Debatt

Norge i hvitt og blått

Trenger Norge virkelig mer høyreorientert journalistikk?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Resett er navnet på det siste tilskuddet innen sjangeren høyreorientert, nasjonalromantisk nettsted. Mandag kveld ble det lansert, med til dels alvorlige oppstartsvansker. De få setningene som piplet fram gjennom den ganske ugjennomtrengelige nettilgangen, vitnet likevel om at Helge Lurås og hans kolleger kommer til å legge seg på Frps ytterste høyre flanke. Noen har kalt prosjektet Breitbart på norsk, etter det høyreekstreme nettstedet til Donald Trumps tidligere allierte Steve Bannon.

Helge Lurås er kjent som daglig leder av Senter for Internasjonal og Strategisk Analyse (SISA). Dette forskningsinstituttet har én ansatt: Helge Lurås selv. Det hersker stor tvil om han i det hele tatt har rett til å kalle seg forsker. Likevel har han sluppet til utallige ganger for å kommentere likt og ulikt, ikke minst på NRK og han har mottatt millionbeløp fra Utenriksdepartementet.

To uker før et avgjørende og dramatisk stortingsvalg har Lurås bestemt seg for å starte et nytt nettsted som skal skrive om innvandring og den norske kulturens og etnisitetens eventuelle overlevelse. I programerklæringen heter det at «Nordmenn er nødt til å begynne å stå opp for seg selv. Kun med stolthet og kraft kan landet bygges videre. Det skal ikke hakkes ned i et eksperiment basert på ren ønsketenkning om menneskets individuelle og sosiale natur. Realisme, og sosial og identitetsmessig kontinuitet er nødvendig». Prosjektet støttes av milliardærene Øystein Stray Spetalen og Jan Haudemann-Andersen.

I en kommentar på nettstedet tas det til orde for at vi må få mer frykt, sinne og hat her i landet – og at disse følelsene – hat sinne og frykt – har fått et ufortjent dårlig rykte. «Folk begynner å forstå at det er greit å bli sinte og foraktfulle når innvandrere bygger fremmede gudshus i vårt land, istedenfor å følge våre humanistiske og kristne tradisjoner. Hvorfor skal fremmede overta våre landområder og ressurser? Hvorfor skal vi akseptere en utvikling som gjør at vi mister vår særstilling i vårt eget land? Dette handler om framtida til våre barn og barnebarn og hva slags levekår de skal ha i Norge. Tiden er derfor kommet for å våkne opp og lytte til vårt rasjonelle sinne, vår rasjonelle frykt og vårt rasjonelle hat og treffe nødvendige politiske tiltak for å sikre vår særstilling i eget land».

Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås har uttalt at Resett høres veldig spennende ut. Han ønsker dem lykke til og synes å legge til grunn at de saksområdene Resett har valgt å konsentrere seg om, er oversett av norske medier. Det kan diskuteres. Argumentene for at Norge trenger flere nettsteder, blogger og publikasjoner på høyresiden, både den moderate og mer rabiate, bygger på to premisser: Det ene er at norske såkalt mainstreamjournalister er venstrevridde. Det andre er at norske, etablerte medier også er venstrevridde. Ergo trenger vi flere stemmer på høyresiden, som en slags motvekt til dette. Stemmer det?

La oss først se på de venstrevridde journalistene. Tilsynelatende er påstanden riktig. Hvert eneste år viser medieundersøkelsen det samme: Det er langt flere sosialister blant journalistene enn blant folk ellers. Frp gjør det dårligere i pressekretser enn i valgkretser, mens SV gjør det knallsterkt. Et viktig poeng er likevel at disse undersøkelsene gjelder alle journalister. Som vi vet driver denne yrkesgruppa med så mye rart. Alt fra vektklubber, Johaugs tårer og videointervjuer med deltakere i «Skal vi danse», til forbrukstester av softis og dybdeanalyse av amerikanske TV-serier. Det gir mer mening å se på hvordan de politiske journalistene stemmer. Der er bildet et ganske annet. Da Stortingets presselosje ble analysert, viste det seg at Høyre ble det største partiet, tett fulgt av Arbeiderpartiet. Venstre var også populært. SV likeså. Men det var borgerlig flertall.

Hvordan står det ellers til med det norske medielandskapet? Stemmer det at norske medier er venstrevridde? En gjennomgang tidligere i sommer viste at det blåbrune nettstedet Document lå på topp i lesing og deling i sosiale medier. Også den ekstremt høyrevridde og islamfiendtlige statsstøttede bloggen rights.no skårer høyt.

Holder vi oss til de moderate høyrebloggene, er det liten tvil om at Minerva og Civita har mer ressurser og gjennomslag enn Manifest og Agenda. Blant de etablerte mediene gjør høyresiden det usedvanlig skarpt. TV 2 kan neppe kalles et sosialistreir. Det er lenge siden NRK fortjente kallenavnet ARK. Dagens Næringsliv er også tydelig plassert på høyresiden, for ikke å snakke om Finansavisen og Nettavisen.

Aftenposten er blitt mer konservativ og høyreorientert de siste årene, etter en lang periode inne i en politisk tåke. Det gir lave odds å tippe at avisen, som er landets største, kommer til å anbefale sine lesere å stemme Høyre på valgdagen. I VG, som er landets klart ledende nyhetsmedium, raljerte politisk redaktør Hanne Skartveit over småpartiene på venstresiden sist lørdag. Dette er kjent tale fra VG. Høyre, Ap, KrF, Venstre og Frp ble beskrevet som de etablerte og ansvarlige partiene, mens SV, MDG, Senterpartiet og Rødt fikk merkelappen «ytterliggående og virkelighetsfjerne».

I opposisjon til dette har vi Klassekampen, Dagsavisen og tidvis Dagbladet. Ingen av dem er i nærheten av å ha den massive posisjonen som de store mediene i og utenfor Schibsted-sfæren besitter. Mønsteret er det samme regionalt og lokalt.

Etter å ha lest Resett i bare et knapt døgn, er det ingen vits i å felle noen endelig dom. Men så langt ser det ut til at Norge kan klare seg helt fint uten Helge Lurås’ høyttenkning om innvandring, etnisitet, identitet, stolthet og kraft. Forestillingen om at en kneblet og oversett høyreside er på defensiven og trenger mer hjelp for å bli hørt – enten det er fra milliardærer eller staten – bør i alle fall ta seg en velfortjent pause.

Mer fra: Debatt