Den norske oppdagelsesreiseren og Nobelprisvinneren Fridtjof Nansen sa en gang: «Det vanskelige er det som tar litt tid; det umulige er det som tar litt lengre tid.»
Det var i den ånden for 43 år siden, i 1974, at Norges regjering og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) lanserte det pionerende havforskningsinstituttet oppkalt etter Nansen: Nansenprogrammet.
Siden da har forskere om bord på fartøyet Dr. Fridtjof Nansen I og II begitt seg ut på forskningsreiser rundt hele jorden, har tatt prøver av fiskebestander, studert livet i havet og samlet data som hjelper oss den dag i dag.
Nå vil det nyeste Dr. Fridtjof Nansen-fartøyet, det tredje i serien, fortsette å utvide grensene innen havforskning.
Nansen-fartøyet har nå seilt tilsvarende 60 jordomseilinger, og har gjennom forskningen fordypet vår forståelse av økosystemer under vann – spesielt forståelsen av de livsviktige fiskeriene som så mange mennesker rundt jorden er avhengige av.
På grunn av dette er et av primærmålene til forskningen å forsikre at fiskere og kystsamfunn kan dra fordeler av det, spesielt i det globale sør, ved å gi utviklingsland bedre forskningsbasert informasjon for å drive fiskerier på en mer bærekraftig måte og forsikre fremtidig ernæring av befolkningen.
Dr. Fridtjof Nansen er det eneste forskningsfartøyet som bærer FN-flagget, og har hovedsakelig utført sin forskning i Afrika i noen av de minst observerte vannene på planeten. Nansen-forskning gir en plattform for utviklingsland som mangler infrastruktur til å selv utføre marinforskning. Uten disse ressursene ville de ha stått overfor store vanskeligheter for å vurdere fiskeribestanden, noe som er essensielt for å kunne lage gode fiskeriadministreringsbestemmelser.
I tillegg har den store mengden data som har blitt samlet i de siste 40 årene gitt oss et viktig grunnlag for å kunne studere dagens havmønstre og utarbeide modeller for å bedre forstå påvirkningen til klimaforandringene. Dette nyeste Dr. Fridtjof Nansen-fartøyet vil reise til nye farvann i Afrika, men også i Asia og andre steder, og vil fokusere mer på hvordan klimaforandringene påvirker havene våre.
I dag, når vi leser overskriftene som forteller oss om døende korallrev, virker det som om vi står overfor tilsynelatende uløselige utfordringer i å beskytte våre marine ressurser.
Det har aldri vært så mye internasjonal oppmerksomhet rundt å beskytte havene våre som nå. Utfordringene er mange, men viljen til å takle dem og finne løsninger har aldri vært sterkere.
Nylige positive utviklinger inkluderer adopsjonen av FAOs frivillige retningslinjer i 2014, som hjelper regjeringer med å støtte mindre fiskerisamfunn. Dette innovative instrumentet gjenkjenner nøkkelbidragene til mindre fiskerisamfunn – som utgjør mer enn 90 % av verdens fiskere og fiskearbeidere – og som bidrar til å redusere fattigdom og gir økt matvaresikkerhet.
I fjor gikk den første internasjonale traktaten designet for å eliminere ulovlig fisking i kraft (FAO Port State Measures Agreement). De 42 partene (der EU ble talt som én) som deltok i denne banebrytende avtalen, arbeider nå sammen for å forby ulovlig fanget fisk fra å komme inn på de internasjonale markedene gjennom havner. Norge, en stor forkjemper for avtalen, vil være vertskap for det første møtet mellom partene i traktaten i mai.
Denne sommeren vil FNs havkonferanse finne sted for å tromme sammen internasjonalt samarbeid for å nå 2030-målet for bærekraftig utvikling som handler om å forsikre at havene våre er beskyttede og blir brukt bærekraftig.
Norge har vært i front av disse utviklingene og har mobilisert politisk vilje, gitt finansiell støtte og har delt ekspertisen de har fått av å være en av verdens store sjøfartsnasjoner.
Sammen vil vi styre mot de store lysene. Kunnskapen vi får fra det pågående Nansen-samarbeidet vil hjelpe oss til å en dag oppnå det som vil være noe av det største vi kan oppnå: Å forsikre helsen til havene våre som vil være et gode for alle.
Som Fridtjof Nansen sa – Det umulige er oppnåelig. Det tar bare litt tid, samarbeid og forpliktelse til å jobbe sammen.