Kronikken er skrevet i samarbeid med Catherine Wilson, rapportforfatter.
Norfunds enøyde målsetning om økonomisk vekst får problemer i møte med realitetene. Investeringen i Kilombero-plantasjen i Tanzania har verken gått med overskudd eller nådd sine mål om å bidra til landets risproduksjon.
Fivas' nye rapport «Meagre results from a large investment» viser at utviklingseffekten av Norfunds investeringer i Kilombero er tvilsomme. Det er ikke kritikk som bør være ny for Norfund. Deres investeringer får ofte kritikk fra sivilsamfunnet for å skade miljøet eller for å gjøre livet vanskeligere for lokalbefolkning som blir berørt av prosjektene de støtter, det har også investeringen i risplantasjen Kilombero fått. Norfund følger strenge internasjonale regler for miljø og samfunnsansvar, men ofte er ikke internasjonale regler og gode intensjoner nok. En investering må ses i sammenheng med samfunnet den gjøres i, og Tanzania er ikke et land hvor forholdene ligger til rette for investeringer i storskala plantasjedrift.
Norfund sier de gjennom å bidra med investeringer og lån i selskaper som går med overskudd skal styrke fattige lands utvikling. Fivas’ rapport viser at investeringen i det britiske selskapet Agrica som satte i gang Kilombero-plantasjen verken gikk med overskudd eller har andre tydelige utviklingseffekter. Utvikling av jordbruket krever en systematisk tilnærming hvor både infrastruktur og myndighetenes regulerende rolle styrkes samtidig som produksjonen økes. En systemtilnærming er helt nødvendig om ikke investeringer skal bli den neste generasjonen med hvite elefanter finansiert over bistandsbudsjettet.
Tanzania har et stort behov for ris, og økt risproduksjon hadde helt klart styrket landets økonomi og folks velferd. Siden 2010 har Norfund investert omtrent 138 millioner kroner som egenkapital og lån i Kilombero-plantasjen gjennom Agrica. Plantasjen som selskapet kjøpte opp skulle drive moderne risproduksjon og knytte til seg lokale bønder som skulle læres opp i produksjon av den samme rissorten på sine egne marker. Dessverre har ikke plantasjen gått med overskudd siden oppstarten i 2008. Hverken utvidelse av produksjonsarealet på plantasjen eller målene for samarbeidsavtaler om risproduksjon med de lokale bøndene har nådd målene sine. Av nær 6.000 hektar på plantasjen er det bare litt over 500 det ble dyrket ris på i 2015.
At plantasjen verken går med overskudd eller oppnår målet om å produsere ris til det tanzanianske markedet gjør at investeringen fremstår som en dårlig investering. Det er selvfølgelig alltid lett å være etterpåklok, men spørsmålet er vel om Norfund burde hatt grunn til å anta at det kunne gå noe bedre? For å skape utvikling med store kommersielle farmer er det helt nødvendig at et land har god nok infrastruktur og kapasitet til å følge opp den vedtatte politikken. I vår rapport avdekker vi at ulike myndigheter i Tanzania gir helt forskjellige retningslinjer for vannbruk. Ansatte ved plantasjen oppgir også at vilkårlige avgifter for bruk av de svært dårlige veiene har hindret utviklingen. Men det kanskje største hinderet var den massive importen av ris som Tanzanias myndigheter åpnet for i 2013, noe som gjorde tanzaniansk ris svært lite lønnsom. I sum viser utfordringene Agrica og Norfund har møtt i Tanzania at landet mangler forutsetningene for å kunne drive en industriell plantasje. Hadde Norfund gjort en grunnleggende vurdering av hva som skal til for å skape vekst i jordbruket i Tanzania kunne de sett at denne typen investeringer var svært usikker.
Privat sektor med sin mulighet for innovasjoner og entreprenørskap er en viktig driver for utvikling, også i Tanzania og Øst-Afrika. Vi håper derfor Norfund vil ta lærdom av det mislykkede prosjektet og investere mer i småskalabedrifter og tiltak som kan styrke det jordbruket som allerede finnes. Å styrke småbønders produksjon og å satse på ressurser det er overskudd på, slik som arbeid, heller enn importerte innsatsfaktorer er grunnleggende faktorer for en bærekraftig styrking av den tanzanianske utviklingen. Utviklingsprosesser har aldri vært kontekstuavhengige, ei heller det økonomiske utbyttet.