det er 43 år siden Norge lanserte Nansenprogrammet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den norske oppdagelsesreiseren og Nobelprisvinneren Fridtjof Nansen sa en gang: «Det vanskelige er det som tar litt tid; det umulige er det som tar litt lengre tid.»

Det var i den ånden for 43 år siden, i 1974, at Norges regjering og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) lanserte det pionerende havforskningsinstituttet oppkalt etter Nansen: Nansenprogrammet.

Siden da har forskere om bord på fartøyet Dr. Fridtjof Nansen I og II begitt seg ut på forskningsreiser rundt hele jorden, har tatt prøver av fiskebestander, studert livet i havet og samlet data som hjelper oss den dag i dag.

Nå vil det nyeste Dr. Fridtjof Nansen-fartøyet, det tredje i serien, fortsette å utvide grensene innen havforskning.

Nansen-fartøyet har nå seilt tilsvarende 60 jordomseilinger, og har gjennom forskningen fordypet vår forståelse av økosystemer under vann – spesielt forståelsen av de livsviktige fiskeriene som så mange mennesker rundt jorden er avhengige av.

På grunn av dette er et av primærmålene til forskningen å forsikre at fiskere og kystsamfunn kan dra fordeler av det, spesielt i det globale sør, ved å gi utviklingsland bedre forskningsbasert informasjon for å drive fiskerier på en mer bærekraftig måte og forsikre fremtidig ernæring av befolkningen.

Dr. Fridtjof Nansen er det eneste forskningsfartøyet som bærer FN-flagget, og har hovedsakelig utført sin forskning i Afrika i noen av de minst observerte vannene på planeten. Nansen-forskning gir en plattform for utviklingsland som mangler infrastruktur til å selv utføre marinforskning. Uten disse ressursene ville de ha stått overfor store vanskeligheter for å vurdere fiskeribestanden, noe som er essensielt for å kunne lage gode fiskeriadministreringsbestemmelser.

I tillegg har den store mengden data som har blitt samlet i de siste 40 årene gitt oss et viktig grunnlag for å kunne studere dagens havmønstre og utarbeide modeller for å bedre forstå påvirkningen til klimaforandringene. Dette nyeste Dr. Fridtjof Nansen-fartøyet vil reise til nye farvann i Afrika, men også i Asia og andre steder, og vil fokusere mer på hvordan klimaforandringene påvirker havene våre.

I dag, når vi leser overskriftene som forteller oss om døende korallrev, virker det som om vi står overfor tilsynelatende uløselige utfordringer i å beskytte våre marine ressurser.

Det har aldri vært så mye internasjonal oppmerksomhet rundt å beskytte havene våre som nå. Utfordringene er mange, men viljen til å takle dem og finne løsninger har aldri vært sterkere.

Nylige positive utviklinger inkluderer adopsjonen av FAOs frivillige retningslinjer i 2014, som hjelper regjeringer med å støtte mindre fiskerisamfunn. Dette innovative instrumentet gjenkjenner nøkkelbidragene til mindre fiskerisamfunn – som utgjør mer enn 90 % av verdens fiskere og fiskearbeidere – og som bidrar til å redusere fattigdom og gir økt matvaresikkerhet.

I fjor gikk den første internasjonale traktaten designet for å eliminere ulovlig fisking i kraft (FAO Port State Measures Agreement). De 42 partene (der EU ble talt som én) som deltok i denne banebrytende avtalen, arbeider nå sammen for å forby ulovlig fanget fisk fra å komme inn på de internasjonale markedene gjennom havner. Norge, en stor forkjemper for avtalen, vil være vertskap for det første møtet mellom partene i traktaten i mai.

Denne sommeren vil FNs havkonferanse finne sted for å tromme sammen internasjonalt samarbeid for å nå 2030-målet for bærekraftig utvikling som handler om å forsikre at havene våre er beskyttede og blir brukt bærekraftig.

Norge har vært i front av disse utviklingene og har mobilisert politisk vilje, gitt finansiell støtte og har delt ekspertisen de har fått av å være en av verdens store sjøfartsnasjoner.

Sammen vil vi styre mot de store lysene. Kunnskapen vi får fra det pågående Nansen-samarbeidet vil hjelpe oss til å en dag oppnå det som vil være noe av det største vi kan oppnå: Å forsikre helsen til havene våre som vil være et gode for alle.

Som Fridtjof Nansen sa – Det umulige er oppnåelig. Det tar bare litt tid, samarbeid og forpliktelse til å jobbe sammen.

Mer fra: Debatt