Kultur

Nordmenn ønsker å spise mindre kjøtt!

Hver fjerde nordmann vil reudsere sitt kjøttforbruk i 2016. Kjøttkutt er bra for helsen og fullt forsvarlig, og kjøtt kan erstates med erter. Kjøttfritt kosthold kan redusere risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes, overvekt og visse typer kreft.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

En undersøkelse fra Sentio viste at hver fjerde nordmann vil reudsere sitt kjøttforbruk i 2016, noe NTB meldte om 4. januar (http://www.nrk.no/nyheter/1.12733604 og http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/n-av-fire-vil-kutte-kjottforbruket-8304584.html).

Undrsøkelsen er utført av Sentio for distriktenes næringsavis Nationen, og det er merkelig at NTB valgte å intervjue professor Bjørg Egelandsdal, hvem sin utdannelse eller forskning ikke er rettet mot menneskehelse, og som dessuten er medeier i et lite engrossfirma Read Meat – istedenfor å intervjue en fagperson innen helse- eller ernæring. På nettsidene til VG Partnerstudio står det at "Satsingen er muliggjort gjennom et kommersielt samarbeid med, og finansiert av Rema 1000." Jeg forsøkte å spørre Rema om NTB-saken var betalt av Rema, og hvilken rolle Rema hadde ellers her, men fikk aldri et ordentlig svar på det.

Saken var omtalt i Nationen, Aftenposten, NRK og VG (http://sponset.vg.no/familieliv/rema1000/193-en-av-fire-vil-kutte-kjottforbruket). Aftenposten redigerte saken ganske raskt, men det gjorde ikke VG.

Professoren var bekymret over redusert kjøttinntak, og kom oppsiktsvekkende uttalelser som bl.a. "I Norge er konsumet bare litt over anbefalt nivå hos menn, mens for kvinner er konsumet under det som anbefales fra flere faglige hold." Her forveksler Egelandsdal anbefalt nivå med den øvre trygge grensen for kjøttinntaket.

Jeg vil gjerne kommentere og utdype saken.

Oppsummert forskning viser at kostholdsmønstre med lite kjøtt eller uten kjøtt kan ha flere helsefordeler, som først og fremst redusert risiko for/ forekomst av livsstilssykdommer som fedme, diabetes, hjerte- og karsykdommer og flere typer kreft. Derfor kunne redusert kjøttforbruk spare mange mennesker for mye lidelse og for for tidlige dødsfall, og spare samfunnet for store pengeutgifter og unødvendig ressursbruk.

Henvisninger til flere titalls studier kan ses her, på nettsiden til foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold:

Oppsummert forskning og uttalelser fra fagpaneler sier at redusert kjøttinntak er bra for helsen. Fire eksempler her:

1. Nordisk ministerråd, Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://dx.doi.org/10.6027/Nord2013-009 Nord 2013:009 http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

2. Verdens største forening for ernæringsfysiologer, Academy of Nutrition and Dietetics, 2009. Craig WJ, Mangels AR: Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets. J Am Diet Assoc 2009, 109(7):1266-1282; http://www.vrg.org/nutrition/2009_ADA_position_paper.pdf http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19562864

«The results of an evidence-based review showed that a vegetarian diet is associated with a lower risk of death from ischemic heart disease. Vegetarians also appear to have lower low-density lipoprotein cholesterol levels, lower blood pressure, and lower rates of hypertension and type 2 diabetes than nonvegetarians. Furthermore, vegetarians tend to have a lower body mass index and lower overall cancer rates.»

3. Helsedirektoratet, Vegetarisk kosthold https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold

«Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer. Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

4. Verdens ledende organisasjon innen kreftforskning World Cancer Research Fund, WCRF anbefaler at fullkorn, grønnsaker, frukt og belgvekster, og IKKE matvarer fra dyreriket, bør danne grunnlaget for hverdagsmåltider:

“They emphasise the importance of relatively unprocessed cereals (grains), non-starchy vegetables and fruits, and pulses (legumes), all of which contain substantial amounts of dietary fibre and a variety of micronutrients, and are low or relatively low in energy density. These, and not foods of animal origin, are the recommended centre for everyday meals.»

Oppsiktsvekkende påstander fra Landbrukshøyskolen (NMBU)

Det at forsker Bjørg Egelandsdal er bekymret for at nordmenn ikke får i seg nok kjøtt er oppsiktsvekkende, for å si det mildt, tatt i betraktning all den oppsummerte forskningen og uttalelsene fra fagpanelene om at lavere kjøttinntak er positivt for den vestlige befolkningen. Det er ikke den første gangen at professorer fra tidligere Landbrukshøyskolen (blant annet Anna Haug og Birger Svihus), eller som det kalles nå, NMBU, kommet med utalelser som er i strid med konklusjoner til både norske helsemyndigheter og store internasjonale fagpaneler innen helse og ernæring. Det er viktig å bemerke at ingen av disse har bakgrunn innen menneskeernæring eller menneskehelse, mens de har bakgrunn innen husdyrfag og husdyrernæring.

Kjøtt er unødvendig i kosten, sier leder for Ernærignsrådet

Engelandsdal virker beskymret for at kutt i kjøttinntaket vil gå på bekostning av inntaket av proteiner, sink, jern og flere typer av B vitaminene. Sannheten er at kjøtt ikke er nødvendig for å sikre disse eller andre næringstoffer. Det finnes utallige gode kilder for disse stoffene fra planteriket, som for eksempel erter og bønner. Det er bortkastet å bruke disse som husdyrfôr – dette er jo sunt og næringsrikt menneskeføde!

Liv Elin Torheim, leder av Nasjonalt råd for ernæring, rettet opp feil i NTB-saken i ettertid:

«Dette er absolutt ikke noe å være bekymret over
Liv Elin Torheim er leder av Nasjonalt råd for ernæring, og hun mener at utspillet til Bjørg Egelandsdal bidrar til å forvirre, snarere enn å oppklare. – At nordmenn vil spise mindre kjøtt i 2016, det er absolutt ikke noe å være bekymret over.
Hun presiserer at Egelandsdal har rett i mye av det hun sier, som at det er mange viktige næringsstoffer i kjøtt. Hun mener derimot at det bare er tull at vi må spise kjøtt for å dekke behovet vårt for proteiner, det kan vi få gjennom andre typer mat.
– Kjøtt er først og fremst viktig for at vi skal få i oss nok jern. Dette er spesielt viktig for barn og unge jenter.
Dessuten er det ikke slik at anbefalingene om hvor mye kjøtt vi bør spise handler om et minimumskrav, slik Egelandsdal får det til å se ut som.
– Det stemmer ikke at kvinner spiser mindre kjøtt en vi burde! Så lenge man passer på å få i seg nok jern kan man fint leve sunt på vegetarkost.

Det finnes ikke noe minimumsanbefaling, heller ikke av norske helsemyndigheter, når det kommer til inntaket av kjøtt. Også når man har utelukket alle matvarer fra dyreriket, ikke bare kjøtt, men også egg, fisk og meieriprodukter, kan man fin få i seg nok protein, jern, sink o.a. Viser til norsk lærebok «Grunleggende ernæringslære (Jan Ivar Pedersen, Hanne Müller, Anette Hjartåker, Sigmund A. Anderssen, Utgivelsesår: 2012, 460 sider, 2. utgave, Bokmål, ISBN/EAN: 9788205426566 4):

«En allsidig sammensatt vegankost inneholder vanligvis tilstrekkelige mengder av vitaminer og mineralstoffer med unntak av vitamin B12 og vitamin D.»

FN vil økt satsing på belgvekster – 2016 er året for belgvekster!

FN har erklært 2016 for internasjonalt år for belgvekster, både av helse-, miljø- og bærekraftshensyn http://www.fao.org/pulses-2016/en/. I Norge kan vi øke dyrkning av erter og bønner med 40 ganger! Bønner og erter er et sunt og næringsrikt menneskeføde, og inneholder viktige aminosyrer, jern, sink, selen m.m. Les mer her

Mer fra: Kultur