I fjor opplevde Europa og Norge den største tilstrømmingen av asylsøkere i moderne tid. Selv om Europa for øvrig opplevde en oppgang i antall asylsøkere, hadde Norge en nedgang i antall asylsøkere. Det var riktig nok før Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre og resten inviterte først 10.000 syrere hit, og deretter 8.000.
En massiv tilstrømming til vår verdensdel setter samfunnets evne til å håndtere den akutte utfordringen og til å finansiere tilstrømmingen under sterkt press. Spesielt et land som Norge – med lukrative velferdsordninger – er en særdeles attraktiv destinasjon for både mennesker som har krav på beskyttelse, men også for de som ikke har krav på beskyttelse. Det er helt klart at de som har krav på opphold også skal få det de har krav på, men det må være rettferdig.
Mange nordmenn har lyst til å hjelpe folk i nød, men det folk flest ofte har opplevd som grovt urimelig, er at personer som kommer til Norge som asylsøkere og får flyktningstatus nærmest umiddelbart får full tilgang til folketrygden – uten en eneste dags opptjening eller botid i Norge. Ytelsene og ordningene det gjelder er blant annet alderspensjon og uføretrygd, som Ola og Kari Nordmann må jobbe 40 år for å få full tilgang til. Mange nordmenn oppnår heller aldri tilsvarende ytelser eller ordninger fordi man står på utsiden av arbeidslivet eller sliter av andre grunner. Det er viktig at ingen skal ha særfordeler som gir en snarvei til Norges velferdsgoder.
Mandag 4. juli la regjeringen frem et forslag som fjerner så å si alle særytelser personer med flyktningstatus har fått til nå. Dette er en sak Fremskrittspartiet har jobbet for i flere tiår, og nå kan likebehandlingen bli en realitet dersom Stortinget er sitt ansvar bevisst. Det er ingen rettferdighet i at innvandrere skal få langt bedre ordninger og ytelser enn nordmenn flest. Norge kan ikke – og skal ikke – være verdens sosialkontor. Nå setter Fremskrittspartiet en effektiv stopper for det.